«Utviklingen i landet siden militæret tok over har gjort det klart for oss at dersom vi blir i Myanmar, så må Telenor Myanmar aktivere overvåkningsutstyr – såkalt «intercept»-utstyr – til bruk av myndighetene i Myanmar», utdyper Telenor i en pressemelding onsdag.

«Telenor Myanmar Ltd. har jobbet aktivt for å forhindre en aktivering av utstyret, og har til nå ikke aktivert det og vil heller ikke aktivere det frivillig. Av hensyn til sikkerheten til våre ansatte har vi ikke anledning til å kommentere videre på de ordre Telenor Myanmar måtte få om å implementere overvåkningsutstyret utover denne oppdateringen», skriver Telenor videre i pressemeldingen.

«Mange føler seg nå sviktet»

Telenor hadde tirsdag et såkalt dialogmøte med representanter for det norske sivilsamfunnet om situasjonen i Myanmar. Konsernsjef Sigve Brekke orienterte på møtet, der også rådgiver Diego Alexander Foss fra Forum for utvikling og miljø (Forum) deltok. Forum består av rundt 50 norske organisasjoner som jobber for en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og økologisk bæreevne.

– Vi har forståelse for at Telenor står i en veldig vanskelig situasjon, der det ikke finnes noen enkle løsninger. Men vi står fortsatt på at Telenor må avvente et salg, og eventuelt stanse operasjonene i Myanmar, sier Foss.

– Vår oppfatning er at Telenor har hatt mye dialog, men at det har manglet akkurat i forbindelse med beslutningen om å selge fremfor å forbli eller stanse operasjoner i Myanmar.

Foss sier videre at forventningene til Telenor har vært særlig høye, og at selskapet har vært sett på som et fyrtårn for frihet og menneskerettigheter. Frykten er at nye eiere ikke vil leve opp til de samme høye standardene.

– Både kunder og ansatte har hatt stor tillit og høye forventninger til Telenor og nettopp derfor føler mange seg nå sviktet, sier Foss.

Foss mener Telenors søknad til myndighetene i Myanmar om godkjennelse til salg er prinsipielt problematisk, fordi det er med på å legitimere militærjuntaen i landet.

Styreleder i Burmakomiteen, professor Kristian Stokke i samfunnsgeografi, mener det beste vil være om Telenor blir i Myanmar.

– Telenors ledelse mener de må selge mobilselskapet i Myanmar da myndighetene i landet krevde å aktivere overvåkningsutstyr som militærjuntaen i Myanmar kan bruke. Det var den røde streken som gjorde at selskapet selger virksomheten til libanesiske M1 Group ifølge Telenors ledelse, sier Stokke.

Men kjøper vil få det samme kravet?

– Ja, det stemmer. Derfor var det heller ikke så mange interessenter som ville kjøpe selskapet. Prisen Telenor fikk for virksomheten i Myanmar var som om det var et brannskadesalg. Mitt syn er at det beste ville være om Telenor ble i Myanmar og opererte etisk og motsatte seg uakseptable krav fra militærdiktaturet. Hvis ikke det er mulig må Telenor selge seg ut, eller fryse virksomheten og vente på en politisk endring. Det er mange i Myanmar som mener det sistnevnte er bedre fremfor å selge nå, sier Stokke.

Tidligere i denne uken sa Stokke til DN «at militæret eller militær-tilknyttede aktører ønsker å forhindre salget til M1, fordi de har egne interesser i telekomsektoren, primært Mytel».

Kritikk mot salg

I juli ble det kjent at Telenor vil selge Telenor Myanmar for 105 millioner dollar, rundt 900 millioner kroner, til libanesiske M1 Group. Det skjer etter at militærjuntaen tok makten i landet gjennom et kupp i februar i år.

Telenor sendte den formelle søknaden om godkjennelse av salget først flere uker senere.

– Søknaden ble sendt inn siste uken i august. Vi jobber nå mot regulatorisk godkjennelse for salget av Telenor Myanmar, sier Jørgen C Arentz Rostrup, konserndirektør og Asia-sjef i Telenor Group til DN.

Konsernsjef Sigve Brekke i Telenor.
Konsernsjef Sigve Brekke i Telenor. (Foto: Aleksander Nordahl)

Kjøpet er foreløpig ikke godkjent av Myanmars departement for transport og kommunikasjon, som styres av juntaen. Dette er en prosess som fort kan ta opptil tre måneder, og i enkelte medier i Asia spekuleres det nå om militærjuntaen ikke vil godkjenne salget.

En rekke menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert salget, som de mener bare er en måte for Telenor å kvitte seg med et problem, mens folket i Myanmar blir kastet til ulvene.

Den svenske Burmakommittén skrev blant annet et åpent brev til Telenors styreleder Gunn Wærsted og toppsjef Sigve Brekke sist måned, der de ber Telenor avvente med et salg.

Nesten femti internasjonale menneskerettighets- og ytringsfrihetsorganisasjoner har skrevet under på brevet. Der hevdes det også at den libanesiske kjøperen M1 Group er en investor som ikke praktiserer åpenhet og som ikke har forpliktet seg til å respektere menneskerettighetene. Det påpekes også at selskapet har bånd til militærjuntaen i Myanmar.

Ville ikke kommentere saken

Det danske mediet Danwatch skrev i juli at Telenor skal ha blitt tvunget til å utlevere informasjon, som adresser og anropshistorikk, til militærregimet. De skrev samtidig at Telenor ikke hadde gitt etter for press til å gi myndighetene direkte tilgang til overvåkning av brukere.

– Vi har ikke anledning til å kommentere direktivene til myndighetene, sa informasjonssjef Tormod Sandstø i Telenor til NTB i juli.

Nå bekrefter altså Telenor at militærjuntaen krever å kunne overvåke mobiltrafikken, og at det er en av grunnene til at de vil selge seg ut av Myanmar.

Sanksjoner

– Overvåkningsutstyret det er snakk om i Myanmar, er gjenstand for både norske og internasjonale sanksjoner som gjør aktiveringen av dette utstyret uakseptabel for Telenor Group, skriver Telenor.

De legger til at det heller ikke er et juridisk rammeverk som sikrer selskapets kunder, ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og følger internasjonal lov i Myanmar i dag.

«Det vil derfor bryte med våre fundamentale verdier og standarder som selskap å aktivere dette utstyret», skriver Telenor.

Selskapet skriver videre at de av hensyn til sikkerheten til sine ansatte ikke har anledning til å si noe mer om ordrene Telenor Myanmar skulle få om å implementere overvåkningsutstyret.

Det norske selskapet understreker at de har jobbet aktivt for å forhindre en aktivering av utstyret, at de til nå ikke har aktivert det og at de heller ikke vil aktivere det frivillig.

«Telenor er dypt bekymret for den stadig verre sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen som har oppstått som følge av militærets maktovertagelse i Myanmar og hvordan det påvirker befolkningen i landet», skriver selskapet.

Telenor mener det er ikke lenger mulig for dem å opprettholde en tilstedeværelse i landet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.