Fredag for én uke siden kunne Telenor melde at myndighetene i militærdiktaturet Myanmar hadde gitt sin godkjennelse til selskapets salg av virksomheten i landet.

– Dette er uten sidestykke den mest krevende situasjonen Telenor noensinne har stått i. Men det vi er mest bekymret for, er befolkningen i Myanmar – det er vanskelig for oss som bor i et fredelig land å kunne fullstendig forstå hvor krevende og umulig situasjon landet befinner seg i nå, sa konsernsjef Sigve Brekke i Telenor da salget ble kjent.

Nå har Telenor mottatt deler av betalingen for salget, og har i tråd med kjøpsavtalen fått 50 millioner dollar, tilsvarende 450 millioner kroner, på sluttføringstidspunktet. I tillegg får Telenor 55 millioner dollar, eller 478 millioner kroner i avdrag over de neste fem årene.

Legger igjen to mrd.

Transaksjonen innebærer kun mindre endringer i egenkapitalen til Telenor Group, men medfører at akkumulerte tap på rundt 800 millioner kroner reklassifiseres til resultatregnskapet.

Transaksjonen medfører likevel en negativ kontantstrømseffekt på rundt 1,5 milliarder kroner for Telenor.

– I virksomheten i Myanmar ligger det igjen rundt to milliarder kroner. Dette får vi ikke med oss gjennom salget, og det er dette som er årsaken til den negative kontantstrømseffekten, noe vi har informert om i våre kvartalsfremleggelser siden salget ble annonsert i fjor. Disse tallene illustrerer at det finansielle på ingen måte har vært førende for salget av Telenor Myanmar, skriver kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus i Telenor Group i en epost.

Gry Rohde Nordhus er kommunikasjonsdirektør i Telenor Group.
Gry Rohde Nordhus er kommunikasjonsdirektør i Telenor Group. (Foto: Aleksander Nordahl)

Transaksjonen vil bli bokført i første kvartal.

Kjøperne

Kjøperen av mobilvirksomheten er libanesiske M1 Group, i samarbeid med Myanmar-selskapet SBP (Shwe Byain Phyu Group). Sistnevnte skal ha tette bånd til militærjuntaen i landet, ifølge lokale medier. Telenor har tidligere påpekt at selskapet ikke er sanksjonert.

I forbindelse med kjøpsprosessen, har M1 satt opp det Singapore-baserte selskapet Investcom som kjøper av Telenor Myanmar. Dette har Shwe Byain Phyu kjøpt 49 prosent av, ifølge Telenor, og etter avhending av virksomheten, vil Shwe Byain Phyu kjøpe ytterligere 31 prosent av selskapet av M1 Group.

– Betaler seg ut

Analytiker Frank Maaø i DNB Markets er ikke så opptatt av tapet på 800 millioner kroner.

– Det er en kun en regnskapsmessig effekt på resultatregnskapet av de akkumulerte valutaeffektene på egenkapitalen siden oppstart, som først blir bokført ved realisering – altså nå, skriver han i en epost til DN.

Maaø mener at det eneste realistiske valget Telenor hadde, var å selge virksomheten i Myanmar.

– Betaler Telenor for å komme seg ut av landet?

– Telenor betaler for å komme seg ut av Myanmar, totalt går det 1,5 milliarder kroner ut nå. Når det gjelder om de hadde hatt andre reelle alternativer enn å selge, så har mediebildet i Norge vært ikke bare ubalansert, men nærmest litt virkelighetsfjernt, etter min oppfatning. Det virker som mange tror at Telenor ved å ikke selge kunne hindre et av verdens mest brutale regimer i å få tilgang til brukerdata.

Hvorvidt Telenor bare kunne ha lagt ned virksomheten i Myanmar og kommet seg ut, svarer Maaø følgende:

– I et normalt tilfelle kunne man så klart lagt ned; men her har det vært mange hensyn å ta, både til arbeidsplasser hos partnere og ansatte, men fremfor alt til sikkerheten. Hele nettverket og alt ville jo stått der, så med mindre man saboterte det – ville det kunne gjenåpnes igjen, slik vi nå ser at skjer med vestlige virksomheter i Russland, som bare åpner dørene igjen med nytt og litt modifisert navn.

Personvern-kritikk

Telenor har fått kritikk fra aktivister og menneskerettighetsforkjempere, som blant annet frykter at militærjuntaen etter salget får tilgang til personlige og sensitive opplysninger som kan brukes til overvåkning og forfølgelse av opposisjonelle og aktivister.

Telenor har tidligere vært åpne om at selskapet ble pålagt av myndighetene å lagre kundedata. Flere frykter nå hvordan en ny eier vil påvirke personvernet til de mange millioner kundene i Myanmar.

På spørsmål om hvordan kundenes sikkerhet vil bli ivaretatt nå, har Brekke tidligere svart følgende:

– Ansvaret for kundenes sikkerhet ligger hos militæret. Hvordan nye eiere vil håndtere dette, vet vi ikke og har ikke ansvaret for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.