Tidligere i høst ble det kjent at Telenor for første gang på mange år vurderer å gå inn i et nytt marked i Asia, nemlig Filippinene. Et land som ledes av den omdiskuterte og frittalende presidenten Rodrigo Duterte.
Amnesty International ber Telenor trå varsomt dersom selskapet etablerer seg i Filippinene.
– Telenor er nødt til å ta en stor risiko dersom selskapet blir operatør i landet. Filippinene har en president med en holdning som er mildt sagt skremmende og som gir politiet lov til å drive heksejakt på personer som mistenkes å drive med narkotika, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i menneskerettsorganisasjonen.
«Er ikke et enkelt land»
Ifølge Amnesty har flere enn 7000 mennesker blitt drept i president Dutertes krig mot narkotika etter at han kom til makten i 2016.
– Filippinene er ikke et enkelt land å være mobiloperatør i, hvor kontroll av komunikasjonsverktøy kan misbrukes til undertrykking og overvåkning av regimekritikere.
Ifølge Telenor-sjef Sigve Brekke er det fortsatt helt i det blå hva konklusjonen vil bli.
– I praksis studerer vi markedet for å se hva som er mulighetene våre for å skape vekst. Det andre er at vi studerer de regulatoriske rammebetingelsene, sier Brekke.
Etter salget av mobilselskaper i Ungarn, Bulgaria, Serbia og Montenegro tidligere i år, sitter Telenor på en stor pengesekk. Ved utgangen av september hadde selskapet en fri kontantstrøm på 26,5 milliarder kroner før utbetaling av ekstraordinært utbytte i høst, og selskapet ser etter eventuelle nye muligheter i Asia og i Norden.
Deler ut lisens
De filippinske myndighetene planlegger å utstede en tredje mobillisens i landet. Fristen for å levere inn bud er satt til 5. november. Filippinene har i dag to mobiloperatører.
– Det er et typisk kontantkortmarked hvor databruken ikke er tatt helt av. Det er grunnen til at vi ser på det, sier Brekke.
Filippinene tillater per i dag kun 40 prosent eierskap til utlendinger, men gitt de erfaringene Telenor har hatt blant annet i Vimpelcom, gjør at selskapet ønsker full kontroll om det går inn i nye land.
– Lærdommen vår er at vil du operere med vår standard i disse markedene, må du ha operasjonell kontroll. Vi har gjort det klart at dette er et marked vi ikke kan operere i dersom vi ikke har full operasjonell kontroll, sier Brekke.
– Filippinene har et spesielt styresett. Er Telenor kritisk til å gå inn i landet av menneskerettighetsmessige årsaker?
– Nei. I krevende markeder som Myanmar og Bangladesh har vi også den type utfordringer. Så lenge vi får lov til å gjøre ting på vår måte, så mener vi at vi kan gjøre en forskjell.
– Men hvor går grensen for Telenor, er det Nord-Korea?
– Vi ser ikke på Nord-Korea. Umulig å svare på fordi det henger sammen med en rekke makro- og forretningsmessige hensyn, sier Brekke.
I 2010 var Telenor storeier i Vimpelcom. Da kjøpte Vimpelcom det egyptisk-eide selskapet Orascom. Sistnevnte selskap hadde mobilvirksomhet i Nord-Korea. Da fikk Telenor fjernet virksomheten i det lukkede kommunistiske regimet fra oppkjøpet.
Sjekker Indonesia
Telenor-sjefen viser til at selskapet etter mange år i ulike markeder i Asia har oppnådd en viss respekt for sin mangeårige tilstedeværelse.
– Vi er nå den eneste operatøren i Asia med vestlig eierskap, sier Brekke.
Telenor har i dag virksomhet i Bangladesh, Malaysia, Thailand, Myanmar og Pakistan, land med mer enn 510 millioner innbyggere til sammen. Filippinene har rundt 105 millioner innbygger og har en av de raskest økende befolkningene i verden. Blant landene i Asia Telenor har vurdert å gå inn i, er Indonesia.
– Vi har vurdert Indonesia flere ganger, men der har vi ikke funnet den rette inngangsmuligheten, sier Brekke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
