Myanmar er blitt et mareritt for Telenor. Selskapet har nedskrevet hele sin investering i landet etter at landets generaler tok over makten i Myanmar gjennom et kupp, og forsøkt å selge virksomheten til et libanesisk selskap.

Telenors hodepine er å komme seg ut av landet på en ordentlig måte, uten at selskapets 18 millioner kunder eller ansatte blir skadelidende.

I tillegg til problemene i selve landet, varsler selskapet mandag at det må gi nye svar om investeringen i Myanmar, denne gang for OECD – den internasjonale økonomiske samarbeidsorganisasjonen for rike land.

OECDs norske kontaktpunkt melder nemlig at organisasjonen vil se nærmere på Telenor i Myanmar etter at en gruppe på 474 Myanmar-baserte sivilsamfunnsorganisasjoner har klaget inn selskapet. Klagerne mener at Telenor ikke har fulgt OECDs retningslinjer ved salget av mobilselskap.

Konkret er det tre punkter de mange hundre organisasjonene mener er brutt.

  • Risikobaserte aktsomhetsvurderinger, altså at Telenor ikke har tatt tilstrekkelig hensynet til risikoen i Myanmar når det har satset i landet.
  • Interessentdialog, altså dialogen med ulike organisasjoner og samfunnsliv.
  • Åpenhet i forbindelse med Telenors uttrekk fra Myanmar, altså at selskapet ikke har informert godt nok når det nå kaster kortene og trekker seg ut av landet.

I sitt foreløpige svar viste Telenor til at de fortsatt forplikter seg til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

– Vi deler klagernes bekymring over den alvorlige situasjonen Myanmar befinner seg i, men er uenig i kritikken rettet mot Telenor i klagen, sier informasjonssjef Tormod Sandstø i Telenor i en epost.

– Vi har hele veien uttrykt åpenhet for dialog med klagerne, og vi støtter OECD-kontaktpunktet med fakta og klargjøringer i saken, sier han.

I mandagens melding fra Telenor viser selskapet til at det er militærjuntaens kupp som er årsaken til klagen som er rettet til OECD, og at selskapet ikke kan lastes for det.

«Telenor som selskap kan ikke holdes ansvarlig for konsekvensene av en militær maktovertagelse».

I meldingen mandag gjentar Telenor at selskapet ikke frivillig vil aktivere overvåkningsutstyr som militærjuntaen i Myanmar kan bruke.

«Som nevnt 15. september, er aktivering av slikt utstyr uakseptabelt for Telenor Group, og Telenor vil ikke aktivere det frivillig».

«Ikke rettslig bindende»

– Vi har besluttet å ta klagen opp til behandling i Kontaktpunktet. Saken vil bli behandlet i løpet av høsten. Det er en ikke rettslig-prosess, og den er derved ikke rettslig bindende, sier Frode Elgesem, som er leder av Kontaktpunktet.

Han er også dommer i Borgarting lagmannsrett.

Kontaktpunktet skal gi råd og øke bevisstheten til OECD-reglene for multinasjonale selskaper. Det er et faglig, upartisk råd, der medlemmene utnevnes av Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, etter forslag fra NHO, LO og sivilsamfunnet.

– Vi tilbyr at parter etablerer dialog og bistår eventuelt i megling, sier Elgesem.

Et eksempel på at Kontaktpunktets råd ble tatt til følge, skjedde i sommer da en sveitsisk investor i Fosen Vind forpliktet seg til å respektere urfolks rettigheter etter at Sveits’ kontaktpunkt inviterte partene til megling.

Kontaktpunktets sekretariat er underlagt Utenriksdepartementet.

«Klage er berettiget»

– Dette bekrefter at det er problemer med Telenors salg av mobilvirksomheten i Myanmar, og at sivilsamfunnets klage er berettiget, sier styreleder Kristian Stokke i Burmakomiteen.

Han legger til at staten, ved Næringsdepartementet som eier 54 prosent av Telenor, må ta saken på alvor.

Kristian Stokke
Kristian Stokke (Foto: Jo Straube)

– Næringsministeren bør komme på banen og eventuelt stoppe Telenors salg i Myanmar, sier Stokke.

Næringsdepartementet mener det er Telenor som skal håndtere saken.

– Det er Telenors styre og ledelse som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, inkludert vurderinger og beslutninger knyttet til salget av virksomheten i Myanmar. Vi registrerer at Kontaktpunktet har valgt å ta klagen knyttet til Telenors håndtering av salget opp til videre behandling, og eventuelle spørsmål knyttet til saken bør enten rettes til selskapet eller Kontaktpunktet, skriver kommunikasjonsrådgiver Tore Becker i Næringsdepartementet i en epost.

Milliardtap etter salg

Telenor solgte 8. juli mobilvirksomheten i Myanmar til libanesiske M1 Group for 105 millioner dollar, eller rundt 900 millioner kroner. Salget skjedde fire måneder etter et militærkupp. Det er rapportert i mediene at flere hundre skal være drept etter kuppet, blant annet i forbindelse med demonstrasjoner, mens militæret selv opererer med langt lavere dødstall.

Juntaen i landet har ennå ikke godkjent salget av Telenor Myanmar, og ifølge bransjekilder har militæret gitt sterke signaler om at transaksjonen ikke kommer til å bli godkjent. Årsaken til det skal blant annet være bekymring rundt korrupsjonsanklager knyttet til det libanesiske M1 Group, ifølge avisen Nikkei Asia.

Siden oppstarten har Telenor skutt inn 5,3 milliarder kroner i Myanmar. På få år ble virksomheten svært lønnsom, og totalt har Telenor Myanmar delt ut om lag 3,2 milliarder i utbytte. I vinter skrev selskapet ned verdien i Myanmar til null etter at militæret tok over makten. Salget til libanesiske M1 Group innebærer et tap på 1,2 milliarder kroner for Telenor.

Telenor skriver i meldingen i dag at selskapet har tatt hensyn til menneskerettighetene, inkludert ansatte, kunder, distributører, leverandører og partnere i Myanmar.

«Folket i Myanmar står ikke bare overfor alvorlige menneskerettighetsbrudd, men også en raskt sviktende økonomi sammen med en forverret helse- og sikkerhetssituasjon. Det bredere menneskerettighetsperspektivet er viktig for oss i Telenor og er blitt diskutert på alle nivåer i selskapet siden 1. februar», skriver Telenor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.