I juli ble det kjent at Telenor selger hele sin virksomhet i Myanmar til libanesiske M1 Group – fire måneder etter militærkuppet i landet. Prisen var omtrent 900 millioner kroner.

Én av årsakene var at Telenor ikke kan gå med på å følge juntaens pålegg om avlytting og overvåkning av kundene.

Men: militærjuntaen har ennå ikke godkjent salget.

Financial Times-søsteren Nikkei har tidligere meldt at juntaen har signalisert at den ikke vil godkjenne salget, og nå forteller kilder til Financial Times at juntaen har surnet på salget, og ønsker et salg til Myanmar-kontrollerte selskaper.

– Alle vet at militæret har bestemt seg for å stoppe salget, men de har ennå ikke gått ut med det. Telenor vet dette, og ser derfor på alternativer, sier en ikke-navngitt bransjekilde til FT.

Demokratiseringsaktivister, samfunnsaktører og menneskerettighetsforkjempere har ikke vært fornøyd med salget til M1, og frykter blant annet for at juntaen får tilgang til personlige og sensitive opplysninger.

En annen kilde forteller til Financial Times at det i de siste ukene har vært tydelig at juntaen planlegger å avslå salgssøknaden.

– Sakens kjerne er at regjeringen ikke er komfortabel med at M1 er majoritetseier, sier vedkommende.

Også nyhetsbyrået Reuters skriver at salgsprosessen har stoppet opp, og at juntaen presser på for at en lokal aktør i hvert fall er med i å overta Telenor Myanmar. M1 skal være i samtaler med minste én lokal aktør om et samarbeid: olje- og edelstensgruveselskapet Shew Byain Phyu-gruppen. Også andre skal være interessert, ifølge byrået.

Financial Times trekker frem Telenor-partner Yoma Group som en mulig kjøper, da de to selskapene har samarbeidet om betalingstjenesten Wave Money. Yoma ønsker ikke å svare på om dette stemmer, men legger til at selskapet har et vennskapelig forhold til den norske telegiganten.

Representanter for militærregimet har hverken besvart FTs eller Reuters henvendelser. Til FT sier Telenor at selskapet fortsatt venter på respons fra myndighetene i Myanmar.

Telenor endrer litt på ordlyden når selskapet svarer DN.

- Telenor venter fortsatt på formelt svar på søknaden fra myndighetene i Myanmar, sier Tormod Sandstø, informasjonssjef i Telenor.

– Ingen signaler

I forbindelse med kvartalstallene fra Telenor, opplyste konsernsjef Sigve Brekke at Telenor fortsatt har 17 millioner kunder i landet, og over 700 ansatte. Omsetningen for Telenor Myanmar endte på 1,4 milliarder kroner i tredje kvartal, men er ikke inkludert i det totalresultatet, da alle verdier i virksomheten er skrevet ned.

Da sa han at selskapet ikke visste når en myndighetsgodkjenning kom på plass.

– Vi har ikke fått noen nye signaler. Vi har vært i dialog med regulatoren siden vi sendte inn vår søknad, og vi har gitt tilleggsopplysninger. Men vi vet ikke når vi får svaret, sier konsernsjefen.

– Hva slags alternativer ser dere at dere står overfor dersom de ikke godkjenner salget til Mi1 Group?

– Nei, det vil jeg ikke spekulere i. Vi håper inderlig at de godkjenner det M1-salget. Vi mener at vi har lagt inn en god søknad som myndighetene ba oss gjøre, svarte han, og la til at myndighetene har gitt klar beskjed «om at de ønsket at operasjonen skulle fortsette med ny eier».

Forbud

Juntaen har pålagt landsomfattende og regionale nedstengninger av mobildata, noe som gjør det vanskeligere for aktivister å organisere protester. Den ga også en hemmelig ordre i juli som begrenser utenlandske telekom-ledere fra å forlate landet uten tillatelse, skriver Reuters.

Kort tid etter dette, hindret juntaen en utenlandsk Telenor Myanmar-sjef fra å reise fra flyplassen i Yangon, skriver Reuters, med henvisning til to ikke-navngitte kilder. Telenor ønsker ikke å kommentere dette, under henvisning til hensynet til ansattes sikkerhet.

Juntaens representanter har på sin side sagt at Telenors sjefer er blitt bedt om ikke å forlate landet mens den regulatoriske prosessen foregår.

– Av hensyn til sikkerheten til våre ansatte har vi dessverre ikke mulighet til å gå inn på spesifikke direktiver fra myndighetene, har Telenor-sjef Sigve Brekke sagt.

Telenor ønsker heller ikke å kommentere situasjonen for sine ansatte og toppledere i Myanmar.

«Ønsker å få full kontroll»

Styreleder Kristian Stokke i Burmakomiteen er ikke overrasket over at juntaen vil ha med lokale eiere.

– For Telenor var nok M1 Group var nok det minst dårlige av flere dårlige alternativer, sier styreleder Kristian Stokke i Burmakomiteen.
– For Telenor var nok M1 Group var nok det minst dårlige av flere dårlige alternativer, sier styreleder Kristian Stokke i Burmakomiteen. (Foto: Jo Straube)

– Det er jo som forventet. Militærjuntaen i landet vil holde Telenors mobilsalg tilbake slik at utfallet til slutt blir at Telenor ikke får solgt virksomheten til M1 Group. Spørsmålet nå er hva som skjer dersom Telenor må fortsette å drive mobilselskapet i landet under vilkår og betingelser som juntaen krever og som Telenors ledelse har sagt at de ikke vil akseptere, som utlevering av data installering av overvåkningsprogram i nettet, sier Stokke.

Han legger til at i Telenor i teorien kan fortsette mobilvirksomheten i Myanmar, men de vil sannsynligvis prøve å finne nye kjøpere.

– For Telenor var nok M1 Group det minst dårlige av flere dårlige alternativer. Jeg mener at militærjuntaen ønsker å få full kontroll over telekomsektoren i landet, og det som skjer nå peker i retning av at Telenor Myanmar vil komme under militær kontroll. Det er den rettingen det går nå, enten ved at det overtas av et militærets eget selskap eller selges til lokale investorer med nære bånd til militæret, sier Stokke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.