Redde, sinte og numne på en gang prøver Paris' innbyggere å få det uforståelige til å gi mening. Og lurer på når de vil føle seg trygge i sin egen by igjen.
– I går var det krig i Paris, sier Sylvie Flendere.
Hun har bodd i gata bak konsertarenaen Le Bataclan i 40 år. Det er ofte ståkete kvelder med god stemning i gatene. Fredag kveld sto hun i vinduet og så mennesker med blodige klær flykte i panikk.
– Det er vanskelig å finne ordene. Paris er en annerledes by i dag enn i går, sier hun.
Sirenene lyder fortsatt med jevne mellomrom i gatene. Tungt væpnet politi patruljerer. Det er satt opp en rekke sperringer. Folk blir bedt om å holde seg inne.
Det begynner likevel å bli mange stearinlys, blomster og minnekort på Place de la Republique, like ved flere av stedene som kom under angrep fredag kveld. Noen staver PARIS med telys. Men hver gang for mange mennesker stiller seg sammen, bryter politiet inn.
– Vi vil ikke ha folkeansamlinger, lyder beskjeden. Myndighetene har lagt ned forbud mot alle slags offentlige samlinger og demonstrasjoner fram til torsdag.
Byen er fortsatt i helspenn.
Skremmende
Alle har angrepene mot satiremagasinet Charlie Hebdo og andre mål i januar friskt i minne.
– Forrige gang hadde terroristene et klart mål. Nå bare skjøt de mot alt og alle. Det gjør det nesten enda mer skremmende, sier arkitekten Alexandre ved politisperringen mot Bataclan.
– Hvor er vi trygge? Hvor er vi utrygge? Det er umulig å vite hvor det skjer neste gang. Og det er jo sånn de skaper redsel hos folk, sier venninnen Nicole og må flere ganger tørke tårer fra kinnene når hun vandrer rundt i nabolaget sitt.
Det var mange mennesker ute i den franske hovedstaden fredag kveld. Det var fotballkamp, det var konsert, det var mildvær og det var helgestart.
– Restaurantene var fulle. Det var god stemning. Og så begynner det å smelle. Bang, bang, bang. Og det er skyting rett bak huset vårt. Fem døde rett bak huset vårt, forteller Nicole, som er musiker.
Trodde det var fyrverkeri
Den 28 år gamle journalisten Suzan Yücel satt utenfor en bar over gata for restauranten Le Petit Cambodge ved Place de la Republique. Noen andre tok det siste bordet på restauranten rett før henne, så hun hadde fått beskjed om å vente ti minutter.
– Så hørte jeg smell, smell, smell bak meg og trodde først det var fyrverkeri. Jeg tenkte ikke engang på at det kunne være skyting. Men så begynte alle å løpe. Jeg braste rett inn i en stolpe, noen grep tak i meg og skrek «løp!».
Hun så ikke hva som skjedde, hørte bare kaoset hun flyktet fra. Det tok tid før hun helt skjønte alvoret.
– Vi satte oss på en annen restaurant for å roe oss ned, noen skrudde på nyhetene, og jeg tenkte «herregud, vi overlevde faktisk det der».
Utrygg
– Det var rop og skrik, skyting, sirener og panikk. Dette er gata mi. Jeg har bodd her hele livet. Men det føles ikke trygt lenger, sier 26 år gamle Leila om hva hun så like utenfor leiligheten sin fredag kveld.
– Jeg tør ikke gå på jobb i dag, sier hun.
Andre NTB snakker med, er opptatt av å ta gatene tilbake. Flere trosser oppfordringen om å holde seg inne. Tross politiets advarsler fortsetter det å dukke opp lys på Republique.
– Jeg vil ikke være redd. Om vi er redde, vinner de. Og det vil jeg ikke. Dette er min by, sier Flendere og lufter hunden sin vanlig.
– Nei, jeg har ikke tenkt å flytte, sier en mann som oppgir navnet som Inci, og bærer sine bagetter hjem til leiligheten like ved Bataclan.
– Det var viktig for meg å komme meg ut i dag. Vi må fortsette å leve, sier Yücel.
Les også: Reitan ruller ut ny matkjede
- Den kraftige prisveksten fortsetter
Se DNTV: HVem visste hva når?
