"Jo dyrere utstyr, jo bedre kvalitet." Dette stemmer på mye, men ikke når det kommer til løpesko, slår flere undersøkelser fast.

- Jo mer du betaler, jo mer unødvendige tekniske greier får du, sier maratonløper Sharon Tanenbaum til The New York Times.

Selv sverger hun til et par Champion-sko til 25 dollar.

I 2009 ble det solgt løpesko for rekordhøye 2,36 milliarder dollar - 60 prosent mer enn i 1999. Men noen av de pengene kunne godt vært spart:

I 2007 testet skotske forskere løpesko på tre prisnivåer, fra 80 til 150 dollar. Konklusjon: De billigste og nest-billigste skoene av samme merke var minst like bra for løpeføttene som de dyreste. Av og til var de billigere modellene til og med bedre.

Fancy løpesko verre?
- Oppfatningen er at jo mer du betaler, jo bedre sko får du. Men det viste ikke vår undersøkelse, sier Rami J. Abboud, direktør ved Institute of Motion Analysis and Research på University of Dundee i Skottland, til NYTimes.

Han og kollegene har akkurat gjennomført en lignende studie, som ennå ikke er publisert. Resultatene er nær identiske med de skotske funnene fra 2007.

Noen eksperter mener til og med at fancy løpesko med mye innebygd teknikk lettere fører til skader, siden mange løpere har en tendens til å være mindre forsiktige og overdrive egne ferdigheter når de vet at skoene har svært god demping.

Vil du løpe bra og trygt, tenk passform først og pris til slutt, er amerikanske eksperters råd.

- Styr unna det billigste
Daglig leder i Löplabbet, Thor Fauske, er enig i at de dyreste skoene ikke nødvendigvis er best. Men styr unna de aller rimeligste modellene, anbefaler han.

- Hva som er "billig" og "dyrt" er et definisjonsspørsmål, og løpesko er billigere i USA enn i Norge. Men sko i Norge mellom 200 og 500 kroner (veiledende pris) er ikke veldig teknisk avanserte - og de bør man holde seg unna. Når man kommer opp i prisklassen 700-800 og opp til 2.000 kroner, da snakker vi mer og mer tekniske sko, sier han.

- Hva er forskjellen på løpesko til 1.000 og 2.000 kroner?

- De dyreste løpeskoene har mer teknologi og støtdemping i mellomsålen. Er du en liten og lett jente kan du fint klare deg med en sko til rundt 1.000 kroner, de mest avanserte løperne kan til og med løpe barfot fordi kroppen deres er vant til tøffe belastninger, mens en nybegynner som er stor og tung trenger en robust og holdbar såle - og dermed dyrere løpesko, sier Thor Fauske.

Han tror derimot ikke det er slik at fancy og rådyre løpesko lettere fører til skader.

- Nei, det tviler jeg på. Den største skaderisikoen oppstår ved endring i treningsrutiner, enten overgang fra terreng til asfalt, fra tredemølle til løping ute, eller fra gamle til nye sko. Derfor bør du alltid være litt forsiktig når du begynner med noe nytt. La kroppen venne seg til belastningen før du blir altfor ivrig, sier han.

Tunge trenger dyrere sko
Hva bør man tenke på når man skal kjøpe seg nye løpesko?

- Er du liten og lett, stor og tung, nybegynner eller avansert? Hvor ofte skal du trene? Hvor skal du løpe: På asfalt, i terrenget, på bane eller på tredemølle? Skoene må passe til størrelsen din og bruksområdet ditt - men du bør også finne riktig passform. Halvparten overpronerer, 40 prosent normalpronerer og 10 prosent underpronerer. Be om hjelp i spesialforretninger for å finne ut hva du trenger, oppfordrer Fauske.

Kroppsvekt, steg, underlag og skotype avgjør hvor lenge en sko varer. Tommelfingerregelen for mengdetreningssko er 1250-1500 kilometer, snaut et år med en times løping tre ganger i uken, skriver Löplabbet på sine nettsider.

Les også: - Kom i gang med høsttreningen

Enormt treningspress på finansfolk

Spurt deg i toppform (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.