Ståle Wadsworth var besatt av å være stor og sterk. I slutten av tenårene ble han fristet til å prøve anabole steroider for å få enda bedre treningseffekt og se enda større og sterkere ut. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert.
- Jeg led nok av megareksi, sier han til DN Aktiv.
Psykologspesialist og doktor i psykologi Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen og Korus Bergen Bergensklinikkene leder nå et forskningsprosjekt som blant annet tar for seg temaer som treningsavhengighet, kroppsopptatthet, megareksi (hyppig, overdreven og tvangsmessig hang til kroppsbygging og ønske om å bli større og sterkere) og tanoreksi (overdreven og tvangsmessig soling for å bli brun).
- Vi har grunn til å tro at stadig flere lider av det som på folkemunne omtales som megareksi og fagfolk omtaler som en kroppsbildeforstyrrelse. Der er hovedsakelig unge menn som rammes. Kroppshysteriet i samfunnet vårt har mer eller mindre tatt helt av, og når det er så stort fokus på trening og det å ha en "perfekt" kropp, kan det bidra til at flere utvikler en kroppsbildeforstyrrelse. Det ønsker å finne ut mer om, sier Schou Andreassen.
Hjertet sa stopp
Ståle Wadsworth begynte å løfte vekter i ung alder og var en ivrig kampsportutøver. Da han gikk på videregående, så han jevnaldrende gutter som gikk på anabole steroider og hadde fått godt synlige resultater. Da ble han fristet til selv å prøve snarveien.
- Jeg hadde alltid trent for å bli større og sterkere. Plutselig kom resultatene kjapt. Jeg trente steinhardt og ble større og større. Dét ga en enorm motivasjon til å fortsette med steroidene. Livet dreide seg kun om trening, dop og mat i enkelte perioder. Jeg ble så selvsentrert. Fikk jeg ikke gått på trening, fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet og følte at jeg forfalt, forteller han.
Slik fortsatte det i år etter år. Ståle trente - og tok prestasjonsfremmende dop. Han så ingen faresignaler. Men én dag sa det stopp. Hjertet hans tålte ikke mer av hardkjøret og anabole steroider.
Året var 2002. Han var 27 år og i full gang med en økt på treningssenteret. Plutselig stikker det til i brystet hans. Han fortsetter å trene. Men så blir det for ille, han kaldsvetter og kaster opp og har store smerter.
- Tålte ikke mer
Ambulansen kommer, han får morfin og blir kjørt til Ullevål sykehus. Der blir han liggende i én måned.
- Jeg hadde fått hjerteinfarkt. Hjertet mitt tålte ikke mer av det jeg drev på med. Men det var dét som måtte til for å få meg til å våkne, ellers hadde jeg sikkert misbrukt anabole steroider den dag i dag. Jeg måtte endre livet mitt. Hjertet mitt var delvis ødelagt, og legene ga meg beskjed om at jeg aldri kunne trene igjen. Ikke annet enn det jeg ser på som "pingletrening". Tøft å høre, for det var jo treningen jeg levde for, forteller Ståle Wadsworth.
Han blir aldri helt frisk. Ståle må gå på hjertemedisiner resten av livet. I dag trener han ikke i det hele tatt.
- Enormt kroppspress
- Jeg kan jo ikke løfte tungt, og det var det jeg likte å gjøre. Da er det vanskelig å motivere seg, for jeg har mye mer lyst til å holde på med tøff vekttrening enn å gå på tredemølla, bemerker han.
Ståle slet psykisk i flere måneder etter den dramatiske hendelsen. Det var først da Uteseksjonen tok kontakt med ham fordi de trengte hjelp til en brosjyre om anabole steroider, at han begynte å se fremover. Nå driver 36-åringen nettsiden Steroider.net og holder foredrag om temaet.
- Jeg får spørsmål fra gutter helt ned i 13-årsalderen som har testet ut anabole steroider. Det er så mye sykt der ute. Men med det kroppspresset vi ser i samfunnet vårt er det lett å bli hekta, for steroider gir så synlige resultater på kort tid. Men urovekkende få får med seg hvilke alvorlige bivirkninger langvarig steroidmisbruk kan gi, og det er der jeg ønsker å bidra, sier han.
- Har man først bestemt seg for å prøve dette, så gjør man det uansett. Man skremmer ikke noen fra å gjøre det. Det som nytter er å gi faktainformasjon - riktig faktainformasjon. For det er utrolig hvor mye "fakta" som ligger ute på nettet, "fakta" som overhodet ikke stemmer.
- Gjør alt for å øke muskelmassen
Cecilie Schou Andreassen understreker at de ikke har noen funn fra undersøkelsen ennå. Derfor vet man heller ikke hvor stor sammenhengen er mellom megareksi og bruk av anabole androgene steroider (mannlige kjønnshormoner). Ståle Wadsworth er imidlertid overbevist om at sammenhengen er stor.
- Men det er ikke usannsynlig at megarektikeren går ekstremt til verks for å oppnå økt muskelmasse. Bruk av midler eller metoder som direkte eller indirekte er egnet for å øke prestasjonsevnen på en kunstig måte, altså doping, appellerer nok derfor til megarektikeren, sier Schou Andreassen.
- De som lider av megareksi gjør gjerne alt i sin makt for å øke muskelmassen. De har et forvrengt kroppsbilde og ofte dårlig selvbilde: Når de ser seg i speilet, synes de at de ser "små", "utrente" og "svake" ut, selv om de kan ha store muskler. Det blir akkurat som en anorektisk jente ser en tykk jente i speilet, uansett hvor tynn hun er, legger hun til.
Omvendt anoreksi
Hun forklarer at megareksi ofte refereres til som en slags omvendt anoreksi.
- Er det noen klare tegn på at noen lider av megareksi?
- Mange kan se sunne og trente og helt normale ut, så det er ikke alltid så synlig for omgivelsene. Men hvis man bruker overdrevent mye tid på å trene, ofte flere ganger om dagen, og har overdrevent store muskler, bør man være på vakt. Megarektikere ønsker gjerne full kontroll over metabolismen, og har derav ofte et svært rigid spisemønster og strenge dietter som de følger slavisk, sier Cecilie Schou Andreassen.
- Noen trekker seg også tilbake sosialt og "gjemmer" seg i store klær, sier hun.
Søk hjelp!
- Hvordan kommer man seg ut av dette?
- Det kan være vanskelig å takle alene, så man kan ta det opp med legen sin. Dersom man ikke klarer å ta grep selv, kan man hos psykolog få hjelp til å endre og regulere trenings- og ernæringsvaner, kroppsoppfatning og selvbilde. Man må gjerne tåle å miste muskelmasse, og det kan være en tøff overgang. Målet er å få det bedre med seg selv, samt opprette sunne og helsepromoterende trenings- og spisevaner, bemerker Schou Andreassen.
Å skifte miljø kan noen ganger også være lurt og nødvendig for å oppnå ønsket atferdsendring, peker hun på.
Er du treningsavhengig? Test deg selv her
Ståle Wadsworth hadde ikke noe valg: Hjertet hans tvang ham til å endre livsstil.
- Mange vil nok trenge både psykolog og medisinsk hjelp for å komme seg på rett spor. Når du slutter med anabole steroider vil du bli deprimert en periode på grunn av lite testosteron i kroppen, så det er viktig å bli fulgt opp profesjonelt, sier han.
Les også: Skal jakte treningsdoperne
- Dopmarkedet er verre enn narkotikamarkedet
Gikk på en kjempesmell (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.