Gode fotballspillere har trent og spilt mye fotball som barn.

– Men det som kjennetegner spillerne som tar steget opp til landslagsnivå, er større involvering i den uorganiserte løkkefotballen sammenlignet med dem som forblir på kretslagsnivå, sier doktorgradsstipendiat Martin K. Erikstad ved Universitetet i Agder.

Han er hovedmannen bak studien på talentutvikling i barnefotballen, som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Sports Sciences.

– Dette kan tyde på at det å være mye med på løkke- eller gatefotball i barneårene, legger et godt grunnlag for at man senere involverer seg i mer bevisst, målrettet trening for å bli bedre, fortsetter han.

Professor Jean Côté ved Queens University i Canada, som står bak en rekke studier om talentutvikling i barneidretten, støtter Erikstads funn. Han mener at lek og uorganisert aktivitet er et uhyre viktig grunnlag for senere talentutvikling.

– Det er ikke slik at jo tidligere man starter i organisert idrett, jo bedre blir man som voksen utøver. Det er forskningen helt tydelig på, sier han.

Gjør ting for alvorlig

Etter at 17-årige Jakob Ingebrigtsen i august overrasket en helt friidrettsverden med å ble dobbel gullvinner, både på 1500m og 5000m, har debatten rast om hvilke treningsregimer for barne- og ungdomsidretten som vil gi best resultater på seniornivå. Til det har Côté et tydelig svar til foreldretrenere der ute:

– Selv om det er fullt mulig å nå toppen ved å drive et seriøst, spisset regime allerede fra barnealder, er det altså lite som tyder på at tidlig spesialisering vil utvikle flere og bedre utøvere om det overføres til massene. Det øker sjansen for at utøverne mister motivasjonen, går lei og slutter lenge før de kunne nådd toppen. Legg heller til rette for at de kan prøve forskjellige aktiviteter, og deretter kan de spesialisere seg, sier kanadieren som nylig deltok på en konferanse om talentutvikling i barneidretten arrangert av Olympiatoppen Sør og Universitetet i Agder.

– Jeg har alltid strebet etter å se alle spillerne, sier Alf Ingve Berntsen som i mange år har trent barn og unge på fotballbanen.
– Jeg har alltid strebet etter å se alle spillerne, sier Alf Ingve Berntsen som i mange år har trent barn og unge på fotballbanen. (Foto: Marie von Krogh)

I utsagnet ligger det også et annet budskap: Unngå å ha for store ambisjoner med treningene. Lag lavterskeltilbud uten å overdrive antallet treninger, og vær forsiktig med å stille krav til oppmøte eller ferdighetsnivå. Man bør heller ikke bruke mye tid på kjedelig drill eller teknikkterping.

– En typisk feil er å gjøre ting alvorlig altfor tidlig. Man tror liksom man må lage et proft tilbud til barna, og kopierer kanskje opplegg fra profesjonelle utøvere. Men det er en uheldig måte å organisere idretten på, i barneårene bør man ha størst fokus på lek, glede og det å like aktivitetene man driver med. Jobb med barnas motivasjon, slik at de får lyst til å være på treningen og komme tilbake.

«Se hver enkelt

En som har klart nettopp det, er far, lærer og trener Alf Ingve Berntsen. Da tvillingene hans var syv år, stilte han som foreldretrener. Guttelaget fra Bryne hadde da 20 spillere, men økte raskt til rundt 40. Spillertallet holdt seg mer eller mindre stabilt inntil han ga seg som trener for laget da guttene var 16 år.

– En av de viktigste grunnene til at vi klarte å holde på gjengen, er nok det at vi jobbet iherdig med å se hver enkelt spiller, på hver bidige trening.

Selv hadde han mål om å ha kontakt med alle på hver økt, enten ved å veksle noen ord, få et smil eller ha blikkontakt.

– Når jeg så kom hjem, gikk jeg inn i treningsloggen min og noterte hvem som hadde vært på trening. Ikke for å holde regnskap på det, men for å kontrollere at jeg hadde fått med meg alle som hadde vært der. Var jeg usikker på om den eller den hadde vært til stede, måtte jeg skjerpe meg neste trening, sier han og forklarer at logikken bak det er såre enkelt: I barne- og ungdomsidretten er trenerne viktige personer i utøvernes liv.

– Og det viktigste er ikke hva de presterer, men at vi ser at de er til stede.

Erling Braut Håland startet fotballkarrieren under barne- og ungdomstrener Alf Ingve Berntsen i Bryne. Nå spiller han for eliteserieklubben Molde, men går til østerrikske Red Bull Salzburg fra 1. januar 2019.
Erling Braut Håland startet fotballkarrieren under barne- og ungdomstrener Alf Ingve Berntsen i Bryne. Nå spiller han for eliteserieklubben Molde, men går til østerrikske Red Bull Salzburg fra 1. januar 2019. (Foto: Svein Ove Ekornesvåg, NTB Scanpix)

Ikke nok med at Berntsen klarte å holde på den store gruppen, han klarte også å skape sportslige resultater. 25 prosent av spillerne har vært innom kretslag, og fem av dem har spilt med Norge på brystet. Dessuten har for eksempel Tord Salte vært innom Lyon og nå Viking, mens Erling Braut Håland er solgt til den østerrikske toppklubben Red Bull Salzburg.

– Da spillerne var ti år, trente de to ganger i uken. Men vi stimulerte til at de kunne drive med fotballek på egen hånd. De som har nådd lengst til nå, er nok de som har spilt mye utenom treningene – altså uorganisert uten voksenpersoner, men mer som lek og moro, gate- og løkkefotball på ettermiddager og i helger. Det har nok betydd mye for utviklingen deres.

Et annet moment han trekker frem, er at han helt fra starten benyttet seg av differensiering på treningene. Etter felles oppvarming delte de gjerne guttene inn etter nivå. De som hadde spilt mest fotball, spilte mot hverandre, og så fikk nybegynnerne bryne seg på andre nybegynnere.

– Det gjorde vi bevisst for at alle skulle kunne føle mestring på treningene. Det å sette en som aldri har spilt fotball før, sammen med tre gutter som har spilt siden de var fire, er galskap. Nybegynneren ville aldri ha følt mestring.

I kamp, derimot, var situasjonen annerledes. Der ble guttene delt i jevne lag.

– Når jeg ser tilbake, så tror jeg vi med dette tankesettet har fått til å gi utfordringer til de som ville mest, og samtidig gitt de i andre enden en følelse av å ha blitt tatt på alvor.

La barna ta egne avgjørelser

Doktorgradsstipendiat Erikstad sier at topping og resultatfokus i ung alder vil være lite motiverende for dem som ikke blir valgt.

Over halvparten av timene som ligger bak en toppidrettsutøver er egentrening og lek, påpeker doktorgradsstipendiat Martin K. Erikstad ved Universitetet i Agder.
Over halvparten av timene som ligger bak en toppidrettsutøver er egentrening og lek, påpeker doktorgradsstipendiat Martin K. Erikstad ved Universitetet i Agder. (Foto: Privat)

– Det ene problemet med slikt fokus er at vi kanskje velger bort noen som kunne blitt veldig gode. Det andre er at de beste utøverne også har godt av motiverte lagvenner som kommer på trening for å utvikle seg, og dermed bidrar til godt utviklingsmiljø.

Dessuten har han liten tro på trenere som kjefter, det mener han fungerer dårlig over tid. Man bør heller forsøke å være en leder som inspirerer og motiverer utøverne sine. Under kamp, for eksempel, bør man også la barna ta sine egne avgjørelser, fremfor at trener roper fra sidelinjen alt barna skal gjøre.

– Idretten trenger engasjerte foreldre, men overambisiøse foreldre kan være ødeleggende for barns utvikling, eksempelvis ved å gjøre idretten for seriøs for tidlig.

«Ikke organiser i hjel»

Akkurat når man kan tenke spesialisering, gir ikke forskningen noe krystallklart svar på. Det er avhengig av utøverens historikk med å forsøke andre ting, samt motivasjon og modenhet. For en spesielt motivert 12 åring kan spesialisering være det riktige, mens det for andre jevnaldrende kan være for tidlig.

– Det er ikke slik at jo tidligere man starter i organisert idrett, jo bedre blir man som voksen utøver, understreker Jean Côté, professor ved Queens University i Canada.
– Det er ikke slik at jo tidligere man starter i organisert idrett, jo bedre blir man som voksen utøver, understreker Jean Côté, professor ved Queens University i Canada.

– Men det forskningen viser, er at det er liten sammenheng mellom å være best som barn eller tidlig ungdom, og som voksen. Det er sjelden den som er best som 12- eller 14-åring, er den som er best som 25-åring, sier Côté.

Barneidrettsreglementet til Norges Idrettsforening oppfordrer til allsidighet og lekbasert trening i ung alder, og fra seksårs alder anbefales det generelt å holde seg til én trening og én kamp i uken per idrett. Deretter kan mengden organisert trening øke jevnt, men rolig, med økende alder.

Samtidig understreker Erikstad at det vil være stor variasjon fra individ til individ om hva som er fornuftig treningsmengde. Barn som eksempelvis elsker å spille fotball, må selvsagt få lov til å spille veldig mye fotball – uavhengig av om de er syv eller 13 år.

– Men det er da viktig at barna gjør det fordi de har lyst til det, ikke fordi vi voksne forteller at de må gjøre det for å bli veldig gode fotballspillere.

Samtidig viser han til studier som har funnet at over halvparten av timene som ligger bak en toppidrettsutøver er egentrening og lek.

– Så man bør passe på å ikke organisere i hjel denne viktige egentreningen, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.