- Trenger vi virkelig alt dette for å gå fort på ski? spør Inge Bråthen og sikter til hyllemeter med glider, voks, smurning og alt som selges for å få fart på skiene.

- Langrennsutstyret i 2012 er blitt så innmari vanskelig. Det er utrolig at det ikke finnes enklere løsninger for racingmarkedet, sier 63-åringen.

Han tror nemlig en ny type smørefrie ski med permanent glid og feste vil innta langrennsporten om få år. Ett par ski for kaldt føre og ett par for plussforhold. Ikke noe mer.

- Og de skiene tror jeg kan kjempe med det ypperste som finnes nå, sier han.

Inge Bråten er en av de mest markante langrennstrenerne i historien, både i kraft av resultatene han har oppnådd og de verbale skuddvekslingene han har vært involvert i. Han har blant annet sagt at klassisk langrenn bør avskaffes for å gjøre sporten mer interessant internasjonalt.

- Forundret
Han har trent Bjørn Dæhlie, både på klubb-, krets- og landslagsnivå. I 1994 sluttet Bråthen og dukket ikke opp i skimiljøet igjen før i 2005 – da som svenskenes mann.

- Jeg ble forundret over hvor lite som hadde skjedd på utstyrsfronten. Man bruker det samme sålematerialet nå som i 87, og det samme fluorpulveret som for 15-20 år siden.

Bråten konfronterte syv professorer fra Stockholms Tekniska Institut. Disse skal ha vært meget tydelige på at mye kan forbedres med dagens sålemateriale.

- Men lite har blitt gjort. Markedskreftene er enorme. En evighetsmaskin er ikke god business. Det er mye som er mulig å gjøre, men som aldri blir gjort.

Se finske Pekkas utrolige staketeknikk!

- Må bli enklere
Hans hovedbudskap er tindrende klart: langrennsutstyr bør forenkles. Dette vil gi mer tid til å trene og være ute, samt hjelpe flere til å komme i gang.

- Flere hadde gått på ski hvis det hadde vært enklere. Det er blitt så helvetes vanskelig å smøre og komme seg ut. Klister, voks, glider og fluor: dyrt, komplisert og tidkrevende. Hvorfor ikke ta seg en løpetur i stedet, spør han.

Bråthen fnyser av stemningen på Rena nå og frem mot Birkebeinerrennet. En jungel av forvirrede deltagere og smurningsprodusenter med sine supertips.

- Er det virkelig det vi ønsker med skigåing, at man bør bruke tre forskjellige glidertyper, fluor over det, flytende fluor på toppen, og i tillegg tre forskjellig festevokstyper som man skal påføre i 17 lag? Kun for å gå over det fjellet..

Japan i tet
63-åringen var tidligere i vinter på den japanske skifabrikken Ogasaka der det i tiden fremover skal testes ut ulike typer såleblandinger. En forskningsenhet fra det japanske industriselskapet Dowa, samt smurningsprodusenten Gallium er også involvert.

- Målet er å finne blandingen som gjør at vannfilmen mellon ski og snø blir mindre. Det forskes på hvordan en del stoffer reagerer mot snø. Først og fremst såler som skal gi bedre glid med glidprodukter, men etter hvert også såler med permanent glid.

En av de viktigste personene tilknyttet dette teamet er Mitsuo Horigome, tidligere juniorverdensmester i langrenn og OL-deltaker, nå en av produktsjefene på Ogasaka.

Det blir først og fremst prøvd ut på Ogasaka alpinski, og noe på langrenn. Blir det suksess så blir det solgt som metervare til andre interesserte skifabrikkanter.

- Du har selv interesser i glidproduktprodusenten Gallium – hvorfor roper du etter ski som aldri trenger voks, fluor eller smurning?

- Jeg er genuint interessert i langrenn, men i øyeblikket synes jeg idretten er altfor komplisert på utstyrssiden. Med permanent glid og feste kan løpere fra alle nasjoner stille til start med samme utgangspunkt, og det tror jeg kan gjøre langrenn mer interessant internasjonalt.

Smørefrie ski er selvfølgelig dårlig butikk for mange.

- Men hvis det er mulig å få like gode ski uten å smøre dem, hvorfor ikke, sier Inge Bråten.

Les om Erling Jevne som tester nye spesialski under årets Birkebeinerrenn i Dagens Næringsliv i dag.

- Bare tull med rådyre løpesko

Sykkelfeber til 50.000 i året

- Ingen sympati med østlendinger og trøndere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.