Den unge kroaten i begynnelsen av 30-årene sniker seg inn på et hotellrom i Oslo. Det er kvelden før Norges EM-kvalifisering mot Malta på Ullevaal stadion sommeren 2007. Med en skikkelig seier i denne kampen lever den norske EM-drømmen videre.
Mens de norske landslagsspillerne lader opp til kampen, får en av de maltesiske spillerne besøk på hotellrommet. Kroaten og fotballspilleren diskuterer utfallet av kampen. Hvor mange mål skal Malta la Norge vinne med? Kroaten er fornøyd når han forlater hotellet. Etterpå satser kroaten 70.000 euro på at Norge vinner med mer enn tre mål. Det gir høye odds. Hvor ofte scorer Norge mer enn tre mål?
Kollapsen
2. juni 2007. Kampen mellom Norge og Malta starter tregt for Norge. Som så ofte før preges spillet av svake innlegg, upresise pasninger og lite kreativitet. Mot slutten av første omgang scorer likevel Kristofer Hæstad på et fint angrep. 1–0 til Norge.
Annen omgang fortsetter som den første. Norge har ballen, men er ikke i stand til å score mål. Men så, når det er om lag 15 minutter igjen av kampen, kollapser plutselig Malta. Markeringene av motspillerne er blitt slappere og de fomler med ballen. I løpet av noen få minutter scorer Norge tre ganger. Først Thorstein Helstad på sin første ballberøring, så Steffen Iversen som plutselig får stå alene på bakerste stolpe, og på overtid banker John Arne Riise inn 4–0. De norske tilskuerne rusler fornøyd nedover Sognsveien etter kampen. Norge har scoret fire mål i én og samme kamp. Nesten ikke til å tro. Hva er oddsen for det?
En annen som kunne plystre fornøyd var den 35-årige kroaten Marijo Cvrtak, som hadde veddet flere hundre tusen kroner på at Norge skulle vinne med mer enn tre mål. Han kunne innkassere en milliongevinst. I 2011 ble han dømt til fem og et halvt års fengsel for å ha manipulert fotballkamper. I retten fortalte han og kompanjongen i detalj om hvordan de kjøpte det resultatet de ønsket seg på Ullevål i 2007.
Det var ikke siste gang den internasjonale kampfikserbanden var i Norge.
Løpeguttene
Forrige uke: På storskjermen i baren flimrer EM-kampen mellom Kroatia og Spania. Det er siste runde i gruppespillet under Euro 2012. Alle rundt langbordet på sportsbaren Three Sixty i Bochum er fra det tidligere Jugoslavia. To er fra Kroatia, en fra Bosnia og to er født i Serbia. De har flere ting til felles. De er alle bosatt i Tyskland. De er besatt av fotball og gambling. Og de har alle vært en del av en stor kampfikserbande. Dette er løpeguttene. De som bare gjør det de får beskjed om.
– Jeg satser på 2–2. Da går begge lagene videre, sier Josip Cvrtak og ler rått.
Morgenen etter skal Cvrtak fortelle sin historie for en dommer i rettssalen i Bochum, i Tyskland. Han er tiltalt for bedrageri og for å ha manipulert fotballkamper i hele Europa. Cvrtak og de andre løpeguttene er tiltalt i en storstilt opprulling av manipulasjon av resultater og kampfiksing i hele Europa.
– Jeg gjorde bare som min bror ba meg om. Jeg jobbet for min bror, han var min sjef. Når han ba meg vedde på en kamp så gjorde jeg det. Men den gangen visste ikke jeg at broren min hadde fikset kampene på forhånd, sier han.
Løpeguttene rundt bordet har kjørt og fløyet til flere land med penger til fotballspillere. Og satset penger på kamper som har vært fikset i alle krinkler og kroker i Fotball-Europa. Også i Skandinavia. Og i Norge.
Den tyske etterforskningen omfatter hundrevis av kamper og enda flere involverte, spillere, trenere og kriminelle. 60.000 sider med dokumentasjon danner grunnlaget for rettssaken. Foreløpig er bare 12 personer tiltalt. Seks av dem er allerede dømt.
Josip Cvrtak forteller at han flere ganger fikk beskjed om å vedde på norske lag.
Har norsk eliteserie vært manipulert?
– Jeg husker jeg veddet på en norsk kamp i eliteserien. Det var min bror som ba meg sette penger på den kampen. Den er i papirene til rettssaken.
Josip Cvrtak forteller at et tilfeldig møte skulle bli starten på en verdensomspennende kampfikserorganisasjon.
Cafe King
Det startet i 2006. Det var fotball-VM i Tyskland. Området rundt Kurfürstendamm i Berlin sydet av fotballtilhengere i alle farger. Utenfor King Cafe i Rankenstrasse var det de gjenkjennelige rød- og hvitrutede draktene til Kroatia som dominerte.
King Cafe, som eies og drives av de tre kroatiske brødrene Sapina, er et fast møtested for kroater og andre eks-jugoslaver i Tyskland. Denne kvelden var det VM-kamp mellom Kroatia og Brasil, og de to kroatiske brødrene Josip og Marijo Cvrtak skulle møte brødrene Sapina for første gang. Marijo Cvrtak drev en liten spillekiosk i Nürnberg og hadde jobbet som fotballagent.
Ante Sapina sa han var student. I virkeligheten var han profesjonell gambler. Han hadde nettopp sonet ferdig en straff for å ha bestukket den tyske toppdommeren Robert Hoyzer i en stor skandale noen år tidlige. Hoyzer fikk fengselsstraff og ble utestengt fra all fotball på livstid, mens Sapina fikk to år og 11 måneder i fengsel. Dette stoppet ikke Ante Sapina.
Kombinasjonen av Cvrtaks kontakter i fotballverdnen og Sapinas kontakter med gamblingsyndikatene i Asia, skulle bli innbringende. Cvrtak skulle ha kontakten med spillere, trenere, agenter og fotballedere. Sapina skulle skaffe finansiering og håndtere forholdet til de asiatiske bakmenne.
De neste årene manipulerte kampfikserne omtrent en kamp i uken. Ifølge påtalemyndigheten i Bochum veddet banden for en million euro i måneden, nærmere 100 millioner kroner i året. På kamper de hadde rigget.
Den handeslreisende
I 2009 var den da 35 år gamle Marijo Cvrtak midt i en omfattende turné i Europa. Cvrtak var dyktig. Velkledd og pen på håret, var han en mester i å forhandle med fotballspillere.
Hans glinsende Audi A8 slukte tusenvis av kilometer motorvei hver eneste måned. Cvrtaks omreisende virksomhet som kampfikser i europeisk fotball nærmet seg høydepunktet. På denne tiden rigget han og makkeren Ante Sapina kamper hver eneste helg. Cvrtaks A8 suste mellom Ungarn, Tyskland og Belgia. Til Slovenia, Kroatia og Italia. Og til Sveits.
Bak rattet satt ofte sjåføren Rifat Gegic. Andre ganger kjørte Cvrtak selv, mens Gegic fraktet penger rundt til spillere og dommere som hadde latt seg kjøpe.
– Jeg var bare en løpegutt, sier Gegic til DN.
Hjemme i Nürnberg hadde broren Josip overtatt ansvaret for Cvrtakts lille tippekiosk, og telefonlinjene gikk varme med beskjeder om hvilke kamper det skulle settes penger på.
– Marijo var på farten hele tiden. Han var hjemme i Nürnberg i kanskje ti dager det året. Resten, 355 dager, var han på reise, sier Josip Cvrtak i dag.
Det var store penger involvert. Kampfikserne hadde spillere og dommere på lønningslista overalt, og var konstant på utkikk etter nye jaktmarker. I den ungarske klubben Debrecen hadde Cvrtak og Sapina en forsvarsspiller på lønningslista. I Belgia hadde de flere.
Belgisk blues
Den belgiske fotballklubben Union Royale Namur lå bare sånn passe godt an i belgisk annendivisjon. Men det var nye folk i byen.
I januar 2009 kom en gruppe italienske investorer inn for å hjelpe Namur. Bak dem sto kampfikseren Cvrtak. Avtalen var at Cvrtak skulle skyte inn 1,6 millioner kroner i klubben, og overta gjelden på fem millioner kroner. Til gjengjeld fikk han plass i klubbens styre, og ble presentert som Namurs «redningsmann».
Cvrtak satset en halv million kroner på at hans eget lag skulle tape for Antwerpen. At det ville bli mange mål var uansett helt sikkert. Det sørget bestikkelser til begge keeperne og noen sentrale utespillere på begge lag for. Det var penger i banken. Antwerpen vant 0-3, og kampfikserne doblet pengene sine.
Det var Namurs 30. kamp på rad uten seier. Tap med fire-fem og seks mål var ikke uvanlig. Det var noe riv ruskende galt i Namur.
Den nye klubbeieren tok det med slående ro. For Marijo Cvrtak var det helt andre ting enn klubbens resultater som var interessant.
I løpet av noen få måneder hentet Cvrtak 20 nye spillere til Namur. Minst seks av dem var korrupte, og hadde som jobb å fikse de kampresultatene den nye klubbeieren ønsket seg. Dette fremgår av en dom mot Cvrtak.
En av spillerne som kom til klubben var en ung nordmann: Alexander Toft Søderlund, som nå spiller på FK Haugesund og det norske landslaget.
– Jeg kan ikke huske at det var noe rart i Namur. Jeg spilte bare tre kamper, så ble jeg skadet, sier han til DN.
Han avviser å ha blitt tilbudt penger for å tape, og sier at han ikke hørte om at andre ble det heller.
Men han husker en av lagkameratene: Serberen Dragan Bubic.
Den finslepne teknikeren Bubic var 15 kilo overvektig da Cvrtak insisterte på at Namur skulle ansette ham som spiss.
Bubic var snart midtpunktet i Cvrtaks korrupte organisasjon i Namur. Bubic tok beskjeder fra Cvrtak om hvilke kamper som skulle fikses, og hvilke resultater som var forventet. Bubic fikk penger til å betale de spillerne som var nødvendig, for eksempel keeperen og et par forsvarsspillere. Ifølge den tyske dommen fikk spillerne mellom 3000 og 5000 euro for å manipulere resultatet.
– Det er lett når klubben er dårlig. Spillerne fikk ikke lønninger. Fuck it! Jeg passer på meg selv, sier han til DN i en hotellresepsjon i Bochum.
Cvrtak organiserte deretter storstilte veddemål på resultatet. Han kunne sette 40–50 veddemål på en og samme kamp, hos ulike bookmakere. Tilsammen kunne han vedde opptil en million kroner på utfallet.
Bubic’ og Cvrtaks karriere i Namur endte brått. Cvrtak betalte aldri det han hadde lovet klubben. Namur hadde gjort jobben sin. Kampfikserne kunne dra videre, med milliongevinster fra veddemål på klubbens kamper.
– De store fiskene er i Hong Kong og Singapore, vi var bare de små brikkene i systemet, sier Bubic til DN.
Silkeruten
Bare noen kilometer fra engelsk fotballs hellige grunn, Wembley Stadion, ligger bookmakerfirmaet Samvo. Det er registrert på den bittelille kanaløya Alderney, og eid av et holdingselskap på Cayman Islands. Men bak skatteparadisstrukturene eies og kontrolleres Samvo av en forretningsmann og politiker i Hong Kong.
For kampfikserne Ante Sapina og Marijo Cvrtak var linken til Asia spesielt interessant. Når kampfikserne har fått kampen dit de vil, gjelder å få satt sine veddemål. Og helst i Asia. Europeiske bookmakere har grenser for hvilke og hvor store veddemål de tar imot. Men i Asia er det meste mulig. Der elsker de å tippe på sportsresultater. Bookmakere som IBC Bet i Kina og SBO Bet på Filippinene tilbyr odds på alt fra norske tredjedivisjonskamper til damefotball i Canada.
Ikke minst er det mulig å vedde på alt mulig, ikke bare utfallet av kampen. Hvis du føler deg sikker på hvem som får det første innkastet eller frisparket, finnes det odds for det. Eller hvor mange mål som blir scoret de siste 20 minuttene.
Det mest populære er såkalt handicap-betting, hvor et lag må vinne med mer enn et visst antall mål, for eksempel med tre mål eller mer. Slike veddemål gir spesielt gode odds og mulighet for store gevinster.
For Sapina og Cvrtak ble Samvo porten til de asiatiske bettingmarkedene. Samvo kunne distribuere kampfiksernes veddemål til et antall store asiatiske bookmakere.
I et avhør i Tyskland har Sapina fortalt at han ble kontaktet av et bookmakerfirma allerede i 2006, med tilbud om å vedde store penger i det asiatiske markedet. Ifølge Sapina ville bookmakeren vite om han kunne tilby manipulerte kamper i engelsk Premier League eller tysk Bundesliga – to av Europas mest prestisjetunge fotballigaer.
«Jeg sa det var for vanskelig, og selv om det var mulig, ville det være for dyrt,» forklarte Sapina i rettssaken.
«Jeg ga dem et mottilbud: Nest høyeste divisjon i Tyskland, toppdivisjonen i Sverige, Finland, Norge, Sveits eller Østerrike», sa Sapina.
Bookmakerens talsmann har benektet at noe slikt møte noensinne har funnet sted.
Selskapets lokaler i London har de siste årene blitt raidet tre ganger av britisk politi på jakt etter beviser for kampfiksing. Tysk politi jobber ut fra at Sapina og Cvrtak bare er et middels høyt ledd i en verdensomspennende kampfiksingsorganisasjon, som ledes fra Asia.
Femstjerners kamp
Høsten 2009. Ukraineren Oleg Oriekhov hadde vært internasjonal dommer i 16 år. Han hadde dømt flere VM-kvalifiseringskamper, senest mellom Spania og Estland et par uker tidligere. Men alderen begynte å tynge, og Oriekhovs karriere som toppdommer nærmet seg slutten. Derfor var tilbudet han fikk av Ante Sapina og kampfikserne på en restaurant i Kiev fristende. Veldig fristende. Det var ikke så mye han skulle gjøre. Han skulle bare sørge for at det ble scoret to mål i annen omgang i europaligakampen mellom FC Basel og CSKA Sofia. Dette fremgår i en dom fra Court of Arbitration for Sport, et internasjonalt tribunal for konfliktløsning i sport.
Kampen på St. Jakob Park i Basel torsdag 5. november 2009 gikk som det måtte gå. 3–1 til hjemmelaget. To mål i annen omgang. Kampfikserbanden tjente 150.000 euro – over en million kroner – på sine veddemål. Den ukrainske dommeren fikk 40.000 euro – som tilsvarer mer enn to gjennomsnittlige årslønner i Ukraina.
Men Oriekhov ble avslørt. Han mente selv han ikke hadde gjort noe galt, men i Court of Arbitration for Sport 18. januar 2011 ble Oleg Oriekhov utestengt fra all fotball på livstid.
For kampfikserne var Oriekhov en verdifull mann. En som kunne gjøre en vanlig kamp til et femstjerners veddemål.
Kampfikserne rangerer kampene med stjerner etter hvor sikre de er på utfallet. Med dommeren i lommen, er det en klar femstjerners kamp. Dommeren kan styre kampen med frispark, straffespark og utvisninger. Hvis mange av de viktigste spillerne på det ene laget, gjerne keeperen og flere av forsvarsspillerne, er med på det skitne spillet så er det også en femstjerners kamp. Med dommeren og noen spillere i lommen var det bare for kampfikserligaen å skaffe så mye cash som mulig, og vedde det remmer og tøy kunne holde.
Sapina og Cvrtak hadde gjort det før. Bare noen uker tidligere, på en parkeringsplass utenfor et hotell i Sarajevo, fikk den bosniske dommeren Novo Panic 40.000 euro i lommen fra Ante Sapina for fikse VM-kvalifiseringskampen mellom Liechtenstein og Finland. Panic ble «banned for life» av UEFA.
Også en av verdens mest respekterte fotballdommere, sveitsiske Kurt Röthlisberger, ble i 1995 utestengt for livstid. Den siste kampen han dømte før han ble bannlyst var EM-kvalifiseringskampen mellom Tsjekkia og Norge i Praha september 1995. Tsjekkia vant 2–0.
Fikser FIFA dette?
FIFA-kongressen, Budapest, mai 2012.
– Jeg visste at den kampen var fikset. Jeg skjønte at dommeren var kjøpt og betalt. Generalsekretær Kjetil Siem i Norges Fotballforbund sitter i lobbyen på Corinthia Hotel Grand Royal, mens fotballnotabiliteter og FIFA-president Sepp Blatter passerer i gangene. Han så Röthlisberger i øynene etter kampen.
– Jeg husker godt hvordan dommeren tok oppstilling etterpå for å vise at han turte å møte alles blikk. Det var en merkelig seanse.
En undersøkelse av FIFPro, fotballspillernes egen organisasjon, gjennomført i Øst-Europa, viser at hver fjerde fotballspiller i denne regionen kjenner til at det manipuleres fotballkamper. Hver åttende spiller har fått tilbud om penger for å fikse resultatet i en kamp.
– Det er alvorlig, vet du.
Karen Espelund er den første kvinnen som er valgt til UEFAs eksekutivkomité noensinne. På FIFA-kongressen er hun utvalgt til å representere europeisk fotball.
– Dette er kriminell virksomhet som utnytter fotballens popularitet. Det truer all troverdighet i spillet. Og vi ser jo at det skjer i Norden. Det nytter ikke å være naive.
Danske Jim Stjerne Hansen er generalsekretær for det danske fotballforbundet, og sitter også i UEFAs disiplinærkomité, som avgjør sanksjoner mot spillere og ledere i slike saker.
På disiplinærkomiteens bord ligger nå en rekke saker fra Norden. Blant annet danske Aalborgs kamp i europaligaen mot FK Slavija Sarajevo fra Bosnia (1-3), og Stabæks kvalifiseringskamp til Champions League mot albanske FK Tirana (4-0).
Foreløpig er få spillere straffet.
– Det kreves veldig tydelige beviser, sier Stjerne Hansen.
Alt dette viser at kampfiksing er blitt et internasjonalt kjempeproblem. Kriminelle opererer på kryss og tvers over landegrenser, noe som gjør det vanskelig for politi og myndigheter å stoppe. Interpol anslår at det tippes på fotballkamper for 4000 milliarder kroner i året. Asiatiske bookmakere alene omsetter for titalls milliarder kroner i uken. Hver uke.
– Det mest urovekkende, sett fra vårt perspektiv, er linkene mellom kampfiksing, illegal gambling og internasjonal organisert kriminalitet på et globalt nivå, sier Interpol-sjef Ronald Noble til en topptung FIFA-forsamling.
Fallet
Mens sorte Mercedeser kjører i kolonner i Budapests gater for å frakte FIFAs høye herrer til bankettmiddag på Buda-slottet, er en hel fotballklubb i sorg bare noen kilometer unna.
Robert Kutasi var direktør for fotballklubben REAC Budapest. Bare noen uker i forveien sto han på kanten, 16 etasjer over bakken. Så hoppet han i døden. Skammen var ikke til å bære.
Da var seks av hans spillere blitt arrestert for kampfiksing. De var arrestert i et raid mot ungarske fotballklubber i et av landene som er hardest rammet av korrupsjon og manipulasjon av kamper. Kutasi hadde viet mye av sitt liv til antikorrupsjonsarbeid innen fotballen. Nå følte han seg forrådt av sine egne. Før han tok livet av seg, ga han et intervju til en ungarsk avis.
«Livet mitt er over. Klubben er dratt ned i søla. Alt jeg har kjempet for er blitt til dritt», sa Kutasi.
20 minutters kjøring fra sentrum i Budapest ligger REAC Budapests stadion og klubbhus klemt mellom to kirker. Små barn i gule trøyer og blå knestrømper strømmer ut fra fotballskolen som skal ale opp nye generasjoner fotballspillere. Men akkurat nå virker fremtiden dyster.
Utenfor klubbkafeen sitter Florian Urban, tidligere toppspiller i Ungarn og trener for REAC Budapest, med hendene i hodet og en Heineken på bordet.
– Stemningen er forferdelig. Det var et sjokk for alle. Kutasi var klubbens sjel, sier han.
Før skandalen lå REAC an til opprykk.
– Vi er kanskje på vei ut av systemet. Vi har spillere som knapt orker å spille kamper. Vi taper alle viktige kamper, sier Urban.
Bardamen tenner seg en røyk og tørker en tåre. Tilsammen er 46 spillere arrester i Ungarn. Mange klubber i flere divisjoner er involvert.
Ungarn er bare enda en del av kampfiksernes europeiske nett av manipulasjon.
– Våre saker viser at det er en og samme liga som har organisert seg i alle disse landene. De har celler i Ungarn, Slovenia, Tyrkia, Sveits og Hellas. Også Italia-saken er en del av det samme nettverket, sier statsadvokat Andreas Bachmann i Bochum.
Hovedmannen i Europa er antatt å være Wilson Raj Perumal en 45 år gammel tamil fra Singapore. Perumal opererte med flere ulike identiteter og pass fra en leilighet ved Wembley i London.
Sporene etter Perumal leder fra Asia til Afrika, via fiktive landskamper i Midtøsten til riggede turneringer i Mellom-Amerika. En dag finner han det for godt å reise til Finland.
Spillet i Lappland
De ble lagt merke til. To asiater med noen latterlige blå hodeplagg på tribunen når det finske eliteserielaget Rovaniemi spilte sine kamper. Den ene var Wilson Raj Perumal. Flere hadde begynt å lure. Ikke minst treneren. I hele august 2010 scoret ikke Rovaniemi et eneste mål enda laget hadde flere av de beste angrepsspillerne i serien. Lagoppstillingen til Rovaniemi var kanskje litt spesiell. Startoppstillingen besto ofte av syv spillere fra Zambia og to spillere fra Georgia.
Det ikke treneren visste, var at Perumal og hans menn hadde infiltrert de utenlandske spillerne på Rovaniemi helt siden 2008. I løpet av tre år mottok spillerne i Rovaniemi tilsammen minst 741.000 euro i bestikkelser. Etterhvert fikk Perumal mer og mer tak på spillerne. Prisen for å involvere seg med kampfikserne var ikke så god likevel.
De ble truet med at de skulle druknes i elven hvis opplegget mislyktes. Dette kommer frem i en dom fra tingretten i Lappland.
I februar 2011 ble Wilson Raj Perumal tilfeldigvis tatt med falskt pass i Finland, og spillet var over. I flere år hadde Perumal fikset fotballkamper på fem kontinenter uten at hverken FIFA eller UEFA hadde grepet inn. I tillegg til å ha full kontroll over Rovaniemi, hadde Perumal & co. også manipulert kamper i en annen klubb i Finland, AC Oulo. Det viste seg også at Perumal hadde investert 300.000 euro i den kjente eliteserieklubben Tampere United. Tampere, som flere ganger har vunnet den finske serien og spilt kvalifisering til Champions League, ble umiddelbart utestengt fra finsk fotball da dette ble kjent.
I den finske dommen kommer det frem at Perumal i avhør har fortalt han var partner i en liga på seks personer fra Asia og Øst-Europa. Bak dem igjen står et internasjonalt kriminelt syndikat i Singapore. Syndikatet tjente mellom 500.000 euro og 1,5 million euro på hver kamp de veddet på, ifølge ham.
Perumal slapp ut fra fengsel i Finland for noen måneder siden. Nå bor han på hemmelig adresse. Han hjelper myndighetene rundt omkring i Europa med å avsløre hva som har skjedd i deres land. Det ryktes at asiatisk syndikatet har satt en hodepris på 300.000 dollar for å rydde ham av banen. Wilson Raj Perumal vil ikke snakke med Dagens Næringsliv.
– Det er viktig at den store fotballfamilien skjønner at dette er et globalt problem som vi av en eller annen grunn er i midten av, sa generalsekretæren i det finske fotballforbundet, Kimmo Lipponen, i forbindelse med rettssaken i Finland.
Spillet i Sandefjord
I slutten oktober 2009 lander kongen av kampfiksing i Norge. Ante Sapina tar inn på et hotell i Sandefjord. Han ringer kompanjongen Marijo Cvrtak.
Kampfikserne jobber på høygir. Telefonene ringer ustanselig. De har mye på gang.
På et lite kontor i Tyskland sitter det noen og lytter. Politiet i Bochum har vært på sporet av Sapina og Cvrtak i lang tid. De har satt opp full telefonavlytting av kampfikserne. 23. oktober er første gang politiet hører navnet «Sandefjord» bli nevnt på telefonen. Kampfikserne diskuterer hvilke kamper som er mulig å manipulere den kommende uken. Rundt Sapina aktiviseres nå en rekke av de kjente personene i kampfiksernes nære krets. 30 år gamle Ivan Pavic har bestilt flybilletter og hotellrom i Sandefjord for Sapina.
De neste dagene fanger politiet opp den norske tippeligakampen mellom Sandefjord og Stabæk rundt ti ganger i døgnet. Noe er definitivt på gang.
På lydopptakene omtales kampen som en «investeringsmulighet».
Snart dukker det flere navn opp på telefonavlyttingen. Noen er kjente kampfiksere som senere er dømt til fengselsstraffer i Tyskland.
Så dukker et nytt navn opp. Det er navnet til en av Sandefjords ansatte. Sapina sier på telefonen at han skal møter tre personer som er ansatt i Sandefjord Fotball. Ante Sapina har 65.000 euro i reisevesken.
Kontakten med Sandefjords folk er gjort gjennom en tidligere keeper i Kroatia.
Etterpå, på telefonavlyttingen:
«Vi har halve laget til Sandefjord.»
På lydopptakene blir det avtalt veddemål for tilsammen over 60.000 euro, rundt en halv million norske kroner, på utfallet av kampen.
Kampen ender 1–3. Tre mål i annen omgang, akkurat som kampfikserne liker.
Kampfikserne prater. Politiet lytter. 3. november – to dager etter kampen – nevnes Sandefjord - Stabæk for siste gang. 16 dager senere slår politiet til. Ante Sapina og Marijo Cvrtak blir arrestert, sammen med en hel rekke løpegutter og medhjelpere.
Hjemme hos Sapina og Cvrtak finner politiet 3,5 millioner kroner i kontanter. På konti i banker og hos den britiske bookmakeren Samvo finner de ytterligere mange millioner kroner. Luksusbiler blir beslaglagt hos begge. I rettssaken, der Ante Sapina ble dømt til fem og et halvt års fengsel, bekreftet han reisen til Sandefjord, pengene og møtet. Men sier at kampen likevel ikke ble manipulert.
– Sandefjord-saken er godt opplyst i både lydopptakene og i avhør med de involverte. Vi har meget sterke bevis. Det at kampen ikke ble fikset er en påstand som dukker opp med jevne mellomrom, men det tror vi ikke noe på, sier førstepolitioverbetjent Norbert Schugt i Bochum-politiet.
Også i UEFA figurerer Sandefjord-Stabæk i interne dokumenter over «Mistenkelige fotballkamper»:
FA 11.9: «Korrumpierte Spieler: 6 Spieler, davon 4 XXXX und XXXXX von Sandefjord.»
– Jeg kan ikke gi deg noen opplysninger om denne kampen, det er en pågående etterforskning. Hvor har du fått dine opplysninger fra?, spør Graham Peaker, etterretningsansvarlig i UEFAs disiplinærkomité.
En av de ansatte i Sandefjord som er navngitt i etterforskningen som hovedmann, sier til DN at han ikke kjenner noen av de navnene som er involvert i saken.
– Det er første gang jeg hører om dette. Ingen har fortalt meg at jeg er nevnt, og jeg er ikke blitt kontaktet hverken av politiet eller UEFA.
Han driver fortsatt med fotball på toppnivå i Skandinavia.
Oppgjøret
Bak en glassvegg i en rettssal i Bochum sitter kampfiksermafiaens løpegutter. Ante Sapinas bror, Milan, og Marijo Cvrtaks bror, Josip. Sammen med dem sitter Dragan Bubic, den talentfulle spissen på UR Namur som ble kampfiksernes brohode til spillene, pengekureren Rifat Gegic og en tyrkisk medhjelper og eksfotballspiller som fikset kamper i Tyrkia.
I permene ligger utskrifter av telefonsamtaler og veddemål, blant annet fra kampen mellom Sandefjord og Stabæk. Gegic har en huskeliste over kamper som er omfattet av etterforskningen. De som er merket grønt, kan han snakke om. De som er merket rødt, må han holde kjeft om. Statsadvokaten spør om han kjenner Ante Sapina.
– Javisst. Han er kongen av kampfiksing, sier Gegic.
Løpeguttene samarbeider. De gir politiet det de må, innrømmer det de trenger, for å få en lettere straff.
Bak statsadvokat Andreas Bachmann står 30 grønne ringpermer med Marijo Cvrtaks og Ante Sapinas navn på. De har begge innrømmet skyld, og begge er dømt til fem og ett halvt års fengsel, men begge har anket straffeutmålingen. Hverken Marijo Cvrtak eller Ante Sapina har besvart henvendelsene fra DN. Deres advokater vil ikke kommentere saken, heller ikke hvorfor dommen er anket.
Har de lammet kampfikserne nå?
– Nei, hovedmennene er fortsatt på frifot i Asia. Vi kan bare ta saker og personer som er tilknyttet Tyskland. Det er et stort, internasjonalt kriminelt system, med forgreninger i mange land. Det som skjer i andre land enn Tyskland, ligger utenfor vår rekkevidde, sier Bachmann.
Politiet i Bochum har laget en oversikt over 300 kamper som det mener er manipulert. Listen over involverte personer teller 570 navn. Spillere, dommere, trenere og kampfiksere i hele Europa. Bare en brøkdel blir tatt.
– Kampfiksing er blitt så stort at det ikke er mulig å få slutt på, sier overkriminalkommisar Michael Bahrs i politiet i Bochum til DN.
I Singapore sitter mannen alle tror er den mektigste av alle bakmennene – sjefen til både Perumal og Sapina.
– Toppen av kampfikser-pyramiden er i Singapore. Organiserte kriminelle over der igjen får tilgang til likviditet gjennom å fikse fotballkamper, sier FIFAs tidligere sikkerhetssjef Chris Eaton til DN.
En navngitt mann i Singapore er identifisert av Perumal i avhør i Finland, og den samme navngitte mannen er i italienske rettsdokumenter beskrevet som hovedmannen i å manipulere italienske kamper.
En bosnisk klikk
Sandefjord, juni 2012. Fra vinduet på kontoret i femte etasje kan arbeidende styreformann i Sandefjord Fotball, Gunnar Bjønnes, skue utover den nyklippede gressmatten på Komplett Arena.
– Vi har kanskje vært naive, sier Bjønnes litt oppgitt.
På veggen står det skrevet: «Glød. Presisjon. Samhold. Magiske øyeblikk». Kampen mellom Sandefjord og Stabæk en høstkveld i 2009, var langt fra magisk.
– Jeg har aldri hatt mistanke om at noen av våre spillere har vært med på kampfiksing. Men det er jo ingen grunn til å tro at noe slikt ikke kan skje også her i Norge.
Han forteller at det på den tiden var en bosnisk gruppe i laget, hvor flere hadde den samme agenten.
– Det er jo en annen kultur. Ingen av de spillerne er her lenger nå. Og vi kommer ikke til å ha spillere og trener som har samme agent igjen.
– Det er for jævlig å bli dratt inn i noe sånt. Jeg kjenner jeg blir forbannet, sier han.
– Etter hva jeg vet, har ikke klubben blitt kontaktet av hverken NFF eller politiet om disse mistankene. Sandefjord Fotball er en liten klubb med begrensede ressurser. Vi føler vel det er politiets eller andre myndigheters oppgave å etterforske slike påstander, sier han.
En av de seks fra Sandefjord Fotball som blir nevnt i UEFA-dokumentet, møter DN på en kafé i Sandefjord.
– Jeg har aldri blitt tilbudt penger for fikse en kamp. Ikke har jeg hørt om noen andre som har fått det heller, sier han.
Han sier de bosniske spillerne i Sandefjord i 2009 ikke kunne snakke norsk. Flere av dem kunne knapt engelsk. Stort sett snakket de bosnisk seg imellom.
– I Bosnia kunne det dere beskriver kanskje ha skjedd, men her i Norge.
Han tenker seg om.
– Jeg husker da vi kom hjem etter å ha spilt bortekamp i Sandnes. Bilene våre var ramponert. Vi fikk høre at det var asiatiske kampfiksere som hadde gjort det.
Han strekker på benet.
– Vi fikk streng beskjed om å holde kjeft om det.
Frykten for sannheten
Budapest, 23. mai. Carmel Bartolo, senior visepresident i Maltas fotballforbund, kommer gjennom lobbyen i Corinthia Hotel Grand Royal i Budapest, hvor delegatene fra Europa bor under FIFA-kongressen. Han vegrer seg for å snakke med DN.
– Det spørs hva du vil snakke om.
– Om Norge-Malta og hva som skjedde med etterforskningen av saken på Malta?
– Det kan jeg ikke kommentere i det hele tatt. Det er en svært delikat sak. Den har vi oversendt UEFA.
– Er noen av spillerne blitt utestengt?
– Ingen kommentar.
– Det må vel være offentlig kjent om noen er utestengt?
– Det er ikke gitt noen sanksjoner, det overlater vi til UEFA.
Fem år etter at fire spillere for Malta fikk penger for å tape stort for Norge, har ingenting skjedd. Spillerne kan rolig bli fotballpensjonister.
Carmelo Bartolo skriker til DNs fotograf at han skal slutte å ta bilder.
– Kom deg vekk!
På vei til bussen som skal kjøre FIFA-toppene til middag i Buda-slottet, gjemmer han seg bak en kollega for ikke å bli fotografert.
UEFA skal avgjøre saken på sitt neste møte i disiplinærkomiteen.
– Det er innstilt på utestengelse for to av spillerne på Malta, sier det danske komitémedlemmet Jim Stjerne Hansen til DN.
DN har spurt Norges Fotballforbund om å få lese den hemmeligstemplede rapporten til UEFA om hvordan Malta-kampen ble fikset. Toppene der hevder at de ikke har den. DN har spurt fotballpresident Yngve Hallén og generalsekretær Kjetil Siem om ikke NFF kan be om rapporten fra UEFA, slik at DN kan få innsyn i hvordan en VM-kvalifiseringskamp på norsk jord ble fikset.
– Nei, hvorfor skulle vi det? Det kommer jo ikke noe bra ut av det for oss, sier Siem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.