- Ja, da ble det akkurat en maraton i dag, smiler ultraløper Sharon Broadwell (50), etter 12 runder rundt Sognsvann en helt vanlig lørdag i november.

21 mil på 24 timer
Amerikanskfødte Broadwell er en av Norges 200 ultraløpere. Og hun er blant de ypperste – med norsk mesterskap på 100 kilometer i 2008 og 2010, og et NM-gull i maraton fra 2003.

For fire år siden satte hun en helt utrolig rekord. Da løp hun 211.347 meter (21,1 mil) i løpet av 24 timer på Bislett.

 

– Hva driver dere til å løpe så langt i en tid der også treningen helst skal være kjapp og effektiv?

– Det er vanvittig gøy, og det er store opplevelser, sier Broadwell.

-Som å føde barn
– Avslutningen i et ultraløp er som å føde barn. Du gleder deg voldsomt til det hele er over, og du er utrolig høyt oppe. Det er ren lykke, sier 50-åringen, som løper mellom 150 og 200 kilometer hver uke.

– Men mye vondt underveis?

– Ja! Det verste er kvalmen og hodepinen, svarer Broadwell.

Etter målgang er det ingen som snakker om smertene underveis. Heller ikke hvordan det egentlig føltes da kroppen var helt tom for energi, og den mentale påkjenningen som gjør at noen gir helt opp og aldri stiller til start igjen.

– Idretten vår er verdens mest effektive slankekur, sier Erik Nossum (58), og humrer over at han var 86 kilo og småfet før han begynte å løpe som 41-åring. Nå har tallene på vekten byttet plass og forteller at han er 68 kilo lett.

Løp 42 døgn
Nossum er blant de aller seigeste på ultraløp. Ifjor sommer løp han alene fra Nordkapp til Lindesnes.

Etter 42 døgn, ni timer, seks minutter og 45 sekunder klasket han hånden i veggen på Lindesnes fyr – overlykkelig og dødssliten etter en helt unik kraftprestasjon gjennom fedrelandet.

Les mer om Erik Nossums superbragd: - Kunne løpt enda lenger!

– Jeg vil gjerne ha 50 kilometer i bena når jeg først er ute og trener, sier Nossum, mens han dytter på med litt høykarbo fra campingbordet ved Sognsvann.

 

Matinntaket er nemlig veldig viktig for ultraløpere. Det er veldig vanskelig å få i seg nok næring når man har løpt i så mange timer. Utfordringen er at kroppen ofte ikke vil ha noen ting, og det blir en kamp i kampen å få i seg nok mat underveis.

Tenker ikke puls
Pulsklokke, terskel og intensitetssoner er ikke noe stort tema i denne gjengen.

– Vi tenker ikke puls når vi løper. Jeg vet at jeg har en hvilepuls på 42, og har løpt så mye at jeg vet hva som er riktig tempo. Vi ligger stort sett i komfortsonen, sier Erik Nossum.

Ultraløp er en ung idrett i Norge, og det var i 2005 det startet fort alvor med sekstimerssløp på Eidsvoll.

– Vi trener mest rolig og ligger på en time på mila, men det hender at vi drar på litt på slutten, som her i dag sier en annen 58-åring, Lars Dørum.

Varer lenge
– Også kona er ultraløper. Det er best å være to om dette, smiler han lurt.

– I ultraløp får du testet både dine fysiske og mentale grenser. Og så er det en idrett du kan holde på med til du blir veldig gammel, reklamerer Erik Nossum.

Den mentale biten er et kapittel for seg, forklarer Frants Mohr (48), når han i skumringen er på tur hjem igjen etter dagens lange økt.

 

– Ultraløp er en mental berg-og-dal-bane. Noen ganger, for eksempel midtveis i et 24-timersløp, er det som om hele sjelen din vrenges. Du er dødstrett og leter egentlig etter alle mulige unnskyldninger for å bryte. Da gjelder det å ha noen teknikker på lur, og det er sinnssykt deilig når du er ferdig, sier Mohr.

20 timer i uken
Sharon Broadwell ligger på ca. 20 treningstimer i uken, og bruker tiden effektivt.

– Nesten halvparten av treningen er med bikkja og løping til og fra jobb, så det er fullt mulig å være ultraløper og ha familie, sier hun.

Under konkurranser har hun sin egen strategi: 25 minutter løp, deretter fem minutter med rask gange og spising.

Andre har sine egne intervaller. For eksempel Jon Harald Berge som veksler på å løpe to minutter og gå i 30 sekunder. Berge er også kjent for å ha usedvanlig høy gangfart.

- Må bygge seg opp
Ultraløperne ved Sognsvann rapporterer om få skader.

– Det handler om å løpe lett, og bygge seg opp gradvis. Det er langt flere skader i kortere løp der folk drar på seg strekk og tråkker over, sier Dørum, og de andre nikker.

Nå drømmer noen av dem om neste sommers nye klassiker Trondheim-Oslo.

– Det blir en fantastisk opplevelse. Rekorden til Torleif Rekkebo, som døde i 1996, er på tre dager, åtte timer og 15 minutter. 60 personer har meldt sin interesse for løpet allerede, og det kan bli en sjeldent stor løpefest, sier Erik Nossum.

Les flere treningssaker på DN Aktiv

Treningen som gir deg bedre løpsøkonomi

<b>- Få fart på løpekroppen</b>

<b>Finn den rette treningspulsen</b>

Kom i form med DN Aktivklubb (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.