Kampen mot økende overvekt har gitt oss mange teorier på hva som virker og hvorfor. Det handler om kalorier inn, kalorier ut og forbrenningshastigheten imellom.
Mange dietter
Vanlig slanking fokuserer på kaloriregnskapet: Spis mindre og/eller tren mer.
Lavkarbobølgen mener sulten kan stagges og forbrenningstakten økes, ved at kaloriene bør komme fra mer fett og proteiner, og færre eller ingen karbohydrater. Da vil kroppen gå inn i såkalt ketose, der den tærer på sitt eget fett i større grad enn om man bare teller kalorier: Spis fett.
Så har du dem som mener forbrenningen kan økes med riktig trening. De jakter på den optimalt korte og intense treningen som gir bonus i form av økt etterforbrenning. Med andre ord: Tren riktigere.
Faste i 24 timer
Så har du fastetilhengerne, som mener kroppen kan “lures” til å holde en konstant høy forbrenning, selv når den egentlig burde gå på sparebluss, noe som bør skje når kroppen får færre kalorier inn enn hva den forbruker. Altså: Spis – stopp – spis.
Brad Pilon heter mannen bak ”Eat Stop Eat”-dietten, som nå går som en farsott over USA. Han er utdannet innen ernæringsfysiologi, og har yrkesfaglig bakgrunn fra kosttilskuddsbransjen.
Prinsippet bak dietten er at ved korte fasteperioder på maks 24 timer, rekker ikke kroppen å gå inn i spareblusstilstand før du igjen pøser på med kalorier, som setter fart på forbrenningen.
4 fordeler
Ifølge Brad Pilon er dette fordeler med ”Eat Stop Eat”:
1) Du mister vekt uten å miste muskler. Faster du 2 x 24 t per uke tilsvarer det 25 % nedgang i kaloriinntaket. Det vil samtidig øke fettforbrenningen.
2) Sult, spisevaner, appetitt og sterke behov er like mye mentalt som fysisk betinget. Fastingen hjelper deg til bedre kontroll.
3) Se på fasteperioden som dager du kan produsere ekstra mye, enten det er jobb, hobby eller trening. Du slipper å tenke på mat og matlaging.
4) Øker energien. Mange føler stort velvære og økt energi ved jevnlig fasting.
Les også: Trening som fjerner magefettet
Latterlig enkelt
De aller fleste dietter krever at du følger tildels vanskelige og kompliserte kostholdsplaner, strevsom kaloritelling, veiing og måling. Noen gjør i tillegg store innhugg i matbudsjettet, andre får deg til å føle deg sær og vanskelig i sosiale sammenhenger.
”Eat Stop Eat”-dietten er svært enkel, og det forklarer også noe av årsaken til dens popularitet. Den er basert på at du kan spise hva du vil, så lenge du spiser sunt og variert og legger inn maks to fasteperioder på 24 timer per uke.
Ergo slipper du å sitte med din egen salatbolle under felleslunsjen på jobben, eller skuffe vertskapet med å takke nei til maten de har lagt mye tid og kjærlighet i. Det eneste som er vanskelig er selvdisiplinen i fasteperiodene.
Et triks Brad Pilon anbefaler er å la en 24-timers faste vare fra kl. 14:00 til kl. 14:00 dagen derpå. Du har lov til å drikke kalorifattig drikke, eller innta minimalt med mat, som en lett suppe. Du kan også trene og jobbe som før.
Faste er sunt
Fra naturens side er vi ment å kunne tåle sulteperioder. Derfor er vi utstyrt med hormoner som stimulerer oss til å spise mer enn vi trenger i perioder med god tilgang på mat, som sommer og høst. Det er meningen at vi skal ha et ekstra fettlager til magre tider.
Over hele kloden har ulike folkeslag hatt fasteperioder. Enten av religiøse, kulturelle eller naturgitte årsaker. Beduiner kan leve på syv dadler og litt kamelmelk i ukesvis. Buskmenn i Afrika tygger sultstoppende blader når de er på jakt over flere dager i ørkenlignende landskap. Yogier påstår de kan leve kun på luft, og muslimer faster en hel måned fra soloppgang til solnedgang.
Les også: Trening i kulde gir ekstra vekttap
I boken ”Franske kvinner blir ikke fete” avslører forfatteren, som også er president i champagneselskapet Veuve Clicquot, at franske kvinner holder seg slanke ved jevnlig å ‘straffe’ seg selv etter dager med fråtsing i det franske kjøkken. Det gjør de blant annet ved å spise kun purreløksuppe en dag eller to.
100 gram kokt purre inneholder knappe 28 kalorier og kan betegnes som et fastemåltid.
Senker aldringsprosessen
Å faste i korte perioder er sunt, mener noen forskere og eksperter.
- Foruten å gå ned i vekt, vil regelmessige fastedager blant annet senke risikoen for hjerte-karlidelser og kreft, sier forskere ved University of California, Berkeley.
- En lettvariant av fastingen, som å hoppe over lunsjen annenhver dag, har også gunstige effekter på kolesterolet og reduserer i tillegg triglyseriner i blodet (farlig fett), sier Dr Krista Varady, som har ledet en studie på overvektige ved Berkeley.
Hvorfor denne fastemetoden har så gunstig effekt på kroppen er ikke vitenskapelig avklart, men det er foretatt mye forskning, blant annet på rotter, siden 40-tallet.
Fasting har en viss innvirkning på fettreservenes fordeling på kroppen, men også på nivået av fettsyrer, hormoner og leptin, alle faktorer som påvirker forbrenningen. Korte faster viser seg også å trigge et gen som har som oppgave å beskytte cellene våre under harde kår, som sulteperioder. Ergo vil jevnlig faste reparere skader etter oksidativt stress (aldring), betennelser og insulinnivåer.
Kilder: Nutrition and Health, UAE University, Al Ain, United Arab Emirates. University of California, Berkeley. Wikipedia. The Journal of Experimental Biology. BradPilon.com
Les flere treningssaker på DN Aktiv
<b>Mageøvelsene som virker aller best</b>
<b>Løper for harde livet</b>
<b>Treningen som svir av flest kalorier</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.