Mens vi gjør alt vi kan for å spise riktigere og sunnere og i tillegg trene mer og oftere, finnes det sterke krefter som gjør alt de kan for å sabotere våre planer om å innta færre kalorier enn vi forbruker.
Popcorn-trikset
Har du lagt merke til at størrelsen på både porsjoner, bestikk, glass og tallerkener har økt jevnt de siste tyve årene? Det har de nemlig.
Økte porsjoner og størrelser er et genialt markedsføringstriks innført for første gang på det tidlige 60-tall av amerikaneren David Wallerstein, som lurte på hvordan de kunne øke inntjeningen på popkornsalget i kinoene hans. Ved å tilby større porsjoner popkorn økte profitten med mengden mat folk klarte å få i seg.
Samme mann gikk inn i styret i McDonalds ti år senere, og revolusjonerte de velkjente menyene, og profitten derfra. Han sa følgende: ”Mennesker ønsker ikke å bli oppfattet som fråtsere, og ønsker ikke å kjøpe to porsjoner. Derfor øker vi heller porsjonsstørrelsene. Folk vil jo egentlig ha mer!” Resten er historie
Trening hjelper ikke
- Jeg har assistert mennesker med vektreduksjon i 15 år. Trening er et fantastisk verktøy, men uten reduksjon i inntaket ser jeg aldri resultater, sier ernæringsfysiolog Inge Thomas Ravlo. Han har gjennomgått over 300 vitenskapelige studier om overvektsproblematikk de siste årene.
- 95 prosent av alle studiene viser at en dramatisk økning i porsjonsstørrelsene (circa 25 prosent) de siste tyve årene, kan relateres til den økte vekten, forteller han. I samme periode har også energiforbruket økt, noe som beskriver det voldsomme matinntaket vårt forteller Ravlo.
Hovedårsak til vektøkning
I 1996 utførte Cornell University en studie der de lot to grupper spise fra henholdsvis 120 og 240 grams popkornesker. Gruppen som fikk de største eskene viste seg å spise mye mer enn de som fikk mindre esker, uavhengig av kvaliteten på popkornet. Økonomisk sett er det en win-win situasjon.
Produsentene selger stadig mer og tjener mer. Kundene føler at de får mer valuta for pengene. Faktum er at de får flere kalorier for pengene, ikke mer næring. En katastrofe for helsen.
- Vi spiser automatisk mer når vi blir servert store porsjoner. Dette er sannsynligvis hovedårsaken til den globale vektøkningen, sier Ravlo og henviser til en berømt studie i USA kalt ’Den bunnløse suppen’.
- Det bunnløse suppestudiet viste at mennesker ikke klarte å bedømme størrelsen på porsjonene selv. De spiste 73 prosent mer når suppeskålen de spiste av automatisk ble etterfylt og de selv skulle si stopp. Med større suppetallerkener spiste de nesten 30 prosent mer, forteller Ravlo.
Lavere terskel og optiske bedrag
At de fleste måltider spises hjemme hjelper ikke.
- Større porsjoner servert på restaurant fører til at vi øker porsjonene hjemme også. Terskelen for å spise mer økes rett og slett. Fat, bestikk og servise har også økt ca 20 prosent i størrelse i samme periode. Det finnes flere studier som viser at vi spiser mer enn vi tror. Det skyldes også fordi fasongen på hva vi spiser av (eks. tallerkener, esker, poser) gir optiske illusjoner om større eller mindre volum enn hva som er tilfelle, forklarer han.
Hva er en normal porsjon?
Data fra National Heart, Lung, and Blood Institute’s (NHLBI) i USA forteller hvordan vår oppfatning av normale porsjonsstørrelser har endret seg de siste tyve årene:
To pizzastykker hadde for tyve år siden 500 kalorier, i dag: 850 kalorier. Bare disse ekstra 350 kaloriene vil, om du spiser dem to ganger i måneden, medføre en vektøkning på en kilo i året.
For tyve år siden ga en kopp kaffe med melk og sukker 45 kalorier. Idag tilbyr kaffekjedegiganter som Starbucks 'Grande café mocha' med krem og 2% melk. Det utgjør hele 330 kalorier.
Kaffe latte er den kaffedrikken som inneholder mest kalorier. Glassene er ekstra høye og inneholder minst dobbelt så mye væske som en 'vanlig' kopp kaffe. Drikker du en kopp latte (med helmelk) i tillegg til ditt vanlige kosthold hver eneste dag, gir det deg - teoretisk - en vektøkning på 10 kilo på ett år.
To kopper hver dag kan bety 20 kilo ekstra på ett år.
Kino-popkorn - 5 cups for 20 år siden - inneholdt 270 kalorier- i dag: en bøtte popcorn inneholder 630 kalorier
Popkorn er i seg selv ganske kalorifattig. Problemet er en kontinuerlig produktutvikling som øker kalorimengden. Popkorn for tyve år siden ble servert i små esker, tilsatt litt salt. Idag er esken større, og popkornet tilsatt større mengder fett og salt, som gir både ekstra farge, smak og fare for vektøkning.
Les også: Slik blir du kvitt det farlige magefettet
For 20 år siden var en Bagel 7,5 cm diameter- og inneholdt 140 kalorier Idag: 15 cm diameter – 350 kalorier
En bagel idag tilsvarer egentlig tre brødskiver, men oppfattes som én porsjon brød.
Det viser seg også at økte porsjonsstørrelser på kafeer og restauranter påvirker vårt forhold til porsjoner hjemme. En amerikansk studie, som undersøkte spisevaner de siste tyve årene, har konkludert med at vi spiser 20 prosent mer cornflakes og 30 prosent mer melk i det vi kaller én porsjon idag sammenlignet med for tyve år siden.
Cheeseburgeren har økt fra 333 kalorier til 590 kalorier i samme periode.
Ifølge Journal of Public Health Policy (2007) er dagens hurtigmatporsjoner to til fem ganger større enn da de først kom på markedet. En hamburger på McDonalds veide 45 gram i 1955. I dag veier de største hamburgerstykkene 227 gram, hvilket er en økning på over 500 prosent.
Større glass og tallerkener
Mange av våre 'skjulte' kalorier kommer gjennom det vi drikker.
Et glass er ikke lenger hva det var. De tradisjonelle Duralex-glassene holder cirka 1,5 dl væske. I dag har mange husholdninger byttet ut de små kjøkkenglassene med en av IKEAs bestselgere: De store kaffe latte glassene (Pokal) som tar 3,5 dl. De brukes ikke bare til kaffe latte og vann, men til melk, saft og juice på frokost-, lunsj- og middagsbordet.
Da jeg vokste opp fikk vi kun små mengder av juice av og til, tilsvarende en tredjedel i et vanlig kjøkkenglass, sier Aase Dotterud, matansvarlig i Allers.
Hun husker også at brusflaskene var mye mindre. Helt frem til åttitallet var det vanlig med småflasker til barnebursdager. Idag er småflaskene ikke lenger å få kjøpt. Istedet kjøper de fleste six-packs med 2,5 litere brus, og barna vil automatisk drikke mye mer, ifølge de amerikanske studiene.
I mange land har vi de siste 20-30 årene sett en urovekkende økning i andelen barn med overvekt og fedme, vurdert etter vekt/høyde-målinger og KMI. En frykter at dette fører til økt sykelighet i befolkningen i framtiden.
Vektøkningen må skyldes miljøfaktorer, for genene våre endres ikke i løpet av en generasjon. Noen individer antas å være mer følsomme enn andre for ”obesogene miljøfaktorer” – faktorer som øker risikoen for fedme.
De siste helseundersøkelsene i 2001-2003 bekrefter at vekten fortsetter å øke.
- Helseundersøkelsene tyder på at det er en pågående økning i kroppsvekten, og at denne økningen gjelder alle aldre og alle grupper, sier seniorforsker Aage Tverdal ved Folkehelseinstituttet.
Kilde: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Slik blir du kvitt et farlige magefettet
Kom i toppform på 90 dager (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.