På den store gressbanen står en enslig pappa og dribler. På avstand ser det hele svært stusslig ut, men mannen har kontroll på bena, ballen og gummistøvlene. Joda, Øyvind Skagemo (42) har fått med seg at det vannavstøtende fottøyet unektelig gir visse assosiasjoner, men det regner faktisk og tiåringene han trener er blitt henvist til anleggets ytterkant der grus og søle utgjør jordsmonnet og et sleivspark sender ballen ut i Poverudelva.
– Ungene får trene og spille på de dårligste banene. Som du ser så blir ikke gressmatta brukt nå. Det burde ikke vært slik, sier Skagemo som er en av flere trenere i Asker fotball.
Så mange som mulig
Jo flere voksne som er involvert, jo større balanse og forutsigbarhet for ungene mener han. Ved sykdom eller overtidsarbeid kan en annen med like god kjennskap til laget steppe inn. Foreldretrenerne får også mindre å gjøre per snute. Dermed kan jobben også gjøres bedre og med større grad av overskudd.
– Vår visjon er at ungene skal ha en følelse av å være i et trygt og stabilt miljø. Det er naturlig at mange faller fra idretten, men vi ønsker å holde på så mange som mulig. Det handler om å bygge rutiner for å kunne trene hele livet.
– Hva slags trenertype er du?
– Jeg representerer nok gjennomsnittet av foreldretrenere her til lands. Har spilt fotball selv, ble aldri særlig god, men er fortsatt veldig glad i sporten.
– Men jeg har også tatt kurs for treningsledere, og jeg er utdannet fysioterapeut så jeg kan litt grunnleggende anatomi og fysiologi.
«Stor vilje, liten viten»
Senest forrige uke omtalte DN Aktiv nye danske undersøkelser som viser at fedme vil forkorte levetiden til unge som vokser opp i dag, stikk i strid med siste års tendens til at levealderen øker.
Unge i dag er i større grad med i organisert aktivitet enn for 15–20 år siden. Det er det som skjer før og etter som er problemet. Trenere for de yngste gruppene har med andre ord en svært viktig oppgave – å pirre lysten til å være aktive hele livet.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Kilde: Norges Fotballforbund
- Det er stor vilje, men liten viten blant mange foreldretrenere, sier forsker og fysioterapeut Grethe Myklebust ved Senter for Idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole.
«Ofte enten eller»
Hun mener det er viktigere enn noen gang at foreldretrenere vet hva de holder på med. Å være glad i å trene selv holder ikke:
– Man må vite hvordan barn og unge utvikler seg. Ha kjennskap til de grunnleggende motoriske ferdighetene og hvordan man skal trene dette opp. Det er i organisert idrett mange barn får sin eneste aktive stimulans. Jeg snakker ikke om hvordan gjøre talentene best mulig, men hvordan få de store massene til å like aktivitet og fortsette med aktivitet resten av livet.
Myklebust som driver med idrettsskadeforskning vet at mange klubber benytter seg av ufaglærte til å stille opp. Behovet i den organiserte idretten er stort, og foreldre stiller opp for de yngste årsklassene.
– Det er flott og jeg sier ikke at foreldre ikke vet hva de driver med. Men egentlig burde de beste trenerne hatt de yngste utøverne. Det er ofte enten eller i ung alder. Faller man utenfor, blir det fort til at man skyr trening videre i livet. En god trener for barn skal få med seg og motivere alle. Man bør kunne det grunnleggende innenfor treningslære.Slik kunnskap er lett tilgjengelig og Myklebust oppfordrer blivende trenere innenfor barneidretten til å ta kontakt med de ulike særforbundenes fagsider som kan hjelpe med kurs og tips. I tillegg har Senter for Idrettsskadeforskning en nettside der du blant annet får tips og råd om hva du kan gjøre for å holde ungene dine skadefri.
Løpsøvelser
Styrkeøvelser
Balanse/koordinasjon.
Teknikktrening
Kilde: Grethe Myklebust/NIH
Sosialt prosjekt
I de store ballidrettene og også i alpine skigrener er det mange skjær i sjøen. Skadeproblematikken er også vesentlig for NIH.
– I langrenn er ikke idrettsskader så utbredt. I ballidrettene er det mye mer å ta tak i og en god trener må vite hva man skal gjøre for å redusere risikoen for at ungene skal skade seg. Foreldretrenere gjør en kjempeviktig jobb. Det viktigste er at det man holder på med ikke er tilfeldig. Det har ikke barn og unge råd til.
På Dikemark scorer en av Skagemos spillere et flott mål, rekker armene i været og er raskt tilbake på egen banehalvdel. Fra sidelinjen høres lett klapping, ingen vill jubel. Foreldrene har fått beskjed om å opptre disiplinert.
– Skrik og skrål fra tilskuerne synes vi ikke hører hjemme i barneidretten. Lett oppmuntring er bra, men vi har sett for mange eksempler på foreldre som tar av. Å skryte av laget på Facebook, hvor mange mål ungene har scoret og så videre, ønsker vi heller ikke noe av.
Skagemo mener fotball er et av de viktigste sosiale prosjektene på barneskolen, der de som drar i gang som regel er foreldre.
– Det var nok mindre foreldrestyrt før, men da aktiviserte ungene seg i større grad selv på fritiden. Utfordringene for sånne som oss er å få med flest mulig, lengst mulig. Fra de superaktive til de som knapt rører seg. Og om vi må klare oss med de dårligste banene får så være, men det er kjedelig at vi skal blir plassert der de eldre årskullene ikke vil være, sier Skagemo.
- Eldre mosjonister løper penere enn yngre
- Folk er for opptatt av trening, for lite av form (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.