CERG er en gruppe sammensatt av folk som ikke bare forsker på trening på dagtid, men driver med det på fritiden. Interessene spenner seg bredt: fra kajakk til golf, svømming, sykling og fotball, bare for å nevne noe. Visste du at man kan ta med seg intervalltreningen ut i naturen?
Filosofen og fjellklatreren Arne Næss sa en gang «Det er ikke jeg som har begynt å klatre, det er dere som har sluttet» og hans kjærlighet til fjellet og naturen gjennomsyret hele hans virke.
Senhøsten er kanskje den tida av året da det er minst turaktivitet i den norske fjellheimen. Det er ofte for lite snø til å gå på ski og de korte dagene gjør lengre fotturer vanskelige. Likevel kan dette være den flotteste sesongen i fjellet. Fjellet er kledd i sine flotteste høstfarger og toppene er strødd med et tynt lag med melis. Den klare høstluften gjør at utsikten er uten sidestykke, og det er ikke uvanlig at man kan skue ut over fjell som er ti mil eller lengre unna.
Når man beveger seg i fjellet får man mange av de gunstige effektene som man kan får ved trening på tredemølle eller sykkel. Bratte heng og andre naturlige hindringer gjør at hjertefrekvensen til tider er oppe i det man oppnår med tradisjonell intervalltrening, men slake partier fungerer som «aktive pauser». Opplevelsen man får på slike turer er som regel uendelig mye større enn det man kan oppleve i et treningsstudio. Noen timer i nydelig høstvær går uendelig mye fortere enn tilsvarende tid på en tredemølle.
Snø og dårlig vær kan være en utfordring på denne årstida. Man bør derfor ha vindtett bekledning og tursekken bør inneholde ekstra varme klær. En tykk dunjakke anbefales, og kan komprimeres slik at den ikke tar mye plass i sekken. Dersom man skal på de bratteste toppene hvor man vet at det kan være is og snø, bør man også vurdere å ha med stegjern og isøks. Ofte kan man unngå høstsnøen i fjellet ved å legge turen til de mer kystnære fjellområdene, hvor vinteren gjerne ikke setter inn før langt inn i desember.
Koordinasjon, balanse og stabilitet blir kontinuerlig utfordret når man beveger seg i fjellet, noe som ikke bare gir trening for muskulaturen, men også hjernen og nervesystemet gjennomgår en rekke tilpasninger. I en nylig publisert studie som undersøkte MR-bilder av hjernen til erfarne fjellklatrere, så man at de delene av hjernen som er assosiert med koordinasjon og balanse var mer utviklet enn hos personer uten slik klatreerf#229. Det er også vist at ulike former for variert fysisk aktivitet øker nydanningen av hjerneceller i de områdene som har med hukommelse og læring å gjøre.
Tatt i betraktning de gunstige effektene av å bevege seg i bratt terreng, er det derfor kanskje ikke tilfeldig at en så betydelig andel av de norske filosofene har vært tinderanglere og fjellklatrere.
Bloggen er skrevet av Erlend Hassel, stipendiat i Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU.
Les flere treningsblogger:
<u>Slik lurer du genene til å holde deg slank</u>
Kunsten å løpe med «negativ splitt»
Slik sjekker du forbrenningen din
Tren på å drikke mens du er sliten (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.