– Det var et utrolig stort medietrykk, det er det ingen tvil om. Men det vi viser, er at mediene så helt forskjellige ting og knapt var enige om noe som helst, sier medieprofessor Kristin Skare Orgeret ved Oslo Met.

Hun og Anja Sletteland, som er førstelektor i retorikk ved UiO, kommer nå med boken «Giskesaken og hvordan vi får #Metoo tilbake på sporet». Der forsøker de å sortere og analysere hele pressedekningen av varslersakene mot Aps tidligere nestleder Trond Giske.

Et hovedmål med boken er ifølge forfatterne å «knuse mytene» som har etablert seg, om hvordan mediene opptrådte i saken.

– Jeg tror mange sitter igjen med et inntrykk av at mediene har gjort en skikkelig dårlig jobb, og at VG var verst i klassen. Vår analyse viser at det ikke stemmer, sier Orgeret til NTB.

– Det har etablert seg en myte om at mediene løp i flokk. Men det var mer slik at de krasjet i hverandre, istemmer Sletteland.

Konkurrerende tenkemåter

Forfatterne mener mediedekningen preges av tre konkurrerende tenkemåter, på fagspråket kalt diskurser, om hva saken grunnleggende sett handler om.

Hovedskillet går da mellom det å fremstille saken som en heksejakt på Giske, det å løfte frem maktmisbruk mot kvinner som den viktigste bekymringen, og det å rette søkelyset over mot Arbeiderpartiets håndtering av saken.

– Det har vært stor uenighet om hva han har gjort, om hvorvidt prosessen har vært legitim, og om hvordan det er legitimt for pressen å dekke saken, forklarer Sletteland.

Samtidig har saken utløst grundige diskusjoner om presseetikk, for eksempel i forbindelse med dekningen av dansevideoen fra Bar Vulkan.

– Der gikk VG definitivt på en smell. Men det overordnede funnet er at norske medier i all hovedsak har vært sitt ansvar bevisst, sier Orgeret.

Faste standarder

De to forfatterne mener Giske-saken har bidratt til å gjøre Metoo-kampanjen så politisert at det er blitt vanskeligere å skrive om seksuell trakassering i Norge.

– Det skled ut av kontroll. Det ble så betent og vanskelig at det tok oppmerksomheten bort fra den typen maktmisbruk som seksuell trakassering er. Og det syns vi er graverende, sier Orgeret.

I boken konkluderer de med at en tilsynelatende mangel på faste standarder for behandling av varslene bidro til å få saken til å spore av. Men det finnes faktisk en slik standard, fastholder de. Nemlig likestillings- og diskrimineringsloven.

– Den setter den utsattes opplevelse i forsetet, påpeker Sletteland.

Gikk av som nestleder

Giske og Arbeiderpartiet har begge takket nei til å uttale seg til NTB om den nye boken.

I januar 2018 gikk Giske av som nestleder i Arbeiderpartiet i kjølvannet av varslene mot ham. Arbeiderpartiet konkluderte i etterkant med at Giske i flere av sakene hadde brutt partiets interne retningslinjer mot seksuell trakassering, men partileder Jonas Gahr Støre understreket i et brev til Giske at partiet ikke hadde tatt stilling til om likestillingslovens bestemmelser var brutt.

Giske selv har sagt at han er lei seg for hendelser som var upassende og ubehagelige. Men han har avvist anklagene seksuell trakassering.

(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.