I år ville Birgitte Tengs ha fylt 40 år om hun ikke var blitt drept av en ukjent gjerningsmann som 17-åring. Som faren hennes sier i første episode av «Hvem drepte Birgitte?», ville han ganske sikkert ha hatt barnebarn. Vennenes middelaldrende ansikter står i kontrast til den purunge bunadskledde jenta vi kjenner henne som fra det bildet som er blitt brukt oftest i mediene, men følelsene deres, de ligger fortsatt rett under overflaten. Intervjuene med dem utfyller det bildet vi har fått av henne gjennom utallige nyhetsreportasjer, og samtidig runger spørsmålet fremdeles. Hvem i all verden var det som slo henne i hjel med stein for 23 år siden?
Fetteren hennes tilsto, trakk tilståelsen, ble dømt, så frikjent, men er allikevel erstatningsansvarlig overfor hennes nærmeste familie. Han er imidlertid ikke mistenkt etter at politiet for en tid siden bestemte seg for å gi saken til det nyopprettede «Cold Case»-avsnittet, slik at de kan etterforske den på nytt.
«Hvem drepte Birgitte?» kan godt utvikle seg til å bli en interessant serie, men de to første episodene konsentrerer seg i hovedsak om det grufulle funnet i Sundsveien på Karmøy natt til 6. mai 1995, og antyder hvordan det gikk til at fetteren hennes kom i politiets søkelys.
Alt dette er relativt godt kjent både for dem som er gamle nok til å ha fått med seg saken da den dominerte nyhetsbildet, og for dem som er interessert i uløste drapsgåter. Kjent er også de grunnleggende fakta i saken: Det man vet helt sikkert, er at Birgitte Tengs forlot et bedehus på Avaldsnes sent fredag kveld sammen med en kamerat. Hun fikk haik alene og kom trygt frem til Kopervik sentrum. Så ender hun opp drept en halv kilometer hjemmefra, uten at noen har sett henne til fots fra Kopervik til Sund.
De to episodene som har førpremiere i Haugesund onsdag kveld, bærer preg av å være mer nyhetsreportasje med innlagte, personlige intervjuer enn en egentlig «True Crime»-dokumentar, som den er blitt annonsert som. Etter hvert som det er kommet mange serier i sjangeren både på tv og podkast, er det rimelig å anta at seerne er blitt kresne med tanke på formen. Vi vil rett inn i mysteriet. Vi vil presenteres for noe vi ikke har hørt før, eller få det vi har hørt før presentert på en ny måte. Vi vil konsentrere oss om detaljene, ikke høre pensjonerte polititopper servere selvfølgeligheter.
Det er lite i det som er lagt ut for anmeldelse, som vitner om at «Hvem drepte Birgitte?» kommer til å bevege seg utenfor reportasjesjangeren og inn i et mer sofistikert og nyskapende toneleie.
Men at det kan hjelpe å kaste nytt lys over en av de mest medieomtalte drapssakene i Norge i nyere tid, er å håpe.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
