–Det vil komme tyngre investeringer fra oss i Norge. Det er et veldig viktig marked for oss, og et av de første markedene vi etablerte oss i. Jeg tror vi bare ikke har funnet den rette ideen å jobbe videre med, sier Sarandos.
DN møter Netflix-toppen under konferansen «See What's Next» i Roma, der strømmegiganten presenterer noen av sine største kommende satsinger i og fra Europa.
Blant nyhetene var den danske sci-fi-storsatsingen «The Rain» og en svensk tv-serie basert på krimromanen «Størst av alt», begge produsert og finansiert av Netflix.
Netflix ble lansert i Norge i 2012, som et av de første landene i Europa. Grunnen til det var enkel, ifølge Sarandos.
– En sterk økonomi, lynraskt internett og teknovettige forbrukere med betalingsvilje. Jeg ble sjokkert over at de største seriene og filmene ble holdt tilbake for et slikt marked. Norge ble sett på som et land der piratkopiering var utbredt, men det var i grunn ikke så rart. Vi ville gi innhold til et sultent publikum som var villig til å betale for tilgangen, sier han.
Skylder Norge en serie
En tredjedel av potten på tre milliarder kroner norske forbrukere bruker i året på strømmetjenester, havner hos Netflix. Ifølge Statista vil Netflix ha over 776.000 betalende abonnenter i Norge innen 2020. Likevel har strømmegiganten til gode å investere like tungt i en norsk produksjon som de nå gjør i nabolandet.
– Kjenner dere litt på følelsen av at dere skylder norske abonnenter en lokalprodusert Netflix-serie?
– Ja, den forpliktelsen kjenner vi på, men det er en forpliktelse på en god måte. Og det vil komme en norsk produksjon som fullt og helt er laget av Netflix fremover, sier Sarandos til DN.
Bransjen savner initiativ
NRK-serien «Lilyhammer» var den aller første serien som fikk merkelappen «Netflix Original» tilbake i 2012, da strømmegiganten samarbeidet med NRK om finansieringen.
Siden har produksjoner som TV 2-sendte «Grenseland» og NRKs «Nobel» og «Vikingane» hatt Netflix-penger i produksjonspotten.
Likevel uttrykker flere bransjeaktører et større initiativ fra Netflix' europeiske hovedkvarter i Amsterdam.
Administrerende direktør Petter Testmann-Koch i Freemantle Media, produksjonsselskapet bak «Idol», sier strømmegiganten mangler tilstedeværelse i Norge.
– Vi har foreløpig kun hatt begrenset kontakt gjennom allerede etablerte relasjoner hos ansatte i Netflix. Deres tilstedeværelse oppleves foreløpig ikke som spesielt aktiv i Norge, men det trenger de kanskje ikke være. Netflix kommer ikke til oss, vi må komme til dem. Det ligger i styrkeforholdets natur, sier Testmann-Koch.
Det samme inntrykket sitter direktør Torbjørn Urfjell i Virke produsentforeningen med.
– Det er større forventninger og forhåpninger enn det er erfaringer til Netflix i Norge. Selv om vi nå kjenner navn og ansikt på deres europeiske representanter, er det fortsatt slik at for eksempel Dagens Næringsliv finner dem i Roma og ikke i Oslo, sier han.
Trond Kvernstrøm, tidligere TV 2-topp og gründer i produksjonsselskapet The Oslo Company, er usikker på om norske satsinger er nødvendig for Netflix i et økonomisk perspektiv.
– De er allerede ganske store i Norge. Hvor mye de har behov for å satse for å kunne beholde og øke kundemassen, er vanskelig å stipulere, sier han.
Viser til «Utøya»-film
Sarandos sier det er synd dersom norske produsenter finner Netflix vanskelig å nå. Innholdssjefen påpeker at selskapet har oppskalert det europeiske hovedkvarteret, og at en del må tilskrives «voksesmerter» fra deres side.
– Men vi skal gjøre mer for å etablere bedre kontakt med norske produsenter. Jeg syns Norge er et veldig viktig knutepunkt for tv- og filmproduksjon, fordi norske filmskapere er gode til å lage historier som ferdes godt rundt i verden. Vi så det med «Lilyhammer» og har sett det ved flere andre anledninger siden, sier Sarandos.
Han påpeker også at Netflix har lagt flere store produksjoner til Norge. Flere av dem har fått norsk statsstøtte i ryggen.
Sarandos trekker frem stjerneregissør Paul Greengrass' film «Norway» om terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, som en nesten helnorsk produksjon.
Filmen fikk over 17 millioner i skatteincentiver for å gjøre opptak i Norge i fjor.
– Jeg tror det er tre personer utenom Paul som ikke var norske av både skuespillerne og crewet. Så det er i høyeste grad et norsk drama, og en stor produksjon. Den eneste forskjellen er at den er på engelsk, sier Sarandos.
Også den kommende storserien «The Innocents» har fått nærmere én million kroner for å filme i den vesle bygda Modalen i Hordaland.
Tviler på ansvarsfølelsen
Under konferansen i Roma denne uken annonserte Netflix at de har over 55 nye filmer og serier i produksjon over hele Europa.
Satsingen på internasjonalt innhold er en viktig strategi for å holde på abonnentene i møte med økt konkurranse fra HBO og Amazon, og nye aktører som Facebook, Apple og Disney.
De norske produsentene er delte i synet på hvordan tilstrømmingen av nye giganter vil påvirke bransjen.
– Rammebetingelsene de kan tilby er spennende, både kreativt og økonomisk. Samtidig tviler jeg på at disse aktørene føler på noe som helst ansvar for den norske tv-bransjen. Har vi de riktige ideene, har de pengene. Men om vi ikke har det, kommer Netflix til å ha et like velfylt bibliotek uansett, sier Testmann-Koch.
Han tror strømmeaktørene kan gi gode penger til produsenter som får samarbeide med dem, men frykter presset det vil sette på norske tv-kanaler.
– Tv-kanalene kan konkurrere med lokalt innhold, relevans og unik historiefortelling. Men om dette, gud forby, ikke er godt nok for norske tv-seere, er jeg redd tilstrømmingen av internasjonale aktører kan få negative konsekvenser, sier Freemantle-sjefen.
Kvernstrøm i Future Group tror derimot strømmeaktørenes inntog vil bety økt volum og muligheter for norske selskaper.
– Det er entydig positivt, sier han.(Vilkår)
