I toppåret 2012 så 1,2 millioner nordmenn Plumbos vokalist Lars Erik Blokkhus bli buet ut av salen etter en spøk om at duoen i Madcon kunne kalles «moccamann».
Lørdag var det 661.000 seere som fulgte showet på NRK1. Under sending ble det kommentert at flere stoler to tomme i Chateau Neuf, der kåringen ble avholdt.
– Spellemannprisen var totalt utsolgt, men det er en lang kveld og noen nominerte og vinnere forsvinner etter at «deres» priser er utdelt, sier Marte Thorsby, som er styreleder i Spellemann.
Samlet folket
De store prisutdelingene på tv var lenge samlende, nasjonale begivenheter. Dagens medievirkelighet er en annen.
Idrettsgallaen er den eneste prisutdelingen som fortsatt samler omkring en million mennesker foran skjermen.
– Seertallene gikk godt opp fra i fjor, og NRK har all grunn til å være fornøyd. Det er mange utdelinger, både internasjonale og norske, så det er rett og slett ganske imponerende, sier radio- og tv-sjef Marianne Massaiu i mediebyrået Mediacom.
Det hører med til historien at Spellemannprisen i 2018 ble flyttet fra lørdag til søndag, noe som ikke slo særlig positivt ut for seertallene. I år var programmet tilbake på lørdag og med sendestart rett etter Lørdagsrevyen. (saken fortsetter under grafikkene).
Forklaring: Lineærfallet
Spellemannprisen er blitt delt uten siden 1972 og er den lengstlevende av de tv-sendte kulturprisutdelingene.
Stian Malme er prosjektleder og produsent for Spellemannprisen i NRK.
Han gleder seg over at programmet kom tilbake med en god slump flere seere enn i 2018. At antall seere er halvert siden 2012, ser han i sammenheng med det generelle fallet for lineær-tv i samme periode.
– Det har vært et fall i lineær tv-seing jevnt over. Det er klart at det påvirker alle programmer på alle kanaler.
Malme er mer opptatt av seerandelen, som viser hvor mange av dem som så på tv lørdag kveld som valgte Spellemannprisen. Tallene fra NRKs analyseavdeling viser at NRK1 hadde 55 prosent markedsandel mens Spellemannprisen var på luften lørdag.
– En så høy andel har vi ikke hatt de siste tre årene. Selv om vi ser sterk konkurranse fra strømming, ser vi at lineær seing i helgen har sluttet å falle. Sett i denne sammenhengen er de tallene vi ser på Spellemannprisen egentlig ganske bra, sier Malme.
Han sier NRK kommer til å vise Spellemannprisen også i årene som kommer.
– Dette er den største og viktigste musikkprisen for artister og låtskrivere, produsenter, tekstforfattere og de som lager musikkvideo. Det er viktig med en slik kåring nå som det skjer så utrolig mye spennende i norsk musikk, sier han.
Malme mener også nasjonen trenger andre ting enn sport å samle seg om.
– Vi trenger også kulturprogrammer som evner å samle Norge, sier han.
Spellemann-styreleder Marte Thorsby er godt fornøyd.
– Vi ser en markant oppgang fra 2018 til 2019. Vi er også veldig fornøyd med at vi går fra under 35 til 55 prosent en markedsandel. Det viser at Spellemann fortsatt er gøy. Nedgangen i antall seere er ellers i tråd med nedgangen for tv forøvrig. Med en så lang sending, med 26 priser, er vi veldig fornøyd med disse seertallene, sier Thorsby.
Ikke gull i ruten
Gullruten er tv-folkets egen prisutdeling. Men det årlige prisprogrammet på TV 2 fenger ikke særlig godt hos det man skulle tro var kjernepublikumet – TV 2-seerne.
Toppåret var 2010, da 909.000 fulgte Gullruten på TV 2. Siden har det gått utforbakke og i fjor var bare halvparten så mange seere, 447.000, interessert.
Avtroppende programredaktør Jarle Nakken sier TV 2 skal fortsette med både Gullruten og Gullfisken, som er en kåring av årets beste tv-reklame.
– Vi ser lyst på fremtiden for disse showene. Nedgangen du refererer til er i tråd med den generelle nedgangen i tv-seing, sier Nakken.
Slutt for Amanda og Komipris
Amanda-prisen ble ikke sendt på tv i år. TV 2 valgte å ikke forlange avtalen sin etter tolv år. NRK hadde sendingene fra 1985 til 2005. Prisen mistet en halv million tv-seere fra årtusenskiftet til 2018.
NRK droppet komiprisen i 2017, etter 15 år på skjermen. Showet leverte gode seertall i sitt siste år, men hadde to dårlige år bak seg før det.
I USA er bildet det samme: Oscar-utdelingen i 2018 og 2019 er de eneste sendingene med under 30 millioner seere siden årtusenskiftet. Også Grammy-prisen har hatt fallende seertall de siste årene, ifølge analysebyrået Nielsen.
– Prisutdelinger står i en spagat, sier redaksjonssjef for event og utvikling Jan Henrik Mo i NRK P3.
Mo har ansvar for musikkprisen P3 Gull.
– Du har alle de som skal hedres. Så har du publikum, som vil se og oppleve artistene. De er mindre interessert i hvem som vinner selve prisene, spesielt hvis det blir mange priser. Og du må tekkes begge, sier han.
P3 Gull har ikke de største seertallene, men har holdt en stabil seerandel siden programmet ble flyttet opp fra NRK3 til NRK1 i 2016. Det deles kun ut fire priser, og brorparten av sendingen er satt av til musikk rettet mot kun én målgruppe: unge.
– Da er det lettere å spisse innholdet, sier Mo.
– Har tiden løpt fra konseptet hvor man ser folk gå opp og ned på en scene for å motta priser i to timer?
– Nei, ikke nødvendigvis. Idrettsgallaen er jo et eksempel på at det absolutt er mulig. Men vi i NRK P3 jobber likevel med alternative måter å løse prisutdelinger på, sier Mo. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.