En prinsesse, en alv og en djevel går inn på en bar. Slik starter Netflix' første egenproduksjon av serieskaperen Matt Groenings nye påfunn «Disenchantment». Denne gangen har den mangslungne animatøren plassert oss i et middelaldersk scenario der det vaklevorne kongedømmet Dreamland står i sentrum for både djevelsk finurlige og komisk klumsete intriger.

Prinsessen er Bean (Abbi Jacobson), som ikke er tilfreds med den beileren kongen vil gi hennes hånd, samtidig som hennes herostratiske berømmelse som drikkfeldig urokråke med dårlig impulskontroll gjør det vanskelig for henne å finne sin egen frier. Hun har imidlertid to faste følgesvenner; den saktmodige alven Elfo (Nat Faxon) og en egen personlig djevel (Eric André) som (nesten) alle andre tror er en snakkende katt. Det gir fanden et visst spillerom, og han vet å utnytte det.

Man vil gjenkjenne elementer fra både «The Simpsons» og «Futurama», men settingen gir Groening frie tøyler til å dra det enda lenger. Det er mørkt og blodig i langt større grad enn vi har sett fra ham tidligere, men prinsessen har et sinn som er lyst nok til ikke å la seg forfjamse av en katastrofe eller to. Med episodetitler som «Castle Party Massacre», vet man hva man har i vente. Mount Pipings Hot Suckhole er heller ikke noe særlig hyggelig sted, og der må man dessuten ha nådd en viss høyde for å få være med på ofring, litt som på enkelte tivolikaruseller.

«Disenchantment» er full av referanser til samtidsdiller og populærkulturelle fenomener, og selv om det er frydefullt snedig, er serien kanskje likevel best når den tar utgangspunkt i det vi jo egentlig vet alle sammen: Folk er folk, og det har de bestandig vært. Nedrige, selviske, egenrådige, sinte og såre. Den mykere siden av saken er det Elfo som står for. Han er en kjærlighetshungrig liten grønn fyr som går med på det meste for om mulig å vinne prinsessens gunst.

«Disenchantment» er en serie der landeveisrøvere ikke er «high way men», men «high way people, a gender neutral cleptocrazy», samtidig som disse opplagte hintene til en politisk samtid aldri står i veien for det universet Dreamland befinner seg i, som har sin egen allmennmenneskelige retorikk og logikk. Groening har laget en serie som ikke ser ut som en parodi på en historie vi allerede kjenner, men som raskt etablerer seg som sitt eget omseggripende innfall.

Anmeldelse av «Glow»: Har vokst fra barnesykdommene m+

Og det er imponerende tett og sømløst i de episodene som er forhåndsvist; man rekker knapt å le seg ferdig av én situasjon før den neste tar over. I første omgang er det laget én sesong på ti episoder med den andre sesongen i produksjon, men om Groening holder det nivået han er kjent for, vil det nok bli flere gjensyn med prinsessen som ikke bare er umulig å målbinde, men som risikerer sitt eget liv for å redde djevelen sin.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sondre Nordstad Moen er Europas raskeste maratonløper.
Fart, smerte og vilje – slik kommer han seg gjennom løpets 42.195 meter.
01:37 Min
Publisert: