Hun jobber for det ukrainske nettstedet Hromadske.tv og har fulgt krigen fra frontlinjen.

Stanko frykter kampene snart kan blusse opp igjen. Det gjør også Ukrainas president Petro Porosjenko, som har varslet at krigen kan bryte ut igjen «når som helst».

Våpenhvilen har ført til at langt færre blir drept, men befolkningen forteller at stridsvogner og militært utstyr nå flyttes mot fronten, forklarer Stanko.

– Både opprørsstyrker og russiske soldater skulle i henhold til våpenhvilen trekke sine tunge våpen tilbake fra frontlinjen, men nå ser vi at de igjen beveger seg nærmere, sier hun til NTB.

Mandag slo NATO-sjef Jens Stoltenberg fast at Russland fortsatt støtter opprørerne.

– Jeg skal ikke spekulere på intensjonene, men det er bekymringsfullt at vi ser denne stadige oppbyggingen av militært nærvær og støtte til separatistene, sier han.

Norske millioner

Tysklands statsminister Angela Merkel understreket at det «fortsatt ikke er noen våpenhvile» da hun søndag møtte Russlands president Vladimir Putin. Han viste til at prosessen er i bevegelse, og at det er blitt roligere i Øst-Ukraina.

Men Stoltenberg mener utviklingen går i feil retning, og viser til «tap av liv, flere brudd på våpenhvilen» og at observatørene hindres.

Over 6.000 mennesker er drept i konflikten det siste året. Utenriksminister Børge Brende (H) har med seg 40 millioner kroner i akutt nødhjelp til Ukraina under sitt besøk mandag og tirsdag.

Vil ha «veto»

Våpenhvilen fra februar slo fast at alle tyngre våpen skulle trekkes tilbake fra fronten og krigsfanger og gisler løslates.

I henhold til avtalen skal Ukraina igjen få kontroll over sin grense mot Russland, men først etter at lokalvalg er avholdt og en ny grunnlov har trådt i kraft innen utgangen av 2015.

Ukraina har, i tråd med avtalen, vedtatt en lov som definerer det geografiske området som skal få økt selvstyre og «spesiell status». Men den vil først gjelde når det er holdt valg i områdene i tråd med ukrainske lover.

Opprørsområdenes spesielle status vil innebære at Russland får innsyn i Ukrainas grunnlovsprosess, og Russland ser seg nå tjent med av våpenhvilen blir iverksatt, skriver Financial Times-journalist Neil Buckley i en analyse.

Russland vil bruke opprørsregionene til å sikre et veto mot at Ukraina integreres mot EU og NATO i vest, mener han:

– Hensikten med Russlands styrkeoppbygging kan være å presse Ukraina til å overholde avtalen.

– Mye å tape

Journalist Stanko, som nylig var i Oslo på et Ukraina-seminar hos Den norske Helsingforskomité, har forsøkt å få svar på hvordan Ukraina ser for seg at konflikten kan løses.

– Vår statsminister og president sier vi må ta tilbake kontrollen over disse områdene. Men hvordan skal det kunne skje? Ingen har svaret på hva løsningen er – ikke vår egen regjering og heller ikke Russland, sier hun.

Stanko viser til at både opprørere og ledere i de to folkerepublikkene i Øst-Ukraina har mye å tape om situasjonen endres.

Mange har gått fra vanlige jobber til maktposisjoner, og de lever i en sovjet-nostalgisk fantasiverden, mener hun.

Vis alle stillinger

– Donbass er en industriregion, hvor mange er deprimerte og lønningene lave. En gruvearbeider som plutselig får et våpen og blir en helt, ønsker ikke å gå tilbake til gruva, sier Stanko, og kommer med et hjertesukk:

– Uten innblandingen fra russiske soldater, ville denne konflikten vært over i mai i fjor.

Les også:
 - Markedet ser ut til å være i et nedsmeltningsmodus
Aker Solutions-ansatt terrorsiktet av PST
Dette overrasket økonomene  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.