Det krever høy moral å handle med luft. Mye tyder på at moralen ikke har vært høy nok i EUs nye marked for klimakvoter. Samtidig har systemet store mangler.
Hensikten er god. Det er fornuftig å bruke markedet for å nå viktige miljømål. Hvis markedet fungerer, betyr det at utslippene reduseres der det er billigst. Miljøvennlige alternativer vil bli stimulert. Store utslipp vil bli straffet. Det er tanken bak å innføre omsettelige kvoter for CO2-utslipp. Kvotesystem ble innført i både Norge og EU ifjor. Ifjor og i vinter steg kvoteprisen til et nivå langt over det som var anslått på forhånd, og det dro strømprisen oppover.
De første indikasjonene på at noe galt var fatt kom for noen uker siden. Ukontrollerte utslipp av viktig informasjon for markedet førte til at prisen på CO2-kvotene datt dramatisk over natten. Igår kom de offisielle tallene som viser at det for 2005 ble til overs kvoter på tilsammen 44 millioner tonn CO2, mens utgangspunktet var at bedriftene skulle få færre kvoter enn de trengte.
En åpenbar forkl#229 er at landene og industrien har hatt felles interesse av å blåse opp utslippsprognosene for å få et best mulig utgangspunkt i konkurransen med naboene. Europa-kommisjonen har ikke klart å bremse medlemslandenes iver etter å gi sin egen industri et raust antall kvoter. Kvotesystemet er et prestisjeprosjekt for EU. Så det er et nederlag for Europa-kommisjonen når systemet viser seg å ha store svakheter.
EU har lagt grunnlaget for problemene selv fordi kvotene deles ut gratis. Hver bedrift har naturlig nok ønsket å kare til seg så mange gratiskvoter som mulig både for å slippe å kjøpe kvoter selv og for å kunne tjene penger på å selge kvoter. Da er det ikke så rart at resultatet er blitt for mange kvoter i markedet. Men noen har måttet betale. For før overskuddet ble avdekket, er den antatte verdien av kvotene blitt regnet rett over i strømprisen fra europeiske produsenter. Slik er strømkundene blitt nødt til å betale for noe kraftverkene fikk gratis.
EUs kvotesystem må endres slik at det blir et reelt marked der forurenserne faktisk betaler for kvotene sine.
Samtidig er det ikke sikkert at overskuddet av kvoter bare skyldes lav moral og et dårlig system. Det kan også være at innføringen av kvoter har hatt større virkning enn det som ble regnet med på forhånd. Utslipp som før var gratis, har fått en kostnad. Kanskje markedet rett og slett har virket etter hensikten - altså fått utslippene ned.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.