– I fjor sommer lå vi på nedrykksplass, og det var viktig å gjøre grep. Vi valgte å bytte hovedtrener og hente inn forsterkninger for å holde plassen. Dette medførte økte kostnader. Konsekvensen av et nedrykk ville vært enda mer krevende, sier daglig leder Stig Arne Engen i Tromsø IL.
Tromsø er eneste klubb i Eliteserien som befinner seg i den røde økonomiske sonen til Norges Fotballforbunds (NFF), viser ferske tall om økonomien i norsk fotballs toppdivisjon fra konsulentselskapet Deloitte.
– Da vi tok disse beslutningene visste vi at vi kom til å få en krevende økonomisk situasjon, men som var forsvarlig ut ifra egenkapitalsituasjonen vår. Vi lyktes med å berge plassen, og står for avgjørelsen, sier Tromsø-sjefen, som i år ligger på syvendeplass på tabellen.
Etter flere år med økonomiske nedgangstider, er antall klubber i den dårligste økonomiske situasjonen redusert fra syv lag i 2009 til ett lag i 2017.
Tromsøs er dermed eneste klubb som er pålagt å presentere en handlingsplan for å etablere seg i gul sone innen en treårsperiode. Det er i gul sone ti av Eliteseriens 16 lag befinner seg.
Klubblisensansvarlig Rune Nordhaug i NFF vurderer Tromsøs tilstand slik:
– Det er ikke bra situasjon for noen å havne i rød sone. Vi har en god dialog med Tromsø, som har satt i gang en del tiltak. Det er ingen hemmelighet at noen klubber har mindre balanse, der det ikke skal store kostnadsøkninger eller inntektsreduksjoner til for at utslagene blir betydelige i det finansielle oppfølgingssystemet, sier han.
Tabelltopp og likviditetsbunn
Grunnlaget for NFFs sonesystem er et finansielt oppfølgingssystem (FOS), som vurderer blant annet resultat før skatt, personalkostnader, egenkapital og likviditetsgrad.
Sistnevnte kategori omhandler forholdet mellom klubbenes kortsiktige eiendeler (omløpsmidler) og gjeld. Her har fotballforbundet satt en anbefalt grenseverdi på 2,0. Denne var det ingen av klubbene på øverste nivå som innfridde ved utgangen av fjoråret.
Strømsgodset og Rosenborg er nærmest med en score på 1,6.
Serieleder Brann, som topper årets eliteserie med syv poengs margin, er bunnlaget på likviditetstabellen med en score på 0,5.
Bergensklubben ligger imidlertid i gul sone sammen med majoriteten av lagene fra Eliteserien.
– Likviditet er et av de viktigste områdene å ha kontroll over i alle bransjer. Hvordan dette måles og følges opp kan alltid diskuteres, det viktige er å ha en god oversikt. For oss er det uproblematisk at dette måltallet ikke er nådd så lenge vi overholder våre betalingsforpliktelser og samtidig gradvis forbedrer likviditeten vår. Når det er sagt, gir det oss mindre handlingsrom enn klubber som scorer bedre på dette punktet, sier daglig leder Vibeke Johannesen.
Hun beskriver dagens økonomiske situasjon i Bergen som «stabil og god», med jevn forbedring av resultater og likviditet.
– Uavhengig sportslige resultater er målsetningen å kunne levere positive regnskapstall, og en eventuell oppside vil benyttes til ytterligere å forbedre balansen, samt gi oss noe mer fleksibilitet, sier Johannesen.
Mer «hånd til munn» enn sparing
I 2016 var det to nåværende eliteserieklubber over den anbefalte likviditetsverdien. Disse er seriemester Rosenborg og Bodø/Glimt, hvorav sistnevnte spilte i førstedivisjon det året.
– Det er færre klubber i rød sone, noe som indikerer at klubbene driver sunnere enn før. Det slår likevel ikke alltid ut på likviditeten, som i stor grad dreier seg om å spare opp kapital. Fortsatt drives det mye fra «hånd til munn» fremfor å bygge opp en robust økonomi, sier partner Andreas Enger i Deloitte.
«Tilgangen på kortsiktig likviditet virker å være den største utfordringen for klubbenes økonomisjefer», heter det i Deloitte-rapporten.
Over halvparten av klubbene oppgir «kortsiktig likviditetsutfordring» og «press på øvrige kostnader» som sin største økonomiske utfordring. 19 prosent av klubbene oppgir henholdsvis lønnspress og sponsorinntekter, der nivået har gått ned de siste årene.
I 2009 omsatte eliteserieklubbene 548 millioner kroner fra sponsormidler, totalt 41 prosent av deres samlede inntekter. I fjor var tallet nede i 515 millioner kroner og 37 prosent av elitelagenes inntektsgrunnlag.
– Klubbene har ikke klart å være med på oppgangen i sponsormarkedet like godt som man gjerne skulle håpet, selv om det faktisk er imponerende at de har holdt nivået de har gjort, sier daglig leder Vegard Arntsen i Sponsor Insight.
Han peker på sviktende publikumstall og den årlige variasjonen i størrelsen på hvilke klubber som spiller på Norges øverste nivå som årsaker.
«En god oppfordring»
Spillersalg har ført til at driftsresultatet i årets eliteserie har gått i pluss. Enger mener ansvarligheten i klubbene har gått opp, og at Rosenborgs sesong illustrerer at kvalifisering til Europa-spill er den største økonomiske drivkraften. Trønderne disponerer nær halvparten av Eliteseriens egenkapital alene.
Rune Nordhaug i NFF sier forbundet ikke lar seg skremme av likviditetstallene. Grenseverdien ble innført i 2009, og har vært på sitt nåværende nivå siden 2015.
– Vi har syv parametere, der likviditetsgrad er et av dem. Totalt sett ser FOS-oversikten bedre ut enn tidligere. Samtidig har vi jo satt den anbefalte likviditetsgraden av en grunn, og skulle ideelt sett at alle innfridde den. Akkurat nå er det ikke mange som har likviditet på det nivået vi skulle ønsket oss i en ideell situasjon, sier Nordhaug.
– Det er faktisk ingen. Hvor alvorlig er det?
– Historisk sett har likviditeten vært lav, men det er ikke isolert sett et krisesignal for oss. Klubbers økonomi er skrudd sammen forskjellig. Mange har egenkapital som er bundet opp i anlegg, stadionfasiliteter og andre ting som ikke kan brukes til å betale regninger med. Vi mener at likviditetsparameteren i seg selv er en god nok oppfordring for klubbene til å ta grep, men vi kommer neppe til å gå målrettet ut for å advare dem mer spesielt rundt dette, sier han.(Vilkår)
