Den norske fotballsesongen nærmer seg. Mye er usikkert med henhold til hvem som vil lykkes sports­lig. Langt lettere er det å spå den økonomiske utviklingen. Historien tilsier at flere klubber vil møte veggen. Rosenborg og Start har budsjettert med betydelige underskudd, og de blir neppe de eneste som vil oppleve at inntektene ikke strekker til. Trøsten er at de som havner i skikkelig trøbbel med stor sannsynlighet vil bli reddet av «snille onkler».

En viktig årsak til problemene er at klub­bene prioriterer sportslige mål fremfor de økonomiske. De fleste satser på å forbedre seg fra i fjor. Flere enn Rosenborg har ambisjoner om å vinne serien og kvalifisere seg til Europa. Og ingen klubber skal rykke ned. Dette går imidlertid ikke i hop siden kampen om tabellplasseringen er et nullsumspill. Skal en klubb klatre, må det nødvendigvis bli på bekostning av en annen. Bare én kan vinne serien og minst to, kanskje tre, rykker ned. Kollektivt er altså ikke de sportslige ambisjonene realiser­bare. Likevel satser klubbene som om det er mulig.

Ambisjonene blir avspeilet i det økonomiske spillet. Når spillere skifter klubber avholder selgende klubber og spillernes agenter auksjoner for å presse prisene og lønningene i været. Problemet er at mange klubber mangler dekning for dette i budsjettene sine. For mange blir løsningen gaver fra «snille onkler». I noen tilfeller er gavene forkledd som sponsorinntekter. Forskjellen er at mens sponsorinntektene avspeiles i kommersielle motytelser, så gjelder ikke dette for gavene. Derfor omtaler den sports­økonomiske litteraturen dem som økonomisk doping. Verdien på gavene overstiger den kommersielle verdien på det klubbene gir tilbake. Som regel vil motytelsen være giverens emosjonelle tilfredsstillelse av at klubben i hans hjerte forbedrer seg sportslig.

Dette fører til at klubbene tar mer risiko enn om de måtte greie seg med egne ordinære inntekter. Den ultimate krisen oppstår når onkelen forsvinner, slik Lyn erfarte for noen år siden da Atle Brynestad stengte tilførselen av midler. Et annet problem er smitteeffekten slik adferd har på andre klubber. Markedets lover kan disiplinere klubbene dersom de aksepterer sine «naturlige» posisjoner på den finansielle rangstigen. Klubber fra store byer og med mange tilhengere vil normalt ha større inntekter enn klubber fra mindre byer. Denne disiplinen blir imidlertid utfordret av gavene fra snille onkler. Storebror aksepterer ikke å bli forbipassert av lillebrødre som tilfeldigvis har gavmilde milliardærer blant supportere. Derfor tåler ikke Rosenborg at Molde passerer dem på tabellen.

Dermed fanges klubbene i en selvdestruktiv økonomisk logikk. De overlever selv om virksomheten ikke drives økono­misk bærekraftig. Det blir for fristende å ta imot gavene, som altså er konkurranse­vridende. Klubber som sier nei takk til økonomisk doping, risikerer å score selvmål. Prisen de må betale kan i verste fall bli nedrykk og vesentlig lavere inntekter neste år.

I 2011 innførte Uefa Financial Fair Play. Det viktigste kravet var at klubbene skal gå break-even basert på egne inntekter. Brudd på FFP har imidlertid bare konsekvenser for muligheten til å delta i europeiske turneringer. Noen nasjonale ligaer har innført egne reguleringer. I den norske reguleringen er imidlertid fokuset primært rettet mot likviditet og soliditet – ikke god drift. Et eksempel på at den ikke fungerer etter intensjonene opplevde vi i fjor da klubbøkonomien til Tromsø ble karakterisert som svært god (grønn sone), samtidig som klubbens nyansatte daglig leder varslet full stopp i signeringen av nye spillerkontrakter på grunn av en kritisk dårlig klubbøkonomi.

Er det så ingen vei ut av uføret? Det faktum at fotballøkonomiene i Europa er åpne og tett integrerte med hverandre skaper utfordringer. EU-prinsippet som krever fri flyt av arbeidskraft over landegrensene gjør at eventuelle reguleringer må harmoniseres og innføres samtidig over hele Europa. Dette, kombinert med utfordringene med å overvåke reguleringene gjør det vanskelig å få tiltakene til og virke effektivt. Her vil redningsaksjonene fra de snille onklene gjøre vondt verre. Disse får nemlig klubbene til å gi gass i nedoverbakker – når de heller burde ha bremset. Derfor er gavene en del av problemet – ikke løsningen på det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Du må̊ virkelig jobbe hardt og seriøst hvis du skal lykkes. Så det er perfekt for jenter
Hva er den største myten om finansbransjen?
01:40 Min
Publisert: