Over 10.000 sivile er ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA) drept og 40.000 er såret siden en

koalisjon ledet av Saudi-Arabia gikk til krig mot Houthi-bevegelsen i Jemen våren 2015.

212 skoler er ifølge FNs barnefond (Unicef) siden lagt i grus i målrettede angrep, nærmere 1.300 andre skolebygninger er delvis ødelagt i angrep, og i alt 1.640 skoler har enten måttet stenge eller er omgjort til boliger for krigsflyktninger.

– En hel generasjon barn risikerer å ende opp som tapere, sier Shabia Mantoo, som er talskvinne for FNs høykommissær (UNHCR) for flyktninger i Jemen.

Bombet i grus

Roua Ahmed er en av dem som ikke lenger har noen skole å gå til etter at bygningen ble lagt i grus under et flyangrep mot hjembyen Taiz.

Den første tiden etterpå gikk den spinkle tolvåringen til en provisorisk skole i en moské 10 kilometer unna, men til slutt ble det for farlig, og familien flyktet til hovedstaden Sana.

– Jeg prøvde å registrere meg på en skole her, men fikk avslag for klassene er overfylt, forteller Roua.

Tolvåringen elsker å male og nekter fortsatt å gi opp drømmen om en dag å bli lærer. Om drømmen noensinne vil gå i oppfyllelse, er et åpent spørsmål.

– Utdannelsen min har stanset opp som følge av krigen. Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, jeg gjorde jo ingenting, sier hun.

Sultedød

Som en følge av krigen trues Jemen nå også av en sultkatastrofe av dimensjoner.

Ifølge Unicef døde 63.000 barn av sult og feilernæring i Jemen i fjor, og 12 millioner mennesker har nå akutt behov for matvarehjelp utenfra.

Stadig flere barn ender opp som tiggere og barnearbeidere, og minst 1.500 er ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter rekruttert som barnesoldater, de alle fleste av Houthi-militsen.

Livredde

De barna som fortsatt går på skole, er livredd for å bli krigens neste ofre, forteller lærere.

– Elevene er traumatisert. De blir redde når kampfly passerer over dem, redde for flyangrep, forteller Abdullah al-Ezzi, som er lærer ved al-Hussein-skolen i Sana.

Roua Ahmed drømmer likevel om en dag å kunne sette seg ved skolebenken igjen.

– Når jeg tenker tilbake på lærerne og klassekameratene mine, får jeg tårer i øynene, forteller hun.

– Jeg vil ha livet mitt tilbake, sier Roua.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.