Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund

Det er ufint å redusere sykepleiernes varsling om til slitenhet. Det handler om offentlige arbeidsgivere som bryter loven hver dag, belastningen som gjør ansatte syke, redusert beredskap og pasientsikkerhet. Det handler om våre felles helse- og omsorgstjenester.

Les også: Hvorfor blir sykepleierne så slitne, og hjelper det hvis vi andre slutter å drikke øl?

Eva Grinde spør i DN 10. januar retorisk om det hjelper helsetjenestene om vi andre slutter å drikke øl. Tiltakspakken som kom i desember, har hjulpet. Realiteten er at Norge så vidt har klart å opprettholde beredskap og kvalitet i helsetjenestene gjennom julen. Skolene og tilbud for barn og unge har vært åpne.

På direkte spørsmål fra VG om skjenkeforbudet sa jeg at det måtte «være mulig å lempe noe på forbudet, eksempelvis som det nevnes; at restauranter serverer alkohol til mat, samt at det settes grense på et klokkeslett på kvelden, men jeg mener vi kan ta tiden frem til 14. januar med å se an smitte- og innleggelsestall.»

Takk for tillit for definisjonsmakt, men ingen advarsel der, og ingen begrunnelse i slitenhet.

Det viktige Grinde spør om, som også vi har spurt myndighetene om: Hva er reelle tall mht. helsetjenestekapasitet? Tallene fra OECD rapporten blander deltid og heltid, sykepleiere og helsefagarbeidere. Antall pasienter innlagt på sykehus beskriver kun de som er på respirator, og gir feilaktige tall.

Sverige har behandlet flere pasienter enn oss, men har økt sykefravær og pasienter med alvorlige liggesår. Tallene som sammenligner norske og svenske intensivavdelinger, er også unyansert og feil. Tallet 1200 intensivplasser har nå endelig blitt nedjustert til 647, og statssekretær Bekeng presiserer at tallet innebærer dramatiske prioriteringer fordi kapasiteten egentlig er 289 bemannede intensivplasser.

Det er fullt mulig å tenke annerledes om hvordan intensivsykepleiere eller helsepersonellkompetansen skal benyttes. Det er jo nettopp det vi har spilt inn til denne og forrige regjering – på repeat. Oppgavedeling og bruk av riktig teknologi kan frigi noe sykepleierkapasitet, men vi må klare å rekruttere flere – og ikke minst beholde den livsviktige kompetansen.

Å ha oversikt over tjenestekapasitet og kvalitet er et myndighetsansvar. Riksrevisjonen ga i 2019 krass kritikk over mangel på nettopp oversikt og tiltak. Pandemien har vist at samlet helsetjenestekapasitet burde vært håndtert av flere regjeringer, men at det ikke er gjort.

Resultatene ser vi i dag, også gjennom tiltak som rammer næringsliv.

Dette er ingen konkurranse i hvem som har det verst. La oss unngå tabloide konflikter, og forsøke å forstå og skape tiltak som virker for fellesskapet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.