– Jeg hadde aldri skiftet en bleie før jeg kom hit, sier Aleksander Andersson (24).

Han har jobbet i Sørmarka Arena barnehage i Stavanger i snart et år. Aller helst skulle han jobbet med offshoreteknologi, men da han ble ferdigutdannet ingeniør for ett år siden var oljekrisen allerede et faktum.

Les også: Mener 100 rigger må skrotes dnPlus

Åpne for andre jobber

– Jeg trodde ingeniørjobben var i boks. Jeg forventet at jeg fikk jobb videre i selskapet jeg skrev masteroppgave for. Alle fikk jo jobb. Rett før jeg skulle levere masteroppgaven fikk jeg beskjed om at selskapet ikke hadde plass til meg, så da satt jeg der, sier han.

Ferske tall fra Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito) viser at 73 prosent av de spurte medlemmene er villige – i et presset jobbmarked – til å ta jobber der de ikke får brukt utdannelsen og erfaringen sin. Av de spurte under 30 år stiller 70 prosent seg positive, i aldersgruppen 30–49 er enda flere åpne for å ta andre typer jobber.

– Vi har hatt situasjoner med arbeidsledighet – som på tidlig 90-tallet – men ikke med en sånn varighet som nå. Det er større omfang, større bedrifter som kutter og mange i samme region. Da er det godt å se at ingeniørene er villige til å ta andre jobber, sier Nito-president Trond Markussen.

Det er første gang Nito har stilt medlemmene dette spørsmålet, og organisasjonen vurderer etterhvert å måle hvor mange som faktisk har en jobb der de ikke bruker ingeniørkompetansen.

Ifølge tall fra Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) mener 35 prosent av medlemmene at det er vanskelig å få jobb utenfor oljebransjen. Over halvparten av medlemmene oppga ifjor at kompetansen deres også kan brukes til undervisning, annen industri, forskning eller teknisk tjenesteyting.

Les også: Jobbfrykt blant ingeniørstudenter

Store endringer

– Det er gøy med steiner, sier Karen Brun Henriksen (5 1/2) og holder opp det hun mener er en lavastein.

Da hun blir spurt om hvordan ingeniøren er som barnehage­assistent, kommer svaret kontant:

– Han er god, akkurat som honning.

Anderssons kjæreste jobbet i barnehage, og det var hun som tipset den ferske ingeniøren om at det kunne være en god, midlertidig jobbløsning. Og valget har han ikke angret på. Han har ansvar for de største barna og benytter enhver anledning til å lære barna om geologi og sette dem i gang med praktiske oppgaver.

– Ett av barna sa en gang: «Når jeg blir voksen, vil jeg bli sånn fiksemann som deg», hermer Andersson.

– Verst for nyutdannede

24-åringen har søkt flere jobber det siste året. Noen stillinger er blitt trukket, og flere tidligere klassekamerater har både fått og mistet sin første jobb i løpet av ett år.

Nå deltar Andersson på Teknas nystartede program for arbeidsledige ingeniører, en møteplass der formålet er å bygge nettverk og få tips til cv- og søknadsskriving.

DN må ikke lenger tilbake i arkivet enn 2011 for å finne «søkingen uteblir»-saker. Da i sammenheng med et arbeidsmarked som skrek etter flere ingeniører. Statistisk sentralbyrå anslår nå at 30.000 oljejobber vil forsvinne, og søkingen til ingeniørfag stuper.

Ifølge tall fra Tekna er 2,8 prosent av medlemmene i petroleumssektoren arbeidsledige. Vanligvis ligger ledigheten på under én prosent. Halvparten av disse bor i Hordaland og Rogaland. Andersson mener nyutdannede er ekstra hardt rammet av krisen.

– Vi sitter igjen med et studielån på flere hundre tusen og de fleste jobber som blir utlyst er for ingeniører med 10- 15 års erfaring, sier han.

Selv skal han bruke sommeren til å friske opp fagkunnskap og snuser på både gründerprosjekt og utenlandsjobb «om det ikke skjer noe etterhvert».

Les også: Her fikk «alle» jobb før de var ferdigstudert

Stabilt i Statoil

Knut Rostad, pressekontakt i Statoil, sier tvert imot at de nyutdannede ikke er spesielt utsatt.

- Selv om Statoil og resten av industrien ser på bemanningsreduksjoner som en del av arbeidet med å forenkle og redusere kostnader, vil vi fortsatt fokusere på å rekruttere lærlinger og nyutdannede. Vi bestreber derfor å opprettholde nivået på rekruttering av sommerstudenter, nyutdannede og lærlinger fordi vi må fokusere på langsiktig kompetansebehov, samtidig som vi er i omstilling, sier han.

Statoil tar inn mellom 80 og 150 nyutdannede hvert år og tallet skal ha vært stabilt de siste årene. Antall sommervikarer er på 300 eller mer hvert år, og antall lærling er ifølge Rostad rundt 130 i året. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.