Sysselsettingen utenom jordbruket i USA økte med 38.000 personer i mai, viser den månedlige jobbrapporten fra amerikanske myndigheter fredag.

  På forhånd var det ventet en langt sprekere oppgang på 160.000, ifølge estimater innhentet av Bloomberg News. Veksten var svakere enn selv det laveste estimatet i Bloombergs undersøkelse, som var på 90.000 nye jobber.

- Det var en uvanlig stor overraskelse. At vi får tall som avviker 100.000 fra forventningene er et sjeldent stort avvik, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i makro-hedgefondet Nordkinn.

- En uventet svak rapport, konstaterer seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets i en oppdatering til kundene fredag ettermiddag. Ifølge DNB-økonomen må vi helt tilbake til mai måned i finanskriseåret 2009 for å finne et større avvik mellom forventning og utfall i sysselsettingstallene.

I tillegg til den overraskende svake utviklingen i mai, ble det også gjort betydelig revideringer av tidligere rapporterte tall for sysselsettingen. Apriltallene ble justert ned til en vekst på 130.000, mot en opprinnelig rapportert vekst på 171.000.

Tilsammen er veksten for de to foregående månedene justert ned med 59.000.

Kraftige reaksjoner

Den overraskende utviklingen skaper umiddelbare reaksjoner i markedene:

  • Dollaren svekkes markert. I Skrivende stund koster en euro 1,1226 dollar mot rundt 1,1140 i forkant av publiseringen. Mot kronen er dollaren svekket rundt ti øre til 8,23 kroner per dollar.
  • I rentemarkedet faller renten på amerikanske statsobligasjoner med rundt 0,1 prosentpoeng.
  • Oppgangen på Oslo Børs ble også markert redusert i minuttene etter at jobbtallene ble kjent. Hovedindeksen var opp rundt 0,6 prosent like før de amerikanske jobbtallene ble kjent klokken 14.30. I skrivende stund er oppgangen på 0,38 prosent.

På forhånd advarte flere økonomer om at tallene kunne komme inn på den svake siden på grunn av 40.000 Verizon-arbeidere som ble tatt ut i streik i midten av april og dermed falt ut av den offisielle statistikken. Tallene er imidlertid betydelig svakere, selv om man justerer for denne streikeeffekten.

Lavere ledighetsrate

Arbeidsledighetsraten var på 4,7 prosent i mai, sammenlignet med 5,0 prosent måneden før. Det var ventet en ledighetsrate på 4,9 prosent, ifølge Bloomberg-estimatene. Sysselsetting og ledighet måles i to ulike undersøkelser (se faktaboks).

Den overraskende store fallet er imidlertid ikke en like god nyhet som det ved første øyekast kan se ut som.

- Jeg ville ikke lagt vekt på det. Det skyldes et fall i arbeidsstyrken, sier Wilhelmsen i Nordkinn.

Tror ikke på renteøkning i juni

Utviklingen i arbeidsmarkedet følges svært tett i finansmarkedene og ikke minst av den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. Referatet etter forrige rentemøte viste at medlemmene i sentralbankens pengepolitiske komité, som bestemmer nivået på styringsrenten, mente at den økonomiske utviklingen den siste tiden hadde gitt grunnlag for  vurdere en ny renteøkning.

I markedet har det vært priset inn en viss sannsynlighet for at sentralbanken ville sette opp renten allerede i løpet av sommeren.

- Fed kommer ikke til å sette opp renten etter dette, sier Wilhelmsen.

Han peker på at vi nå har fått to måneder på rad med svak sysselsettingsvekst, samtidig som flere andre økonomiske indikatorer har vist svak utvikling den siste tiden.

- Det er rimelig å spekulere i at den svake veksten vi har sett i det siste nå kommer til syne i arbeidsmarkedstallene, sier Wilhelmsen.

Også Magnussen i DNB Markets mener fredagens jobbtall er for svake til å kunne heve renten allerede i juni.

- Dersom dagens tall i stor grad er «støy», vil sysselsettingen kunne ta seg raskt opp igjen. I så fall vil renten kunne heves i juli, eller i september, skriver DNB-økonomen.

Følg markedene med DN Finans

Les også:

Ønsker full kontroll med Røkkes fiskeselskaper  

Derfor bør du selge i dag  

Dette kan prege markedene fremover: - Ser for meg at det kan bli turbulens  

Tre grunner til at oljeprisen kan nå 70 dollar fatet  

Se DNtv:

Tredemølla hjelper deg ikke i høyfjellet
Tormod Granheim har snart besteget alle Alpe-fjell over 2000 meter. Grunnlaget for god høyfjellsform kan legges i nærmeste oppoverbakke.
02:14
Publisert:

Ny utgave av DN-podkasten «Finansredaksjonen»:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.