Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité besluttet tirsdag å åpne sak etter DNs avsløringer om det private skolekonsernet Anthon B Nilsen as.
DN har blant annet fortalt hvordan konsernet hentet ut 105 millioner kroner i forbindelse med fusjonene mellom Westerdals, NISS og NITH i 2013.
Les også: Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud (DN+)
To år senere, i desember 2015, konkluderte Kunnskapsdepartementet med at deler av denne transaksjonen var ulovlig. Anthon B Nilsen mener alt ble gjort «etter lovens bokstav».
Blinker ut tre spørsmål
Hvordan saken blir behandlet - om det blir høring - blir diskutert på kontrollkomiteens neste møte om to uker. Komiteen har stilt en rekke spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen siden DNs første sak om privatskolekonsernet 31. oktober ifjor.
– Målet er å komme til bunns i alle problemstillinger rundt saken. Det opplever vi at vi ikke har selv om vi har hatt lang korrespondanse med departementet, sier Jette F. Christensen (Ap) i kontrollkomiteen til DN.
Nå krever stortingspolitikerne svar på hvordan Kunnskapsdepartementet har fulgt opp de statsstøttede privatskolene, og hvorfor transaksjonen ikke ble stanset allerede i 2013.
– Slik jeg ser saken er det tre uavklarte spørsmål som vi er nødt til å gå nærmere inn i, sier Christensen.
Hun lister opp:
1. Hva skjedde med oppfølgingen?
Riksrevisjonen var i 2013 kritisk til Kunnskapsdepartementets manglende kontroll med de statsstøttede privatskolenes pengebruk. Anthon B Nilsen-skolene ble nevnt spesifikt.
Riksrevisjonen reagerte blant annet på de store overskuddene og oppbyggingen av egenkapital, og stilte spørsmål ved om pengene kom elevene til gode.
Departementet svarte at det ville iverksette en særskilt oppfølging av NISS, NITH og Westerdals.
Det ble aldri gjort.
Les også: Innrømmer «glipper»
– Hvorfor valgte departementet å sette Riksrevisjonens råd til side? spør Christensen.
Røe Isaksen er i pappaperm. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet avviser at merknadene fra riksrevisor ble lagt vekk.
– Når det gjelder oppfølgingen av Anthon B. Nilsen, mente departementet at det kunne gjøres gjennom den ordinære oppfølgingen av de private høyskolene. Dette har vi orientert Riksrevisjonen om, skriver Haugstad til DN.
Når det gjelder den generelle kritikken av manglende kontroll med privatskoler, skriver Haugstad:
– Lenge før denne saken kom opp, hadde vi kommet frem til at regelverket om private høyskolers bruk av statstilskudd og egenbetaling er for overordnet og mangelfullt. Vi vil foreslå endringer i regelverket i løpet av våren.
Les mer om Riksrevisjonens kritikk her.
2. Hvorfor grep ikke departementet inn?
På et møte i 2013 forklarte Anthon B Nilsen i detalj for departementet hvordan Westerdals-fusjonen ville gi skoleeierne en økonomisk gevinst, og hvorfor selskapet mener dette var innenfor loven.
Først to år etter, i desember 2015, konkluderte departementet med at transaksjonen var ulovlig.
– Det var en usikkerhet knyttet til om loven ble brutt. Burde ikke departementet opptrådt mer aktivt? spør Christensen.
Hun har også tidligere kritisert statsråden og departementet for ansvarsfraskrivelse.
– De har sett et mulig lovbrudd og latt det skje, sa hun til DN før jul.
Til dette svarer statssekretær Haugstad:
– Vi kunne ha stilt flere spørsmål på et tidligere tidspunkt. Samtidig er det viktig å understreke at vi aldri har lagt saken bort. KD fører kontroll og tilsyn i etterkant, basert på rapportering.
Han avviser at departementet har sett et mulig lovbrudd og latt det skje.
– På bakgrunn av de opplysninger vi fikk presentert i 2013, fant vi ikke den gang grunnlag for å slå fast at transaksjonene ville være i strid med regelverket. Vi har nå fått rapportering og utfyllende opplysninger i saken, og har kommet til at transaksjonene hadde konsekvenser som var i strid med regelverket, skriver Haugstad.
Les også: – Ansvarsfraskrivelse
3. Hvem har rett?
Christensen vil også til bunns i hva som ble avtalt under det nevnte møtet mellom Anthon B Nilsen og Kunnskapsdepartementet høsten 2013, da Westerdals-fusjonene ble diskutert.
Røe Isaksen har forsikret Stortingets kontrollkomité at skolekonsernet ikke fikk klarsignal til den omstridte fusjonen etter møtet i 2013.
Som DN skrev i desember er kommunikasjonsdirektør Trond Andresen i Anthon B Nilsen helt uenig, og mener Røe Isaksen har gitt feil informasjon til kontrollkomiteen.
Andresen mener selskapet fikk klarsignal for fusjonen, og sier de aldri fikk beskjed om at avklaringen måtte tas skriftlig – slik Røe Isaksen hevder.
Kunnskapsdepartementet tok ikke noen referater fra de to omstridte møtene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.