Her er sjefene i Kunnskapsdepartementet på vei ut fra Økokrim

En topptung delegasjon fra Kunnskapsdepartementet møtte fredag opp hos Økokrim:

Avdelingsdirektørene Lars Vasbotten, Ann Helen Elgsæther og Lars Petter Flåtten, ekspedisjonssjef Toril Johansson, samt seniorrådgiverne Roger Spidsberg og Erling Dietrichson.

Temaet var DNs saker om privatskolekonsernet Anthon B Nilsen, som har tatt ut mer enn 100 millioner kroner fra sine statsstøttede skoler, til tross for utbytteforbud.

Møtet varte i rundt 45 minutter.

– Jeg kan bekrefte at vi har vært i møte med Økokrim og informert om saken dere har skrevet. Bortsett fra det har vi ingen kommentar, sier ekspedisjonssjef Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet på vei ut fra møtet. 

–Hvem tok initiativet til møtet?

– Jeg har ingen kommentar.

Departementets øverste administrative leder, Trond Fevolden, var imidlertid ikke tilstede. Han har nemlig meldt seg inhabil i Anthon B Nilsen-saken.

Etter det DN erfarer skal møtet være på Økokrims initiativ.

Anthon B Nilsen til departementet

En time senere ankom Anthon B Nilsen Kunnskapsdepartementet, representert ved advokat Henning Harborg i advokatfirmaet Thommessen og økonomidirektør i selskapet Kjell Ørnulv Hallbing.

De ønsket ikke å kommentere møtet til DN.

Avviser lovbrudd

DN fortalte 31. oktober om hvordan Anthon B Nilsen, eierne av Westerdals ACT, på forskjellige måter har tjent penger på private skoler i 15 år. Ifjor flyttet Anthon B Nilsen, ved en serie fiffige transaksjoner, mer enn 100 millioner kroner fra skoleselskapene og over til et morselskap. Derfra kan pengene deles ut som utbytte.

Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud  (DN+)

Anthon B Nilsen og Løvenskiold-brødrene har en rekke ganger avvist at transaksjonen er i strid med høyskoleloven.

- Vi har full respekt for de lover vi må forholde oss til som skoleeier, og i etableringen av Westerdals Oslo ACT ble alt gjort etter lovens bokstav, har Peder Løvenskiold uttalt til DN.

– Tidenes skoleskandale

Kunnskapsdepartementet har fått kritikk fra flere hold for manglende oppfølging av prosessen da tre privatskoler høsten 2013 fusjonerte til Westerdals ACT.

Torsdag uttalte tidligere kunnskapsminister Gumund Hernes til DN at han vil ha Økokrim på banen.

– En slik behandling vil fremme allmennprevensjon. Det trengs åpenbart her, sa han.

I Hernes’ faste spalte i fredagens ferske Morgenbladet kaller han DNs sak «tidenes skoleskandale»(ekstern lenke).

«Hernes roter»(ekstern lenke), mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i sitt svarinnlegg.

Må dokumentere

Møtet hos Økokrim skjer én dag etter Kunnskapsdepartementet sendte brev til Westerdals Oslo ACT med krav om nærmere forklaring og dokumentasjon på fusjonstransaksjonen i 2013. Da ble de tre privatskolene Westerdals, NISS og NITH fusjonert.

I brevet melder departementet «behov for Westerdals ACTs redegjørelse og vurdering av hvordan de aktuelle transaksjonene i forbindelse med sammenslåingen av de tre høyskolene forholder seg til forbudet mot å overføre institusjonenes overskudd til eier eller eiers nærstående. Vi ber høyskolen dokumentere hvordan den og Westerdals, NISS og NITH i fusjonen i 2014 sikrer og har sikret at statlige driftstilskudd og egenbetaling fra studentene kommer og har kommet studentene til gode (…)»

Sammenslåingen har gjort at Westerdals ACT nå har 100 millioner kroner i gjeld til Anthon B Nilsen, og departementet ber skolen dokumentere hvorfor sammenslåingen skjedde «på denne måten»:

«Vi ber om at det redegjøres for hvorfor samlingen av virksomhetene ikke i stedet ble gjennomført som en fusjon etter reglene i aksjeloven § 13-24 om fusjon mellom selskaper med samme eier, all den tid både Westerdals, NISS og NITH etter det opplyste var heleide datterselskaper av ABNS. En slik fusjon ville skjedd uten forutgående aksjeoverdragelser», står det i brevet.

Høyskolens frist er 20. november.

Les også: Denne skolen skal saumfares

Riksrevisjonen og kontrollkomiteen vil ha svar

Stortingspolitikere, en enstemmig kontrollkomité og Riksrevisjonen har reagert på Kunnskapsdepartementets manglende oppfølging.

Riksrevisjonen har flere ganger bedt om bedre kontroll med privatskolenes bruk av offentlige penger. Departementet lovet i 2013 en særskilt oppfølging av Westerdals, NISS og NITH, som ble fusjonert, og sa i mars 2014 at det fulgte nøye med fusjonen. Så ble det stille.

– Vi er ikke fornøyde før vi har fått en dokumentasjon på hvordan det er blitt fulgt opp, sa  ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth i Riksrevisjonen til DN mandag.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vedtok denne uken enstemmig å sende et brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen der de ber ham svare på om departementet faktisk gjennomførte en særskilt oppfølging av disse skolene.

Her er noen av DNs saker om Anthon B Nilsen den siste uken(DN+:

Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud

Studentopprør på Westerdals: Lurer på hvor pengene går  

Kontrollkomiteen krever svar  

Hernes vil ha Økokrim på banen

Kritiske til regjeringens oppfølging av privatskoler

– Ganske fiffig gjort

– En skammelig politisk fallitt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

- Helt klart en omgåelse

Se DNtv: - Hvor er samvittigheten?

 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.