Stadig flere tar doktorgrad. Mellom 2012 og 2017 ble det i overkant av 60 prosent flere med doktorgrad, ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse. Fersk statistikk fra SSB viser også at andelen av befolkningen med doktorgrad økte i samme periode fra 0,7 til én prosent.

I utgangspunktet viser flere analyser et økende behov for personer med lang høyere utdannelse, både med master- og doktorgrad, ifølge Fernanda Winger Eggen, samfunnsøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse.

Samtidig mener hun at det ikke bare uproblematisk at antallet med doktorgrad øker betraktelig.

– Det en fordel for samfunnet om personer kommer seg raskt ut i arbeid og tilegner seg relevant kompetanse i jobb, fremfor å bruke flere år enn nødvendig på studier, sier hun.

Dessuten mener Eggen at den bratte økningen i antallet doktorgrader gir en viss risiko for at det blir for mange med doktorgrad på kort sikt i forhold til etterspørselen i samfunnet.

– Det kan resultere i at det tar tid å finne relevant arbeid etter endt utdannelse, eller at personer med doktorgrad får arbeidsoppgaver som kunne ha blitt gjort av personer med mindre formell utdannelse, sier Eggen.

Sjekket etterspørselen

Charlotte B. Evensen (27) er snart ferdig med førsteåret på doktorgraden i næringsøkonomi ved NHH i Bergen. Hun frykter ikke at det vil gå inflasjon i doktorgrader, ei heller at hun ikke får igjen for sin egen forskerinnsats.

– Det var ingen selvfølge for meg å gå videre på doktorgraden, jeg vurderte lenge å gå rett fra master og ut i arbeidslivet. Men da jeg først bestemte meg, var det heller ikke tilfeldig, sier hun.

Før hun underskrev stipendiatkontrakt med NHH, sjekket hun arbeidsmarkedet for å se hva og hvilke ekstramuligheter en doktorgrad ville gi henne.

– Jeg så fort at de som har stillinger som jeg ser for meg å ha i fremtiden, som for eksempel analytisk rådgiver mot næringslivet eller myndighetene, ofte har doktorgrad. Så for å være konkurransedyktig og relevant som fremtidig arbeidstager, var det smart å fortsette utdannelsen. Dessuten skaffer doktorgraden meg et godt nettverk, sier hun.

Evensen fordyper seg i konkurranseøkonomi og markedsreguleringer, tema hun mener er brede og relevante og som gir gode muligheter både innen akademia og næringslivet.

– De fleste av vennene mine var klare for å bli ferdig med utdannelsen etter mastergrad og spør meg hvordan jeg orker å gå for doktorgraden. Men nå er jeg veldig motivert. Jeg mottar jo lønn disse fire årene, så jeg taper ikke så mye på det økonomisk.

Må være relevant

Samfunnsøkonom Eggen mener at det vil variere mellom ulike virksomheter og næringer hvorvidt det er nødvendig med kompetanse på doktorgradsnivå for å løse arbeidsoppgavene.

– Innen for eksempel energi, miljø og klima, fiskeri og havbruk og teknisk og vitenskapelig tjenesteyting er det et relativt stort og økende behov for personer med doktorgrad. I næringslivet generelt er det imidlertid relativt lite, men økende, etterspørsel etter personer med doktorgrad, sier hun og estimerer at om lag 20 prosent av personer med doktorgrad jobber i det private næringslivet.

Eggen mener at en måte å gjøre forskningskompetansen så relevant som mulig for næringslivet, er å ta såkalt nærings-ph.d. med støtte fra Forskningsrådet. Det er en ordinær doktorgradsutdannelse som gjennomføres mens kandidaten er ansatt i en bedrift.

– Denne ordningen øker kompetansenivået i næringslivet, samtidig som utdannelsessektoren får bedre innsikt i næringslivets kompetansebehov.

Behovet vil øke, ikke falle

Steinar Holden, instituttleder for Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo er ikke bekymret for at det utdannes for mange økonomer i Norge. Han tror det vil fortsette å være slik at det kun er et lite mindretall som tar doktorgrad.

Professor Steinar Holden, instituttleder for Økonomisk institutt ved Universitet i Oslo.
Professor Steinar Holden, instituttleder for Økonomisk institutt ved Universitet i Oslo. (Foto: Hanna Kristin Hjardar)

– Doktorander kan være relevante også utenfor forskningen. Det er veldig mange arbeidsoppgaver i arbeidslivet hvor man får bruk for folk med forskningsbakgrunn og doktorgrad. Men det forutsetter selvsagt at utdannelsen de har fått er relevant. Våre doktorander får gode og relevante jobber – de aller fleste innen forskning, men ikke bare der, sier han.

Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er det knapt arbeidsledighet blant de doktorgradsutdannede.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

– Og omfanget av doktorgradsutdannelsen i Norge er ikke spesielt høy i internasjonal målestokk. For eksempel utdanner Danmark, Finland og Sverige langt flere doktorander relativt til folketallet enn oss. Så nei, vi utdanner ikke for mange med doktorgrad i Norge, sier hun.

Nybø synes det er vanskelig å si hvor grensen går for hvor mange doktorgrader vi trenger her til lands.

– Grensen endrer seg hele tiden. Det vi vet er at satsing på kunnskap og kompetanse vil bli stadig viktigere for at et høykostland som Norge skal kunne opprettholde velstand og velferd. Det tilsier at behovet for doktorgradsutdannede heller vil fortsette å øke enn å falle fremover.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Ung i Kaliningrad