Den åtte sider lange resolusjonen rydder vei for åpne høringer og ber samtidig etterretningskomiteen om å legge frem sine funn og anbefalinger.

Lederen av den viktige regelkomiteen i Representantens hus, demokraten James McGovern, sier det er sørgelig for hele landet å stille presidenten for riksrett. Men at hele folket nå vil få kjennskap til de faktiske forhold i saken.
Lederen av den viktige regelkomiteen i Representantens hus, demokraten James McGovern, sier det er sørgelig for hele landet å stille presidenten for riksrett. Men at hele folket nå vil få kjennskap til de faktiske forhold i saken. (Foto: Mandel Ngan/AFP/NTB Scanpix)

Justiskomiteen får deretter siste ord og skal ta stilling til om det bør reises riksrettssak mot Trump eller ikke.

Demokratene har flertall i Representantenes hus, og resolusjonen som nå ligger på bordet, blir derfor trolig vedtatt torsdag.

En sørgelig tid

– Dette er en sørgelig tid for landet vårt. Det var ingen av oss som kom til Kongressen for å stille presidenten for riksrett, sier lederen av den viktige regelkomiteen i Representantens hus, demokraten James McGovern.

– Presidentens republikanske allierte i Kongressen har forsøkt å skjule presidentens oppførsel, men det amerikanske folk vil nå selv få kjennskap til de faktiske forhold, sier han.

Alle vitneforklaringer har til nå funnet sted bak lukkede dører, noe som har ført til kritikk fra republikanere som hevder prosessen er ledd i en politisk heksejakt og mangler legitimitet.

Demokratenes resolusjonsforslag blir heller ikke godt mottatt.

Sovjetaktig

Republikaneren Steve Scalise kaller forslaget et ledd i «en sovjetaktig riksrettsprosess», ledet av demokratenes leder i etterretningskomiteen, Adam Schiff.

– Demokratene forsøker nå å gi en form for legitimitet til prosessen ved å holde en avstemning. Men denne prosessen kan ikke fikses, den er ødelagt, den er infisert, sier republikaneren Liz Cheney.

Schiff og andre demokrater avviser kritikken og fastholder at det amerikanske folk nå selv vil få høre hva vitnene i saken har å si.

– Bevisene vi alt har samlet, tegner et bilde av en president som har misbrukt makten sin til å presse et annet land til å blande seg inn i valget i 2020, heter det i en uttalelse fra Schiff og tre av medlemmene i etterretningskomiteen.

Telefonsamtale

Sentralt i granskingen av Trump er en telefonsamtale han 25. juli hadde med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Trump besluttet kort tid før å holde tilbake 2,3 milliarder kroner i lovet militærhjelp til Ukraina, og ba under samtalen Zelenskyj innlede korrupsjonsgransking av Joe Biden og sønnen hans.

Biden leder kappløpet om å bli demokratenes presidentkandidat, og dermed også Trumps utfordrer neste år.

Trump har bekreftet at han diskuterte Biden under telefonsamtalen, men nekter for å ha lagt press på den ukrainske presidenten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.