Da Stian Solvang (26) gikk andre år på Os videregående skole i Hordaland 2010, endte han med strykkarakter i programfaget automatiseringssystemer. Solvang fikk tilbud om å ta opp faget, i form av en skriftlig eksamen, men fikk ingen informasjon om hva konsekvensen av å utsette eksamen kunne bli.
– Jeg valgte å utsette det til et senere tidspunkt, for det var travelt og krevende å ta påbygg til generell studiekompetanse, sier 26-åringen.
Han ante ingenting om at avgjørelsen ville føre til at han måtte ta opp igjen tre fag han allerede hadde bestått.
– Hadde jeg blitt fortalt dette, ville jeg selvsagt ha prioritert annerledes og tatt den med en gang.
Fikk feil informasjon
I 2011 var Solvang ferdig på videregående og hadde fortsatt ikke tatt opp igjen faget han hadde strykkarakter i. Da han i 2015 fikk lærlingplass ved et elektrofirma i Bergen, kontaktet han Hordaland fylkeskommune for å sjekke hva han måtte ta opp for å kunne ta fagprøven etter endt læretid.
– Fagopplæringskontoret ga meg beskjed om at det kun var programfaget automatiseringssystemer. Det samme ble stadfestet i lærlingkontrakten, sier han.
Da han i 2017 nærmet seg fagprøven, dobbeltsjekket han med fylkeskommunen.
– Jeg fikk beskjed at jeg var kommet inn under privatistordningen og måtte ta privatisteksamen i samtlige fire programfag fra VG2. Det gjaldt selv om jeg besto de tre andre fagene da jeg tok dem på skolen, sier han.
– Jeg synes det hørtes helt urimelig ut, sier Solvang.
Innrømmer feil, men hjelper ikke
Assisterende rektor Audhild Tveiterås ved Os videregående skole var ikke tilsatt ved skolen i 2010 og kan ikke kommentere Solvangs sak. Likevel sier hun at det er regelverket for privatister som gir utslagene hans sak er et eksempel på.
Ifølge opplæringsloven skal man få skriftlig tilbud om såkalt særskilt eksamen som gir mulighet til å ta eksamen i det ene faget man ikke har bestått i. Møter man opp på denne, har man mulighet til å bare ta opp den ene eksamen man har fått stryk i. Gjør man det ikke, må man følge privatistordningen fra 2009. Den fastsetter at privatister skal opp til en skriftlig eksamen i samtlige fire av programfagene.
Skolen har bekreftet overfor Solvang at han aldri fikk riktig informasjon. I en epost i desember 2017 skriver skolen at «Du fikk tilbud om å få ta særskilt eksamen hos oss. Men vi informerte ikke om at konsekvensene ved en utsettelse, ville bli at du da må ta opp igjen samtlige programfag og tverrfaglig eksamen. Det er fordi vi på det tidspunktet ikke var observant på at privatistordningen var slik.»
– De anser det hele som saksbehandlingsfeil, sier Solvang.
Hordaland fylkeskommune vil ikke kommentere enkeltsaker, men uttaler på generelt grunnlag at de ser at det oppleves som urimelig at man må ta opp eksamener i fag som allerede er bestått.
– Vi har fått flere henvendelser med samme problemstilling, sier fagopplæringssjef Torbjørn Mjelstad i Hordaland, og legger til at de er bundet til å følge regelverket satt av Kunnskapsdepartementet.
– Vi har også gjort en henvendelse til Utdanningsdirektoratet via Fylkesmannen i Hordaland, der vi spør om vår tolkning av regelverket er korrekt, og fått dette bekreftet. Vi har uttrykt vårt syn på denne ordningen som urimelig, sier han.
Ikke et «særskilt tilfelle»
Etter å søkt og klaget til både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet om å få dispensasjon fra privatistordningen i læreplanen, slik at han bare kan ta eksamen i faget han strøk i, har han fått avslag i begge instanser.
I svaret fra Utdanningsdirektoratet står det: «I denne saken har både skolen og fylkeskommunen gjort en feil ved å gi Solvang feilaktig informasjon. I tråd med vår praksis gir ikke saksbehandlingsfeil fra skolen sin side i seg selv grunnlag for dispensasjon.»
Direktoratet viser til at muligheten til dispensasjon er snever, og at det bare åpnes for dette i helt spesielle unntakssituasjoner. At Solvang ved to anledninger fikk henholdsvis mangelfull og feilaktig informasjon fra skolen, anses ikke å utgjøre et «særskilt tilfelle» som gir grunnlag for dispensasjon. Det reagerer Solvang på.
– Man kan vel ikke forvente at en 18- eller 20-åring skal ha lest seg opp på opplæringsloven, og dermed skjønne at skolen har gitt feil beskjed, spør han og fortsetter:
– Jeg fikk tilbud om å ta opp faget som særskilt eksamen samme høst jeg begynte på påbygg. Jeg spurte læreren min om dette var noe jeg måtte ta med en gang, eller om det gikk greit å ta det senere, og fikk til svar at det ikke var noe problem å ta det igjen.
Vil ha nye regler
Kunnskapsdepartementet begrunner avslaget med at det ikke finnes hjemmel til å gi fritak.
– Det er skolenes og fylkeskommunenes ansvar å sette seg inn i regelverket og informere elevene riktig. Hvis disse instansene feilinformerer en elev, så forventer vi at de hjelper eleven med å finne en løsning så langt det er mulig. Det gis normalt ikke dispensasjon fra vitnemålskravene ved feil rådgivning, men i tilfeller som dette bør saken tas opp med fylkeskommunen, kommenterer statssekretær Atle Simonsen i Kunnskapsdepartementet.
Han sier departementet har få lignende saker til behandling, men at regjeringen har satt i gang et arbeid for å se på regelverket.
– Vi ønsker å få slutt på at yrkesfagelever skal måtte ta opp igjen en eller flere eksamener de tidligere har bestått. Utdanningsdirektoratet har hatt et forslag på høring, og det har fått positive tilbakemeldinger. Blir regelen endret, vil elever som Solvang kun trenge å ta eksamen i fag de ikke har bestått. Det har departementet også informert Solvang om.
Ser ingen rettslige hindringer for dispensasjon
Professor Benedikte M. Høgberg ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo kan ikke se at det er noe rettslig i veien for å gi Solvang og andre i hans situasjon dispensasjon.
– Fylkeskommunen trenger ikke en lovhjemmel for å finne en praktisk og god løsning for å rette opp i egne feil. De har virkemidler de kan benytte seg av. De vedtak som allerede er truffet, kan de omgjøre etter forvaltningsloven. De trenger ikke hjemmel for å dispensere fra regelverket, så lenge de holder seg til eldre regelverk, og kan begrunne dette i at en person ikke har fått den tilstrekkelige informasjonen han eller hun har krav på etter forvaltningsloven, sier sire Høgberg, som mener unge må kunne legge til grunn at informasjonen de får fra det offentlige, er riktig.
– Vi kan ikke regne med at ungdom i videregående skole skal undersøke lovverket og etterprøve den informasjonen de har fått fra skole og fylkeskommune. (Vilkår)