Det er de samme elevgruppene som oppnår de beste resultatene på nasjonale prøver, år etter år, fastslo Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag.

Elever i sentrale strøk, elever med høyt utdannede foreldre og elever uten innvandringsbakgrunn har en tendens til å prestere over gjennomsnittet, fremgår det av resultatrapporten for de nasjonale prøvene for 2016.

Det er langt ifra overraskende, mener forsker Anders Bakken ved Seksjon for ungdomsforskning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Velferdsforskningsinstituttet Nova.

– All forskning har vist dette fra tidenes morgen, sier Bakken til DN.

«Vanskelig diskusjon»

– Det er særlig foreldrenes utdannelsesnivå som har vist seg å ha sammenheng med barn og ungdoms skoleprestasjoner og utdannelsesvalg. Dette vil også kunne reflekteres av at det er høyere utdannelsesnivå i byene, sier han videre.

Bakken forklarer at det pågår en stor diskusjon innad i forskningsmiljøet om hva det er med foreldrenes utdannelse som gjør at den blir såpass utslagsgivende for elevenes akademiske resultater.

– Diskusjonen handler om hvem det er som rekrutteres inn i utdannelsen. Er det i utgangspunktet de «smarteste» som overfører dette til barna sine gjennom arv og sosial påvirkning? Eller handler det om hva man lærer gjennom utdannelsessystemet som man overfører til barna sine? Det er en vanskelig diskusjon, sier Bakken.

Arbeidsoppgaver avgjørende

Selv tror Nova-forskeren det kan handle om en kombinasjon av seleksjon – altså av hvem det er som velger høyere utdannelse – og av typen yrke du oppnår etter endt utdannelse.

Arbeidsoppgaver som krever tilegning og formidling av kunnskap, kan være av betydning, tror Bakken.

Forsker Anders Bakken ved Velferdsforskningsinstituttet Nova på HiOA.
Forsker Anders Bakken ved Velferdsforskningsinstituttet Nova på HiOA. (Foto: Illustrasjonsfoto: StudioVest / Nova)

– Det kan hende at du etter gjennomført høyere utdannelse får en type yrke som kan gi barna noen fordeler, eksempelvis læreryrket. Arbeidsoppgaver som innebærer at du analyserer, reflekterer, leser, skriver, bruker begreper, krever egenskaper som blir premiert i skolen, forklarer han.

Han understreker at det er vanskelig å si hvor mye arv og miljø spiller inn. Forskjellene i hvor mye vekt foreldre i ulike sosiale lag legger på utdannelse, er blitt mindre.

– Det er flere som ser betydningen av barnas prestasjoner på skolen. Jeg tror flere foreldre i lavere sosiale lag er blitt opptatt av at barna skal klare seg bra på skolen. For 30–40 år tilbake var det kanskje ikke så viktig, sier Bakken.

Barn av innvandrerforeldre har oftere lavere utdannelse, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn. 

Det er likevel innvandrerbarna som har størst mulighet til å lykkes innen akademia.

– Mange barn av innvandrere har foreldre med forholdsvis kort utdannelse. Likevel ser vi at det blant ungdom med innvandrerbakgrunn som er født og oppvokst i Norge er en høyere andel som er studenter på høgskoler og universiteter enn ungdom som har norskfødte foreldre, sier Bakken.

Miljø og oppfølging

Martin Flatø er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannelse (Nifu). Han er del av en forskergruppe som på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet undersøker skolenes læringsbidrag blant elever i videregående opplæring.

Her tar forskerne blant annet for seg sammenhengen mellom foreldrenes utdannelsesbakgrunn og elevenes prestasjoner.

Forsker Martin Flatø ved NIFU.
Forsker Martin Flatø ved NIFU. (Foto: NIFU)

– Viktigheten av foreldrenes utdannelse ser vi også på videregående nivå. Vi tror dette kan handle mye om miljø, sosial bakgrunn og muligens genetiske faktorer, men også at foreldre med høyere utdannelse har en annen evne til å følge opp og motivere elevene. De vektlegger kanskje sitt forhold til skole høyere overfor barna, sier Flatø.

«Læreren viktigst»

Mange studier har utpekt læreren som en viktig faktor for læring blant elevene. 

En annen fersk rapport fra SSB viser at det er store forskjeller i hvor mye norske elever lærer ved de ulike grunnskolene i landet.

Flatø utelukker ikke at andelen dyktige lærere på skolene varierer med utdannelsesnivået til elevenes foreldre.

– Det er mye sortering her. Skoler med gode lærere og ledelse ligger kanskje i samme område som foreldre med høyere utdannelsesbakgrunn, forklarer han.

Flere tar høyere utdannelse

Siden 2009 har de norske elevprestasjonene økt med fire prosent, fra 39,5 til 41,2 poeng. Resultatene av de nasjonale prøvene er også ventet å øke videre i fremtiden.

Flatø peker på at det har vært en langvarig tendens til at flere tar utdannelse på bachelor- og masternivå.

– Det har vært en økning i utdannelsesnivået i Norge. Det blir vanligere å ta en høyere utdannelse. Det kan bidra til at resultatene i de nasjonale prøvene vil bedres, sier han.

Fredrik (7) trener 12 ganger i uken: Norske idrettsbarn møter spesialisering og oppmøtekrav i ung alder.
– På mandager og onsdager trener jeg tre ganger om dagen, forteller Fredrik Engh (7). – Og om natten? Da drømmer jeg om hockey og fotball.
03:40
Publisert:

DNs journalister Espen Linderud og Marte Ramuz Eriksen har gransket hvordan norske aksjefond har gjort det siden 2000. Sammen med DNs Bård Bjerkholt og Terje Erikstad gir de også tips til fondssparing, og hvilke feller du bør unngå.

Hør sendingen i din podcast-spiller. Prøv her eller her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.