Torsdag offentliggjorde Samordna opptak årets søkertall til høyere utdannelse.

Totalt er det 138.732 personer som har søkt, noe som er 3272 færre søkere enn i 2018.

I fjor var søkte totalt 142.004 personer seg til de 27 ulike universitetene og høyskolene i landet, som Samordna opptak forvalter tall fra.

Færre etternølere enn fjoråret

Akkurat hvorfor det har vært færre søkere ved årets opptak enn i fjor er usikkert.

– Årets søknadsfrist var i påsken. Det er nok flere som ikke har vært helt i modus for å søke, og kanskje glemt fristen, forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Seniorrådgiver i Unit Natasha Harkness påpeker også at en sen påske kan ha gjort at flere overså søknadsfristen.

– Fristen falt midt i påsken, så det kan hende at flere rett og slett ikke fikk det med seg. Vi ser at det har vært færre etternølere som søkte i år enn i fjor, sier Harkness, og legger til at hun også synes det har vært mindre medieomtale rundt søknadsfristen enn tidligere.

I 2018 var det 19.500 personer som søkte på fristdagen. I år var dette tallet 14.100.

Nybø legger også til at antall barnefødsler gikk ned for 18 år siden.

– Det har vært et mindre kull som har søkt, og i tillegg har vi er godt arbeidsmarked nå, sier hun.

Nedgangen synes hun er udramatisk.

– Det er fortsatt veldig mange søkere til høyere utdannelse. Det som er bekymringsfullt er at mange studenter som er kvalifiserte ikke kommer til å få plass, sier hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

I 2019 vil det være 58.530 studieplasser ved landets høyskoler og universiteter. Dette er en økning med 1128 studieplasser fra året før – men fortsatt ikke nok, ifølge Nybø.

– Dette er en stor utfordring, og noe vi jobber kontinuerlig med. Denne regjeringen har som mål å øke antall studieplasser i tråd med arbeidslivets behov og studentenes ønsker, og har over flere år bevilget betydelige midler til dette, sier Nybø, og viser til at universiteter og høyskoler i Norge får overført over 30 milliarder statlige kroner årlig.

– Samtidig er det universitetene og høyskolenes jobb å dimensjonere tilbudet sitt slik at det samsvarer med det behovet samfunnet har, fortsetter hun.

Størst nedgang i helsefag

Den største nedgangen har ved årets opptak vært blant helsefagene, som har opplevd dette for første gang på åtte år. Det er ti studieområder som i år merker nedgang.

Harkness mener dette er en utvikling de ikke kan se bort ifra.

– I år var det 1869 færre søkere enn i fjor. Den største nedgangen er i sykepleierstudiet, der det er en nedgang i førstegangssøkere på nesten 19 prosent, sier hun.

Dette understreker Harkness derimot var ventet. Nylig ble nye karakterkrav innført for sykepleieutdannelsen. Fra og med opptaket til 2019 må gjennomsnittskarakteren være 3 eller bedre for norsk og matematikk.

– Når kravene blir skjerpet er det vanlig med en dupp. Det samme så vi da kravene ble endret ved lærerstudiet, men de steg igjen, sier Iselin Nybø.

Utdannelsen vernepleie har derimot en økning på 404 flere førstevalgssøkere.

Samfunnsfag, lærerutdannelse og informasjonsteknologi har vært blant de mest populære studiene i 2019. Sistnevnte ble satt som førstevalg av 378 personer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.