Onsdag går fristen ut for å søke seg til høyere utdannelse gjennom Samordna opptak. Her konkurrerer søkerne om studieplass med en poengsum som tar utgangspunkt i snittkarakteren fra videregående ganget med ti.

Søkere som ikke kommer direkte fra videregående kan dessuten få opptil åtte alderspoeng – to poeng per fylte år over 20.

Disse åtte poengene tilsvarer altså nesten én karakter opp.

Utdannelsesforskere bak en fersk rapport om studieopptaket, ser ikke vitsen med at eldre søkere skal få dette fortrinnet i konkurransen om studieplass.

– Det er ingen fordel å la de eldre studentene få forrang. De er de minst effektive i systemet, sier Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

Ikke flinkere

Sammen med kolleger har Hovdhaugen nylig undersøkt hvem som kommer inn på et utvalg prestisjestudier, og hvordan det går med disse.

– Vi finner ingen tegn til at eldre studenter er flinkere studenter, snarere det motsatte, oppsummerer Hovdhaugen og kollega Astrid Marie Jorde Sandsør i en kronikk i DN.

Forskerne skriver i rapporten at det kan være gode argumenter for å gi alder så stor betydning ved opptak, og at livserfaring blir trukket frem når det kommer til medisin- og psykologistudiet. Samtidig finner de ingen argumenter når de ser på tallene:

«Eldre studenter er i mindre grad aktive på studiet ved å ta studiepoeng, de tar generelt færre studiepoeng og innenfor enkelte studier vi har sett på får de svakere karakterer», står det i rapporten.

«Må sitte og vente»

Forskerne har sett nærmere på hvem som tas opp til profesjonsstudiet i psykologi, medisin, rettsvitenskap (jus) og grunnskolelærer 1. til 7. klasse. De tre førstnevnte utdannelsene har skyhøye søkertall og opptakskrav.

Her er det stor forskjell i poengkrav mellom kvoten for førstegangsvitnemål, som er for dem som kommer rett fra videregående, og den ordinære kvoten der alle konkurrerer med alle og alderspoeng og andre tilleggspoeng teller med.

Nesten alle søkerne som får plass på den ordinære kvoten på disse studiene, har maks antall alderspoeng. Nifu-analysen viser at 83 prosent av dem som kom inn på psykologi og drøyt 70 prosent av søkerne som kom inn på medisin og jus stilte med åtte alderspoeng i konkurransen.

Elisabeth Hovdhaugen, forsker i Nifu.
Elisabeth Hovdhaugen, forsker i Nifu. (Foto: Nifu)

Hovdhaugen mener det er meningsløst at mange som til slutt kommer inn på ordinærkvoten, er søkere som akkurat ikke kom inn rett etter videregående og må vente på «full pott» med alderspoeng.

– Hvis vi ser på de tre konkrete studiene, er det sånn at hvis du akkurat ikke hadde nok poeng til å komme inn på førstegangskvoten, må du sitte og vente til du blir 23 år. Du må makse alderspoeng for å ha en sjanse, sier hun.

Blir skviset ut

I år ligger det dessuten an til at det blir ekstra mange eldre søkere som kjemper om plassene og skviser ut de yngre i køen til høyere utdannelse:

I perioder med høy økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet, søker gjerne flere seg til høyere utdannelse. I finanskriseåret 2009 økte antallet søkere med 12,6 prosent, ifølge Samordna opptak.

Hovdhaugen antar at mange personer som har mistet jobben permanent eller midlertidig i koronakrisen vil søke seg til studier som et sikkerhetsnett.

– De vil sannsynligvis være over 23 år og ha maks antall alderspoeng. De yngste er sjanseløse på denne kvoten, alderspoengene dominerer veldig, sier hun.

– Bør alderspoeng fjernes?

– Jeg ser ikke helt hva som er vitsen med alderspoengene.

Åpner for endring

Kunnskapsdepartementet åpner nå for å endre dagens ordning. Det var departementet som bestilte Nifu-rapporten fordi det ønsket en vurdering av hvordan systemet fungerer.

– Hvorfor kan man få så mange alderspoeng – opptil åtte – mens man bare får to til fire poeng for videregåendefag og for eksempel folkehøyskole?

– Det er historiske årsaker til at det er slik og det er nettopp derfor vi mener det er på tide med en gjennomgang. Nå skal vi se nærmere på rapporten før vi konkluderer om det skal gjøres endringer, skriver statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo i en epost.

Aase Marthe Johansen Horrigmo, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Aase Marthe Johansen Horrigmo, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

Hun forklarer at alderspoeng erstattet i sin tid poeng for arbeidspraksis, relevant arbeidspraksis og frivillig arbeid. Det var komplisert og tidkrevende å regne ut disse poengene.

– Alderspoeng diskriminerer ikke på hva en søker har drevet med i årene etter fylte 20 år og gis automatisk på grunnlag av fødselsår, skriver Horrigmo.

Hovdhaugen sier at det er viktig at alle eventuelle endringer må behandles grundig først. Hun berømmer det norske opptakssystemet for å være stabilt, forutsigbart og transparent.

– På den ene siden er systemet enkelt å forstå. På den andre siden finnes det noen rare sider – som for eksempel den sterke vekten på alderspoeng. Det kan gi urettferdige utslag. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.