Tall fra Samordna opptak viser at 41.824 studenter ikke fikk plass på sitt førstevalg og måtte ta til takke med et annet studium eller studiested i år.

Hvor mye har det egentlig å si hvor du studerer?

Siviløkonomstudiet er eksempel på en populær utdannelse med store forskjeller i karakterkrav for å komme inn. På Norges Handelshøyskole (NHH) må en søker ha et karaktersnitt på 56,5 i ordinær kvote. Ved Universitetet Sør-Øst Handelshøyskolen (USN) på Ringerike, der Daniel Fimreite utdanner seg til siviløkonom, har alle de kvalifiserte søkerne kommet inn.

Fimreite er fra Hønefoss og studerer dermed i hjemtraktene, etter anbefaling fra foreldrene som selv gikk der.

– Jeg er veldig fornøyd med valget mitt. Vi har hatt gode forelesere og seminarer, og jeg har følt at vi har kommet tett innpå næringslivet.

Fimreite skal snart ta fatt på jobbsøking. At arbeidstagere som har studert ved NHH og BI i snitt ligger høyere på lønnsstatistikken enn dem som har studert andre steder, tar han foreløpig ikke så tungt.

– Det viktigste i starten er å få erfaring og komme inn på arbeidsmarkedet, sier han.

– Men jeg føler jo helt klart på det at de fra BI og NHH har en plass lenger frem i køen. Så jeg går og håper på at arbeidsgivere ser på mer enn hvor man har studert.

Hodejegeren: Ser på helheten

Hodejeger Trine Larsen i konsulentselskapet Hammer og Hanborg kan betrygge Fimreite. Hun tror ikke studiested er særlig viktig.

– Nei, nei, nei. Det der er ikke en problemstilling vi er mye borti, sier hun.

– En arbeidsgiver vil se på helheten, som at du har den relevante utdannelsen for jobben og hvilken erfaring du har tilegnet deg ved siden av.

Larsen understreker at internasjonal erfaring blir stadig viktigere, og mener mye er gjort om man kommer seg litt utenfor Norges grenser. Hun kommer også med en klar oppfordring for dem som ikke kom inn der de ønsket:

– Ikke depp om du ikke kom inn på førstevalget. Gjør heller noe positivt ut av det, skaff deg et verv og gjør noe gøy!

Trine Larsen Managing Partner / Rådgiver i Hammer & Hanborg.
Trine Larsen Managing Partner / Rådgiver i Hammer & Hanborg. (Foto: Privat)

Må demonstrere kunnskap

– Å ha utdannelse fra en prestisjeskole er ikke noen fribillett inn i arbeidslivet lenger. Det har stadig mindre å si de fleste steder.

Det sier Glenn Menkin, ansvarlig for rekruttering av studenter og nyutdannede i DNB. Han påpeker at næringslivet har endret rekrutteringsmetoder den siste tiden. Personlige egenskaper og evne til å samarbeide er vel så viktig som akademiske prestasjoner. Bedriftene rekrutterer i større grad på en måte som krever at arbeidssøkere viser frem hva da kan over lengre tid, ved internships eller konkurranser.

– Nå må man ofte demonstrere kunnskap og ferdigheter i en seleksjonsprosess. I DNB har vi for eksempel arrangert «Hackatons». Der ser vi ikke etter dem med best karakterer, men etter dem som leverer den beste løsningen på et problem, sier Menkin.

Han mener flere har samme tanke som DNB – at man må hanke inn studentene som både har ferdigheter, nysgjerrighet og evne til samspill.

– De fleste selskapersom lykkes har en åpen holdning til folk fra forskjellige skoler. Hva du gjør ved siden av studiene blir viktigere, og det er like viktig uansett hvor du studerer. Jeg vil ikke anbefale noen å bare sitte på skolen i fem år for så å stole på at skolebakgrunnen din alene vil hjelpe deg. Det er en farlig strategi, sier Menkin.

For hr-konsulentene Ina Malén Torp i KPMG og Maria Brevik fra Deloitte er det viktig å understreke at arbeidsgivere ønsker kandidater med ulik bakgrunn.

– Man gjør seg opp en mening om hvilket studiested som tilbyr den beste undervisningen, men vi ser oss ikke blind på studiested, forsikrer Torp fra KPMG.

I Deloitte har man endret på søkeprosessen nettopp for å sikre seg et ønsket mangfold blant dem som søker.

Rekrutterer bare fra eliteinstitusjoner

Hvilken skole du velger, kan likevel ha noe å si for karrieremulighetene dine. Vil du ha jobb i kommunikasjonshuset Geelmuyden Kiese, bør du ha studert ved de mest prestisjetunge institusjonene.

– Geelmuyden Kiese er i posisjon til å rekruttere fra dem som har kommet inn på de vanskeligste studiene, og det har vi lyktes godt med i 30 år. Vi rekrutterer fra eliteinstitusjonene, som for eksempel siviløkonomlinjen ved NHH og industriell økonomi, teknologiledelse-linjen ved NTNU og kreatør- og tekstforfatterlinjene på Westerdals, sier Hans Geelmuyden, konsernsjef i selskapet.

Hans Geelmuyden, konsernsjef i kommunikasjonshuset Geelmuyden Kiese.
Hans Geelmuyden, konsernsjef i kommunikasjonshuset Geelmuyden Kiese. (Foto: Javad Parsa)

Han forklarer at bedriften er opptatt av å finne medarbeidere som er flinke til å lære – og at de som er flinkest til det, gjerne studerer ved de beste institusjonene. Karakterene fra skolen betyr mindre, mener han. Men heller ikke i Geelmuyden Kiese er det nok i seg selv å komme fra en god skole.

– Vi vil vri rekrutteringen vår fra nyutdannede til meritterte og prisvinnende kommunikasjonsfolk, som kreatører, journalister og politikere, sier Geelmuyden.

Konsernsjefen tror ikke eliterekruttering går på bekosting av mangfold. Han påpeker at selskapet har god variasjon i utdannelse blant sine ansatte.

– Når vi rekrutterer, er vi opptatt av å ansette mennesker med forskjellig utdannelse, alder, bakgrunn, kjønn og etnisitet. Kontoret vårt i Oslo er for blendahvitt. Fremover må vi bli flinkere på etnisk mangfold, sier Geelmuyden.

Tjener mer etter NHH og BI

Analytiker og rådgiver Atle Øvrebotten Kolbeinstveit i arbeidstagerforeningen Econa mener det finnes tegn som tyder på at lærested har noe å si for siviløkonomer, og det lønn: Kandidater fra BI og NHH tjener i snitt 54.000 kroner mer i året enn andre utdannet i Norge.

Kolbeinstveit mener det handler om karakterer:

– Inntakskvalitet, det vil si hvor vanskelig det er å komme inn på studiene, har nok en del å si. Vi vet at gode karakterer spiller en vesentlig rolle for sannsynligheten for å oppnå høy lønn, som igjen er et signal på hva man oppnår karrieremessig, sier Kolbeinstveit.

NTNU gir raskere jobb

President i fagforeningen Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, forteller at studiested også kan gjøre utslag for nyutdannede ingeniører. Deres undersøkelser viser at kun fire prosent av de nyutdannede som aktivt søker jobb med utdannelse fra NTNU, blir gående arbeidsledig.

Til sammenligning har Universitetet i Oslo en arbeidsledighet på seks prosent.

Randeberg har en forklaring på hvorfor det er slik:

– Det blir en forenklet teori, men det vi ser er at de universitetene som får kandidatene raskt i jobb har en sterk forankring i næringslivet, sier Randeberg og viser til NTNU.

– Tallene er små, men Universitetet i Oslo har kommet dårligst ut tidligere. Når de nå ruster opp teknologifagene, blir det spennende å se om de kobler seg tettere på næringslivet.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik høres en bitcoinfabrikk ut
Konstant støy fra viftene på bitcoinfabrikken i Hønefoss har fått naboene til å reagere. Selskapet som eier fabrikken har tatt bråket på alvor, de har nå investert syv millioner kroner for å fikse problemet.
00:51
Publisert: