Det kom frem under Kontaktkonferansen, som er et årlig møtested mellom Kunnskapsdepartementet og universitets- og høyskolesektoren, tirsdag.

Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdannelse er tema på årets kontaktkonferanse, som har fått tittelen «Kvalitet i utdannelsene».

I et innlegg redegjorde statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for regjeringens nye planer.

– Vi ønsker å etablere en nasjonal konkurransearena der studiestedene kan konkurrere om ressursene, sa kunnskapsministeren.

Forslaget om økt konkurranse mellom studiestedene er foreløpig kun utprøvd i småskala i form av åtte Sentre for fremragende utdannelse (SFU). Det første senteret ble etablert i 2010 som et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsø (UiT).

Statsråden pekte på at samarbeid mellom institusjonene, samt involvering av næringsliv og studenter vil være viktig i en slik konkurransearena.

Statsminister Erna Solberg (H).
Statsminister Erna Solberg (H). (Foto: Tommy Ellingsen)

Høyere krav

– Institusjoner som får god «ranking» fra fagmiljøer rundt og studentene selv, vil bli mer attraktive. I Norge velger studenter ut fra hvor attraktive studiestedene er, sier Solberg til DN.

Hun peker på at enkelte universiteter har et bedre faglig grunnlag og gir flere muligheter i arbeidslivet enn andre universiteter.

– Vi ønsker å løfte enda flere. Det må stilles krav til norsk høyere utdannelsessektor om å ha relevant og god kompetanse. Det kan godt tenkes at tradisjonelle universiteter som har høy prestisje faktisk viser seg å være dårligere på enkelte fagområder, for eksempel på å bruke ny teknologi i undervisningen, sier statsministeren.

Røe Isaksen fremla også et ønske om at utdannelsesinstitusjonene i større grad skal vurderer hverandres forskningsarbeid, såkalt fagfellevurdering.

Dette er en etablert metode blant annet i Forskningsrådet, hvor kvalitetssikring av forskningsbidrag skjer ved at eksperter innenfor faget kritisk vurderer bidraget før publikasjon, ofte anonymt.

– Vi vil at en tilsvarende tilnærming skal komme alle studenter i Norge til gode, sa Røe Isaksen.

Manglende anerkjennelse

Kunnskapsministeren snakket mye om viktigheten av at studenter møter dyktige undervisere. Han foreslo grep for økt anerkjennelse av pedagogiske evner.

Fortsatt er det slik at underviserne blir mest «premiert» for å forske, ifølge statsråden.

– Undervisning har havnet litt i annen rekke etter veldig mye annet, forklarte Røe Isaksen.

Skal en førsteamanuensis ansettes ved et studiested i dag, stilles det krav til forskningserfaring, men ingen formelle krav til pedagogiske evner. Det er dette regjeringen vil gjøre noe med:

– Vi vil kreve at alle utdannelsesinstitusjoner utvikler et meritteringssystem innen to år, sa Røe Isaksen.

Enklere forklart skal god undervisning og kompetanse dokumenteres og gi status – på samme måte som forskning gir det i dag.

NTNU og UiT har allerede etablert et nasjonalt prosjekt for utvikling av et slikt system, hvor et av målene er at pedagogisk kompetanse sidestilles med forskningskompetanse ved tilsettinger og ved opprykk til professor.

Studiestedene vil måtte skjerpe kravene til ansettelse i undervisningsstillinger, og ha krav om pedagogisk kompetanse for å kunne rykke opp fra førsteamanuensis til forsker.

– God undervisning kan læres, litt på samme måten som et håndverk, uttalte statsråden.

Han mente de oppmøtte representantene fra ulike studiesteder «fortsatt har en jobb å gjøre».

– Skal vi nå målene i kvalitetsmeldingen kan vi ikke overlate ansvaret til noen få ildsjeler, sa Røe Isaksen.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs applauderer regjeringens forslag.

- Det er med stor glede vi ser at det nå blir mer attraktivt for faglige ansatte å satse på undervisningsarbeid. Meritteringssystem sammen med høyere krav til utdanningskompetanse for professorstillinger og dosentstillinger er de viktigste tiltakene for å gi studentene bedre undervisning, oppfølging og veiledning i studiene, sier Andenæs i en pressemelding.

Flere utfordringer

Kunnskapsministeren pekte på flere utfordringer med dagens system.

• For mange studenter får for gode karakterer med tanke på antallet arbeidstimer som legges ned i enkelte studier, samt opptakskrav. Studiestedene er ikke flinke nok til å stille krav til studentene og opererer på et ambisjonsnivå som er for lavt.

• For få studenter fullfører utdannelsen de har begynt på. Dette er problematisk for både samfunnet og den enkelte, påpekte Røe Isaksen.

– Kun fire av ti fullfører bachelorgraden sin på normert tid, sa statsråden.

• Studentene mener at undervisningen ikke alltid er god nok. De rapporterer om manglende koordinering av undervisning på tvers av studier og gap i undervisningen. Statsministeren frykter at enkelte studenter opplever hull i læreplanen som de ikke får dekket.

• Studentene rapporterer også om forelesninger som er «for traurige». Undervisning skal stimulere studentene og sikre at de settes til relevante oppgaver. Men fremdeles er en stor del av undervisningen preget av forelesninger – uten noen plan for stimulering av læring, ifølge regjeringen.

• Det er fremdeles primitiv og manglende bruk av digital eksamen.

– Denne meldingen er ekstra viktig nå, mente Røe Isaksen og la til at han ser en utbredt og usunn skepsis også mot vitenskap.

Han trakk paralleller til at konspirasjonsteorier spres som ild i tørt gress på internett.

– Dette viser behovet for kompetanse, kunnskap og kritisk tenkning, mener statsråden.

Avgjørende kunnskap

Erna Solberg la i sitt innlegg vekt på omstilling og det grønne skiftet.

Hun pekte på at Norge står foran store utfordringer som vi ikke vil komme til å klare om vi ikke tar i bruk og utnytter kunnskapen vi har.

Statsministeren understreket at kvalitetsmeldingen ikke er blitt igangsatt som følge av dårlig kvalitet, men som en erkjennelse av hvor avhengige vi er av universiteter og høgskoler.

– Det viktigste kjennetegnet på det Norge skal leve av etter olje – uansett sektorer, er at det kunnskap og kompetanse som er avgjørende for Norge i fremtiden, sa Solberg.

Kreativ problemløsning og kritisk tenkning var to ting hun snakket om at utdannelsesinstitusjonene må dyrke frem hos studentene.

– Hvilken kunnskap tror du det blir bruk for i fremtiden?

– God fagkunnskap kommer alltid til å være viktig, men du må krysse det med forståelse av hvordan teknologien endrer hverdagen i dag. Om du er sykepleier eller ingeniør trenger du også teknologikompetanse inn i det du gjør, for den fremtiden vi ser. Men det er ikke bare IT-spesialister som trengs. Vi trenger folk som har en god fagutdannelse og som samtidig forstår teknologi. Det er i krysspunktet mellom fagene og teknologiutviklingen den store endringen skjer, sier Solberg.(Vilkår)