– Etter videregående tenkte jeg at jeg skulle bli gluping og startet på biologistudiet på NTNU, men etter et år fant jeg ut at det ikke passet meg, sier Elise Sæter (24).

Isteden gjorde hun et forsøk på journaliststudier, som heller ikke ble full klaff. Derimot trivdes hun i deltidsjobben på 7-Eleven i Trondheim. Da hun i tillegg ble kåret til årets selger, innså hun at hun at butikkjobben var noe som passet henne godt.

– Det ga meg mersmak, og da gikk det også opp for meg at det å drive butikk fristet mer enn studier, sier hun.

Etter å ha fått stadig mer ansvar innad i kjeden, flyttet hun til Oslo og fikk tilbud om en butikksjefstilling der. Derfra var veien kort til å søke på talentprogrammet til Reitan Convenience, hvor 12 talenter i kjeden, fra Narvesen, 7-Eleven og Northland, blir tatt opp til et snaut års opplæring for å kunne bli kjøpmenn.

Sæter fullførte i vår, og allerede før eksamensresultatet var klart, hadde hun fått tilbud om egen 7-Eleven butikk på Torshov i Oslo.

– Talentprogrammet gir unike muligheter til å kunne gjøre karriere, uten å måtte vise til en bachelor, master eller doktorgrad. Det eneste som er viktig, er at man har talent for det man driver med, at man trives med å være i butikk og er villig til å jobbe hardt, sier hun, og legger til at hun ikke på noen som helst måte føler at hun går glipp av noe når hun dropper studier og en akademisk utdannelse for heller å drive butikk.

– For meg er det helt riktig å bli kjøpmann, jeg får både jobbe på gulvet, være leder og være selger. Det er både utfordrende og spennende, sier Sæter.

Ser stor gevinst

Fernanda Winger Eggen ved Samfunnsøkonomisk analyse kjenner til flere som tilbyr tilsvarende spesialtilpasset, spisset kompetansehevende programmer til ansatte, som for eksempel Norgesgruppens verdikjedeprogram, Kiwi-skolen og Rema-skolens talentprogram.

– Jeg tenker at det er veldig bra. Kontinuerlig kompetanseheving er veldig viktig for samfunnet, men samtidig trenger den ikke skje via tradisjonelle utdannelsesløp på universiteter og høyskoler. Den kan også komme gjennom tilpassede kompetanseprogram innad i bedriftene, sier hun.

Over 13 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber innen varehandel. Eggen ser ingen samfunnsmessige behov for at alle disse har høyere, tradisjonell utdannelse.

– Du blir ikke nødvendigvis en bedre butikksjef eller kjøpmann om du har master i økonomi. Det viktigste er ofte at du har de rette egenskapene, som engasjement og ønske om å bidra og yte service. Bedriftsintern opplæring kan gi med både tekniske og økonomiske ferdigheter ved behov, sier hun.

30 prosent av dem som går på videregående, fullfører ikke i løpet av fem år, og har dermed ikke studiekompetanse, ifølge Samfunnsøkonomisk analyse.

– Det er kjempeviktig å få med seg denne gruppen som en samfunnsressurs, både fordi dette vil bidra til verdiskaping og fordi det vil koste samfunnet dyrt dersom de skal finansieres gjennom velferdstjenestene. Så dersom noen av disse får muligheter til kompetanseheving og gjøre karriere i varehandelen, uten å følge et tradisjonelt studieløp, vil det være en stor gevinst, sier Eggen.

«Kan bidra til mer verdiskaping»

I snart ti år har Reitan Convenience gjennomført talentprogrammet innen ledelse og økonomi og butikkdrift. Programmet har hatt totalt 93 uteksaminerte, og 62 av disse er blitt kjøpmenn.

– I motsetning til andre talentprogram der toppkarakterer er inngangsbilletten, appellerer programmet vårt til hardtarbeidende, dyktige og karrierebevisste ansatte som ikke nødvendigvis har de beste akademiske resultatene, sier talentspeider Margaret Aaram i Reitan Convenience.

– Målet med talentprogrammet er å utdanne dyktige kjøpmenn som skal bli klare til å overta sin egen butikk relativt raskt etter endt program, sier talentspeider Margaret Aaram i Reitan Convenience. Elise Sæther (24) fullførte i vår og har fått tilbud om egen 7-Eleven butikk på Torshov i Oslo.
– Målet med talentprogrammet er å utdanne dyktige kjøpmenn som skal bli klare til å overta sin egen butikk relativt raskt etter endt program, sier talentspeider Margaret Aaram i Reitan Convenience. Elise Sæther (24) fullførte i vår og har fått tilbud om egen 7-Eleven butikk på Torshov i Oslo. (Foto: David Brendan Torch)

Personlig egnethet og et sterkt ønske om å drive egen butikk er det viktigste de ser etter i utvelgelsen.

– Mange av dem som starter hos oss, gjør det gjerne som bijobb i ungdomstiden. De har kanskje ikke noe særlig utdannelse bak seg, og det er heller ikke sikkert at det er mange års studier som tiltrekker dem. Med programmet ønsker vi å gi dem muligheter til å bli kjøpmenn gjennom en spesialrettet utdannelse som går på vår måte å drive butikk på. Da trenger de ikke noen mastergrad å slå i bordet med, sier Aaram.

Ifølge Aaram koster utdannelsen rundt 60.000 kroner. Av dette betaler deltagerne en egenandel på 5000 kroner ved oppstart. De fleste får ikke lønn fra butikken de jobber i mens de er på samling, og disse får i stedet dekket deler av lønnen gjennom en egen kompensasjonsordning.

Lite synlig kompetanse

Fafo-forsker Torgeir Nyen sier at det fra samfunnets synsvinkel ikke er gunstig med mest mulig akademisk kompetanse i bransjer der dette ikke er nødvendig for å løse arbeidsoppgavene.

– Å over- eller feilutdanne folk til oppgavene er ikke bra, så i lys av det er det fint at man kan utvikle kompetanse innad i kjedene, sier han.

Også for den enkelte gir slike internprogrammer muligheter der de ikke trenger bestemte utdannelser som inngangsbillett.

– Det er et gode for samfunnet at det fortsatt er mulig å komme inn med liten formell kompetanse noen steder og gjøre karriere, sier Nyen.

Ulempen med en slik måte å utvikle kompetanse på er at den kan bli lite synlig for verden utenfor bedriften eller bransjen.

– Det betyr at du ikke helt får godskrevet alt du kan dersom du skal jobbe i en annen del av arbeidslivet, sier forskeren.(Vilkår)