Onsdag ble det klart at Høyskolen Kristiania og de tre private høyskolene har inngått en intensjonsavtale om mulig oppkjøp. Prisen er foreløpig ukjent.

– Dette gjør vi i tråd med vårt vedtak om å bli et privat arbeidslivsuniversitet, sier Solfrid Lind, administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania.

Lind avviser at penger er motivasjonen, og sier at intensjonsavtalen er drevet frem av et ønske om å utvikle et sterkt kunstfaglig fakultet.

– Det er klart man får flere ressurser av å slå seg sammen, men dette gjør vi først og fremst for å styrke fagmiljøer. Vi er en stiftelse, og drives ikke av profitt, sier Lind.

Tvunget til samarbeid

– Dette er ikke en situasjon vi aktivt har stilt oss i, men snarere blitt stilt i, sier rektor Stephan Barratt-Due ved Barratt Due Musikkinstitutt.

Etter endring i forskrift om drift av private universiteter, høyskoler og fagskoler står skolen uten driftstillatelse fordi lokalene skolen driver i ikke tilfredsstiller nødvendige krav. Å flytte medfører kostnader på flere hundre millioner kroner, og musikkinstitusjonen har derfor valgt å følge Kunnskapsdepartementets anbefaling om å slå seg sammen med en akkreditert part.

– Det er en politisk enighet om å slå sammen små enheter, og dermed blir vi rammet av dette. Når det er sagt, vil jeg si vi er inne på et spennende spor, sier Barratt-Due.

Han stiller seg positiv til et samarbeid med Høyskolen Kristiania.

Krevende forhandlinger

I fjor kjøpte Høyskolen Kristiania, som eies av Ernst G. Mortensens Stiftelse, privatskolen Westerdals. Det kostet stiftelsen 114,5 millioner kroner.

Det er usikkert hvilke konsekvenser et eventuelt oppkjøp vil ha for de ansatte ved de ulike lærestedene.

– Ved slike fusjoner er det ikke unaturlig at det forekommer en viss overtallighet, sier Lind.

Hun viser til erfaringen fra Westerdals der noen i administrasjonen valgte å slutte underveis i prosessen, mens samtlige fagansatte beholdt sine jobber.

– Det har alt i alt vært en prosess som har gått veldig bra, mener hun.

Studieavgiften er også svært ulik ved de fire lærestedene. På Musikkteaterhøyskolen og flere kreative retninger ved Høyskolen Kristiania kan et studieår komme på opp mot 88.000 kroner. På Norges Dansehøyskole er prisen 75.064 kroner, mens en musikkstudent på Barratt Due kun betaler 18.500 kroner.

– Overtar vi skolen, overtar vi også semesteravgiften som ligger der og det må vi forholde oss til, sier Lind og forsikrer om at studenter som er tatt opp nå uansett ikke vil bli berørt.

Hun åpner derimot for at man etter hvert må ta stilling til prisforskjellene.

– På lang sikt kan det være vi må lage en mer felles struktur, men det er det enda for tidlig å si noe om, sier Lind.

Merkevaren «Barratt Due»

Den klassiske musikkinstitusjonen Barratt Due har et kjent og respektert navn i musikkmiljøet, og institusjonen tilbyr musikkundervisning på alt fra barnehage- til masternivå. De har utdannet noen av Norges mest kjente klassiske musikere, som Tine Thing Helseth og Vilde Frang.

– Jeg er absolutt redd for at noe kan gå tapt, sier rektor Barratt-Due.

Å videreføre talentprogrammene for de under 19 år vil være svært viktig for rektoren under forhandlingene. Lind mener også det er naturlig at Barratt Due musikkinstitutt fortsetter denne driften, og utelukker ikke at det som skjer på høyskolenivå vil få beholde samme navn, slik som Westerdals har gjort.

– Etter at de ble slått sammen med oss har de hatt en veldig økning i søkere, så det har ikke hatt negative virkninger for dem. Vi har foreløpig ingen planer om å endre på Westerdals-navnet, så får man heller se på hvordan ting utvikler seg, sier hun. (Vilkår)