Forskningartikkelen med tittelen «Høytilgjengelige læringsegnede arbeidsdelende kommunikasjon – en nøytral tilgang» ble først publisert i et tidsskrift utgitt av selskapet The world academy of science, engineering and technology (Waset).
«Forskerne» bak artikkelen var i realiteten to tyske journalister fra et oppdiktet universitet, men det var det ingen som tok seg bryet med å sjekke. Etter å ha blitt presentert på en forskningskonferanse i London, ble artikkelen publisert ytterligere fem ganger, melder det danske tidsskriften Ingeniøren.
Ifølge Det internasjonale nettverket for undersøkende journalistikk (ICIJ), som avdekket Panama Papers i 2016, skal så mange som 400.000 forskere ha betalt for å få forskningen sin publisert i upålitelige vitenskapelige tidsskrifter som tilbyr falske fagfellevurderinger.
«Akademisk spam»
– Dette er absolutt en problemstilling vi kjenner til, sier prorektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.
De useriøse tidsskriftene omtales i forskningsverdenen som «rov-tidsskrift» som oppsøker forskere og forsøker å presse eller lokke dem til å bruke sin publikasjonskanal, eller invitere dem til mer eller mindre fiktive konferanser. Hagen omtaler de mange invitasjonene og tilbudene for akademisk spam.
I Norge blir forskning publisert på ulike vis. En stadig vanligere metode er at universitetet betaler for at en forsker skal bli publisert i et tidsskrift, slik at forskningen i etterkant er tilgjengelig for alle. Åpen, tilgjengelig forskning kalles «Open access»-publikasjon.
Prorektor Hagen utelukker ikke at forskere i Bergen kan ha gått i fellen.
– Det betyr ikke at de er uegnet eller uoppmerksomme. Er man en dreven forsker vil man sikkert klare å se hva som er seriøst og ikke, men noen av disse tidsskriftene er ganske godt forkledde, sier Hagen.
Prorektoren mener at forskere derfor må holde hodet kaldt selv om de kjenner på presset til å publisere.
– Det oppleves nok som «publish or perish» for mange, så vi forsøker å oppmuntre folk til å tenke kvalitet. Forskerne vil jo bli forbundet med det tidsskriftet de blir publisert i, sier hun.
Stadig flere useriøse aktører
Rune Brandshaug, biblioteksjef på NTNU, er blant dem som følger publisering av forskning tett.
– Tradisjonelt sett har publikasjon gått gjennom et forlag, og da også blitt sjekket av et redaksjonsråd bestående av professorer. Så har universitetene heller kjøpt tilbake rettighetene på forskningen i ettertid, forklarer Brandshaug.
Når man heller betaler i forkant for så å bli publisert, kan systemet bli lettere å utnytte for aktører som utelukkende skal tjene penger og ikke kvalitetssikrer publikasjonen godt nok, slik som i tilfellet med den tyske tulleforskningen. Deres artikkel bærer preg av aldri å ha vært lest igjennom, før den ble publisert eller vurdert av andre forskere.
Hverken Brandshaug eller Hagen anser imidlertid rov-tidsskriftene som et stort problem, fordi universitetene har gode verktøy for å velge pålitelige publikasjonskanaler.
– Videre er veldig mange universiteter i verden, oss inkludert, med å finansiere den felles databasen «Direct open journals» som utøver kvalitetskontroll med tidsskrifter, sier han. Brandshaug mener også at med alle de anbefalingene som finnes, burde en forsker klare å skille de seriøse fra de useriøse aktørene:
– Det skal ikke være en altfor vanskelig jungel å navigere seg i. (Vilkår)
