Torsdag forrige uke kom årets søkertall til høyere utdannelse. Seks studieretninger oppfyller ikke Stortingets kritiske grense på minst 20 prosent studenter av hvert kjønn. Universitetet i Oslo (UiO) vil kvotere inn menn på psykologistudiet, og reagerer kraftig på Kunnskapsdepartementets avslag.
En todelt jobb
I januar fikk UiO avslag på sin søknad til Kunnskapsdepartementet om å innføre en forsøksordning med kvote på 30 prosent for menn ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi. Avslaget ble da begrunnet med Stortingets vedtak om at kvoteordninger kan benyttes først når et studium har mindre enn 20 prosent av det ene kjønnet.
Forrige uke ble 51 menn, tre flere enn i fjor, tilbudt plass ved psykologistudiet. Dermed utgjør mannlige studenter 24,4 prosent av årets nye studenter. Men dersom fire menn fra høstopptaket ikke dukker opp til studiestart, faller andelen menn under 20 prosent.
– Da må UiO ta godt vare på de fire, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til Khrono, og la til at institusjonene ikke skal «lene seg tilbake og vente på kvotering, de har tvert imot et ekstra ansvar for å sikre kjønnsbalansen.»
– De som har arbeidet med dette reagerer med skuffelse og en anelse forferdelse, sier prorektor ved UiO, Gro Bjørnerud Mo, og forteller at universitetet opplever departementets svar for å være svært rigid, og mener universitetet har for lite autonomi.
Nybø svarer at å forbedre kjønnsbalansen i høyere utdannelse er en todelt jobb.
– Den store jobben handler om å få det underrepresenterte kjønnet til å velge studiet. Del to er at de må klare å konkurrere på karakter, og det er her man kan bidra med tilleggspoeng. Men i dette tilfellet er ikke konkurransen problemet, sier hun, og mener derfor UiO må rette oppmerksomheten mot rekruttering og det å beholde de som kommer inn.
Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Utdannings- og forskningskomiteen, mener tilleggspoeng er riktig tiltak i dette tilfellet.
– Det har lite for seg med ekstrapoeng for sykepleie, hvor det ikke er karaktersnittet som gjør at det er få menn, men på psykologi, der snittet er så sykt høyt, hadde det jo hatt noe for seg!
Unødvendig rigid
Nybø påpeker at psykologi foreløpig holder seg innenfor grensene, mens andre studier sliter betraktelig mer. Prorektoren mener departementet og statsråden er for strenge i sin tolkning av grensen.
– Når er det man skal begynne å telle de 20 prosentene? Allerede i søkergrunnlaget er vi svært nær å ikke få det til. Er det Stortingets intensjon å telle studenter som tilbys plass, eller som faktisk fullfører utdannelsen? sier Mo.
Solberg sier Arbeiderpartiet krever at Nybø rydder opp og gir UiO tillatelse til å kvotere inn flere menn:
– Nybø driver her med ansvarsfraskrivelse og tolker vedtaket unødvendig rigid!
Prorektor Mo sier universitetet har arbeidet knallhardt med mange og kostnadskrevende tiltak, og trekker frem reklamekampanjer rettet mot menn og egne dager for mannlige søkere som eksempler.
– Måten de tolker Stortinget på her, får dem til å fremstå som mer katolske enn paven, sier hun.
Nybø sier hun forstår at kjønnet adferd i søkemønstre er vanskelig å endre, men at UiO er nødt til å jobbe for å gjøre studiet attraktivt på en enda mer strategisk måte.
– Jeg er absolutt ingen motstander av tilleggspoeng, og de gis ved behov, men det handler i stor grad om rekruttering. I dette tilfellet er ikke konkurransen problemet, sier hun, og påpeker at tilleggspoeng uansett er en midlertidig løsning fordi andre tiltak må settes i verk for å oppnå varig endring.
Avsluttende trekker hun frem teknologi og helse, hvor verstingen er veterinærstudier med en kvinneandel på 90,1 prosent, som felt med stort behov for bedre kjønnsbalanse, og mener teknologi er et eksempel på god profilering for å appellere til flere kvinner.(Vilkår)
