Bare 20 prosent fullfører jusstudiet på normert tid, som er fem år. Det bekymrer ledelsen ved Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo som nå diskuterer tiltak for å få bukt med problemet. Et av forslagene er å begrense studentenes mulighet til å ta opp eksamen for å forbedre karakterene.
Nå reagerer studenter på forslagene, og frykter konsekvensene av nye regler.
– Veldig mange er veldig sinte og redde, sier leder Maria Fiorello Conradi for Juridisk Studentutvalg ved Universitetet i Oslo.
Saken er tidligere omtalt av Khrono og Universitas.
Fire forsøk
Nesten halvparten av alle gjentak av eksamen på Universitetet i Oslo (UiO) skjer ved det juridiske fakultetet.
På UiO har studentene maksimalt tre forsøk per eksamen. På jusstudiet er det i tillegg satt et tak på fire gjentak totalt, som da omfatter alle eksamener.
Det er forslag om en ytterligere begrensning, samt regulering av når gjentakene kan skje, som nå diskuteres av ledelsen.
Dagens ordning fører til at mange venter til slutten av studiet med å ta opp eksamener. Da ser de hvor behovet for å bruke de fire forsøkene er størst.
– Effekten av dette, er at helt ferske studenter risikerer å bli vurdert på linje med tilnærmet uteksaminerte studenter. Faglig sett er det uforsvarlig og urettferdig overfor de ferske studentene, studiedekan Erling Hjelmeng ved det juridiske fakultetet.
Reagerer
Dette er studentleder Conradi i utgangspunktet enig i.
– Vi er først og fremst opptatt av at eventuelle innstramninger ikke må ramme studenter som allerede har påbegynt og planlagt sitt studieløp, sier hun og fortsetter:
– Så mener vi at det å kutte i antall forsøk generelt bare vil føre til at karakterpresset på eksamensdagen øker enda mer, sier hun.
Conradi mener antallet gjentak må ses i sammenheng med at jusstudentene ikke har mulighet til «konte», det vil si utsette eksamen.
– Med mindre vi leverer blankt eller stryker, så telles en ny eksamen som gjentak, påpeker hun.
Peker på arbeidsgiverne
Mens kun én av fem fullfører jusstudiet på normert tid, har om lag 50 prosent av studentene oppnådd grad etter seks år. Etter syv år, har rundt 60 prosent fullført. De resterende har enten hoppet av studiet eller bruker mer enn syv år på graden.
UiO har sett nærmere på to kull som startet høsten 2011 og våren 2011. Blant dem som fullførte graden, viser undersøkelsen at 72 prosent hadde minst ett gjentak av eksamen. Hver fjerde jusstudent hadde tre eller fire gjentak.
Rektor Svein Stølen ved UiO mener arbeidsgivernes vektlegging av karakterer er et stort problem.
– Jusstudentene er under et voldsomt karakterpress. Vi har en dialog med arbeidsgiverne som ansetter studentene våre, og tar dette opp med dem jevnlig. Jeg har selv sterk tro på intervjuer ved ansettelser, sier Stølen.
Han understreker at arbeidet med gjentaksproblematikken er på et veldig tidlig tidspunkt.
– Karakterpresset bør være en bekymring også for studentene. Studentdemokratiet står sterkt. Nå vet vi hva studentene er imot, men nå må de bli med på å finne løsninger. Jeg vil oppfordre til at studentrepresentantene og fakultetet møtes og snakker om dette, fremfor å ta det gjennom oppslag i mediene, sier han.
Flere tiltak
Gjentaksproblematikken ble først tatt opp i programrådet for master i rettsvitenskap 15. mars.
I slutten av april uttrykte rektorene ved Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo sin bekymring i et felles brev til fakultetene. I et svarbrev fra studiedekanene i begynnelsen av mai, ble det ramset opp flere mulige tiltak for å få ned hyppigheten av gjentagelse av eksamener:
- et større mangfold av prøvingsformer (kombinasjoner av semesteroppgave/mappeevaluering og skoleeksamen)
- endring fra karakterer til bestått/ikke bestått
- ytterligere begrensninger på antallet gjentak for den enkelte student, i tillegg til regulering av når gjentak kan skje – i form av såkalt emnesperre
Studiedekan Hjelmeng understreker at tiltakene fremdeles bare er oppe til diskusjon.
– Det er naturlig at studentene reagerer på at det vurderes å kutte i noe som for dem er et viktig sikkerhetsnett, sier han.
Det er ikke satt noen tidsramme for når det kan bli aktuelt å endre på dagens ordning. Det er også åpent om eventuelle endringer vil ramme studenter som allerede er i gang med studieløpet eller ikke, opplyser Hjelmeng.
– Alternative ordninger
Ordningene er litt forskjellige på de ulike universitetene.
På UiO har studentene de fire første årene én eksamen per semester, før de skriver masteroppgave. Utover dette har studentene kun en semesteroppgave og en kortere eksamen i andre studieår, samt en hjemmeeksamen i rettshistorie i tredje studieår.
– Nå ser vi på alternativer ordninger, for eksempel å knytte karakteren til mer obligatoriske innleveringer gjennom semesteret, sier Hjelmeng.
Conradi sier studentene ønsker alternative eksamensformer velkommen.
– Spørsmålet er bare om det er realistisk med tanke på at det vil bli dyrere, sier Conradi og understreker:
– Studentene savner også at beslutninger som dette er grundigere utredet, og at studentene får en større adgang til å uttale seg.
«Et symptom»
Studiedekan Hjelmeng er enig med rektor Stølen.
– Dette med gjentak er mer et symptom på et underliggende problem, som knytter seg til karakterpresset blant jusstudentene. Etter vår mening skaper arbeidsgiversiden urealistiske forventninger til hva som kreves for å få jobb i de større advokatfirmaene, sier han.
– Hvilke kostnader knytter seg til gjentakene?
– For oss er det først og fremst snakk om eksamenskostnader, i tillegg til at fakultetet ikke får studiepoengsinntekter. Samtidig er det snakk om et større samfunnsøkonomisk tap, ved at studentene blir forsinket ut i en produktiv yrkeskarriere, svarer han.(Vilkår)
