Frem mot år 2030 blir det mangel på sykepleiere, lærere og en del videregående yrkesutdannelser.

Samtidig ser ikke underskuddet på ingeniører ut til bli like stort som man trodde, og for økonomene blir det sannsynligvis en hardere kamp om jobbene enn i dag.

Det viser Statistisk sentralbyrås (SSB) fremskrivninger, som forskningsdirektør Torbjørn Hægeland hadde med seg til et seminar om fremtidens arbeidsliv i regi av Virke og Finans Norge fredag.

Utredningene er imidlertid basert på økonomiske prognoser og unges utdannelsesvalg i dag. Det gjør det vanskelig å spå.

- Hvis du i 1984 ble gitt noen skråsikre råd om hvordan ting kom til å bli i 2014, så er det slett ikke sikkert at de var spot on, for å si det sånn. Vi vet at fremtidens arbeidsliv kanskje blir annerledes enn i dag, og at det vil dukke opp nye karrieremuligheter, sier Hægeland.

Interesse veier tyngst

Forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i SSB.
Forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i SSB. (Foto: Fartein Rudjord)
Det er heller ikke sikkert at markedet ordner opp slik at det blir en optimal balanse i tilbud og etterspørsel etter ulike typer utdannelser, mener Hægeland.

- Utregningene sier ikke nødvendigvis noe om hva bedriftene gjør når de opplever ulike typer manglende arbeidskraft. Heller ikke noe om hvordan unges utdanningsvalg påvirkes av at det er for mange eller for få av enkelte typer utdannelser.

Unges utdannelsesvalg var derfor også et tema under Virke-seminaret, der det ble presentert en ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse. Her svarte 500 unge i alderen 18 til 24 år blant annet på spørsmål om hvorfor de valgte den utdannelsen de gjorde:

  • Interesse for faget: 78 %
  • Tror det blir lett å få jobb senere: 49 %
  • Jeg har gode evner/karakterer i faget: 30 %
  • Tror det vil gi god lønn senere: 23 %
  • Skolen har godt rykte: 16 %
  • Har bestemt meg for yrke senere og må velge utdannelsen: 13 %
  • Anbefaling fra familie: 8 %
  • Gir status: 6 %
  • Det er lett å komme inn: 4 %

Mener «yrke» er gammeldags

Mens menn i større grad enn kvinner svarer at det er viktig med rykte og status, har flere kvinner valgt utdannelse fordi de allerede har bestemt seg for yrke.

Leder Gisle Hellsten ved Karrieresenteret på Universitetet i Oslo advarer mot å henge seg for mye opp i yrker.

- Ordet yrke synes jeg er gammeldags. På høyere utdannelsesnivå snakker vi i så fall om profesjon. At du for eksempel tar profesjonsstudiet i jus for å kunne få yrket advokat. De fleste andre stillinger er det mange veier inn til. Både utdannelse, karakterer og ikke minst hva du gjør ved siden av studiet spiller inn, sier han.

Hellsten sier han grovt sett møter to kategorier som karriereveileder.

- Har du et veldig klart mål om hva du skal bli når du blir stor – kjør på, finn ut hva som skal til for å klare det. Men den andre gruppen er etter mitt skjønn mye større. Det er de som ikke vet helt hva de skal bruke utdannelsen til. Det er helt ok, for heldigvis er det slik at veien blir til mens man går, sier han.

- Gjennom studiet får du et faglig dypdykk og blir mer kjent med koblingene til arbeidslivet. Dessuten viser kandidatundersøkelser og arbeidsledighetsstatistikk at det går bra, at man ikke utdanner seg til arbeidsledighet.

- Utdannelse forklarer ikke alt

- Hvordan ta et valg som virker smart også 20 år frem i tid?

- Kjenn til fremskrivningene, uten nødvendigvis å la deg styre av dem. Helse, ikt og ingeniørfag har vært mye fremme, det gir en god indikasjon på arbeidsmarkedet fremover. Men hvis du overhodet ikke er interessert i de retningene synes jeg du skal studere noe som passer bedre for deg, sier Hellsten.

Hægeland i SSB mener at «ikke alt» dreier seg om hva slags formell utdannelse du har, men at også andre personlig egenskaper er viktige. Som omstillingsevne, for eksempel.

- Kompetanse er ikke bare den formelle utdannelsen du har. Utdannelse forklarer en del av inntektsforskjeller og forskjeller innen yrkeskarrierer mellom folk, men det forklarer langt fra alt, sier Hægeland.

Les også:

Rørleggeren som ble toppsjef i USA

6 tips for ditt neste karrieretrekk

11 grep som gjør CV-en din til gull

Avslutt jobbintervjuet slik - og få jobben  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.