–Det var som å bli spyttet i ansiktet, sier Ida Maltun når hun beskriver følelsen hun fikk da hun fant ut at kun 63 kroner av studielånet hennes for 2016 ble omgjort til stipend.
I utgangspunktet kan norske studenter få 40 prosent av studielånet omgjort til stipend om man blant annet holder seg under inntektsgrensen. Det klarte ikke Maltun, som synes det er dumt at man skal straffes for å jobbe hardt når det ikke går utover studiene.
Nesten syv av ti norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden, ifølge en undersøkelse utført av Eurostudent. Samtidig bør man som student følge nøye med på lønnsslippen. Overstiger du en inntekt på 177.257 i 2018, eller 182.575 i 2019, kutter Lånekassen i det du får omgjort til stipend.
Over 100.000 i gjeld på ett år
Ida Maltun startet studiene i medier og kommunikasjon på Oslomet – tidligere Høyskolen i Oslo og Akershus – i 2014. Etter å ha flyttet hjemmefra og studert i et par måneder fikk hun jobb hos elektrokjeden Power. For henne var det uproblematisk å kombinere studier og deltidsjobb.
– For det første tok jeg en jobb fordi jeg selvsagt trengte pengene – jeg hadde et boliglån som ikke betalte seg selv. Også er det veldig ålreit å ha noe ved siden av studiene, jeg ønsket verdifull arbeidserfaring.
Stillingsprosenten som begynte på 30 prosent økte gradvis frem til hun i fjor jobbet heltid. Det skulle hun imidlertid komme til å angre på. I 2016 satt Maltun med rundt 260.000 kroner i årslønn. Inntektsgrensen, som i 2016 var på 168.059 kroner, var dermed passert.
– Jeg var selvfølgelig klar over at det var en inntektsgrense, men ikke at den var så lav, sier Maltun, som satt igjen med drøye 100.000 kroner i gjeld bare for 2016 – hvorav kun 63 kroner ble omgjort til stipend.
Hanne Bjertnes, seniorkommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, forklarer at stipendet reduseres med fem prosent per måned med inntekt over grensen. Det vil si at differansen mellom inntektsgrensen og faktisk inntekt multipliseres med fem prosent og antall måneder du har fått støtte. Denne summen trekkes så fra stipendet. Studenten må selv følge nøye med på hvor høy inntekten blir i løpet av studieåret.
«Ingen løsning»
Norsk studentorganisasjon (NSO) ser uansett ingen grunn til å endre dagens inntektsgrense. Leder Håkon Rangaard Mikalsen sier at selv om noen studenter fint kan balansere studier og høy arbeidsbelastning på flere områder, kan ikke systemet ta utgangspunkt i de som uansett klarer seg fint.
– Det er ingen løsning å la studentene jobbe enda mer. Vi er opptatt av løsninger som er gode for alle studenter i Norge. Arbeidserfaring kan absolutt være positivt, men de aller fleste studenter har lavt betalte deltidsjobber som ikke nødvendigvis komplimenterer studiet, sier Mikalsen.
De fleste av Maltuns venner bor hjemme, og har derfor ikke samme behov for å jobbe mye. Likevel er det flere av dem som avslår vakter for å unngå å passere inntektsgrensen, forteller hun.
NSO holder fast ved at løsningen på studenters økonomiske situasjon er å øke støtten ytterligere, og mener dette haster.
– Studiestøtten må heves til samme nivå som på 90-tallet, nemlig 1,5 G (grunnbeløpet i folketrygden), som i dag tilsvarer 145.000 kroner, mener Mikalsen.
Statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet sa i sommer til DN at regjeringen prioriterer utdannelsesstøtten i større grad enn den foregående.
– Regjeringen har økt utdannelsesstøtten hele perioden, og øker støttenivået utover prisveksten. Dermed bedrer vi studentenes kjøpekraft, sa hun da.
Maltun er enig i at mer støtte er en løsning, men mener at slik situasjonen er nå burde inntektsgrensen økes.
– Jeg skjønner at de har en grense om det er for at jobb ikke skal gå ut over studiene. Men det er feil at de som klarer å kombinere jobb og studier ikke belønnes, men straffes. Jeg gjorde det godt, jeg hadde godt over gjennomsnittet karaktersnitt, sier Maltun, som fullførte bachelorgraden på normert tid og gikk videre på et årsstudium i medievitenskap i fjor.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.