Artikkelen er oppdatert 28.5.2019
1. Så mye stipend og lån får du
121.220 er er det magiske tallet for basisstøtte i undervisningsåret 2019/2020. Studerer du i Norge og følger vanlig studieprogresjon, blir 40 prosent av dette omgjort til stipend når du har fullført en grad ved universitet eller høyskole.
2. Pass på så du ikke tjener for mye
Å følge nøye med på lønnsslippen kan være en god idé, for overstiger du inntektsgrensen blir det kutt i stipendet.
Har du hatt en inntekt over 182.575 kroner i 2019 kutter Lånekassen i det du får omgjort til stipend.
3. Når er du egentlig borteboer?
Å være borteboer er helt avgjørende for å få omgjort deler av lånet sitt til stipend. Lånekassens definisjon av borteboer er imidlertid ikke helt intuitiv.
Du er for eksempel borteboer selv om du har kjøpt og flyttet inn i egen leilighet. Betaler du leie for en leilighet som eies av mamma eller pappa, er du borteboer så lenge de ikke bor der sammen med deg.
Du er derimot ikke borteboer om du betaler leie til foreldrene dine for en leilighet som ligger i samme hus, eller tilknyttet huset deres. Så bor du i et anneks eller en kjellerleilighet hos familien, er du fortsatt hjemmeboer.
Studenter plikter ikke melde endring til folkeregisteret, så du trenger ikke ha folkeregistrert adresse på ditt studiested for å regnes som borteboer – så lenge du eventuelt kan dokumentere gjennom leiekontrakt at du bor et annet sted enn hjemme hos foreldrene dine. Her er det viktig å ikke jukse – husk at du kan bli trukket ut i Lånekassens bokontroll.
4. Og hva skjer hvis du plutselig må flytte hjem?
Hvis bosituasjonen din endres i løpet av skoleåret, kan dette ha konsekvenser for hva du får i støtte og lån med mindre du har barn som bor med deg. Da har du ikke annet valg enn å melde ifra til Lånekassen, som kan kutte i stipend for den perioden du har bodd hjemme.
5. Du har strøket …
Stipendet er egentlig et omgjøringslån: Du må bestå eksamen for å få deler omgjort til stipend. Stryker du på en eksamen risikerer du å få kutt i stipendet for de studiepoengene faget tilsvarer, om du ikke tar den opp igjen før det har gått fire år.
Klarer du å hente deg inn igjen, er derimot ingen skade skjedd. For lånekassen er det viktige hva du tar totalt, og ikke at du tar 30 poeng hvert semester.
PS: Å ta opp igjen en eksamen teller ikke som ti nye studiepoeng, så har du strøket i ti poeng på høsten, må du ta 40 poeng ved en senere anledning for ikke å bli forsinket i studieløpet.
6. … eller skal melde deg av en eksamen
Følger akkurat samme mekanisme som ved stryk: Dersom du har søkt full støtte for til sammen 60 studiepoeng, men må melde deg av eksamener, så går det fint så lenge du tar igjen de tapte studiepoengene.
Men pass på: Blir du forsinket med mer enn 60 poeng, altså mer enn ett studieår, får du ikke støtte fra Lånekassen før du har klart å hente deg inn igjen, og det må du gjøre uten støtte. Gjelder derimot forsinkelsen sykdom, fødsel eller nedsatt funksjonsevne kan du likevel ha rett til støtte for å ta igjen.
7. Studielånet kan komme i veien for boliglån
Husk at studielånet ditt skal trekkes fra når du søker om boliglån. En endring i boligforskriften kan derfor skape problemer for studentene: Fra og med første januar i år er lånetaket satt til fem ganger brutto årsinntekt.
Studielånet skal trekkes fra her, som kan svekke låneevnen til unge med høyt studielån. Har du for eksempel en årsinntekt på 400.000 kroner og et studielån på 500.000 kroner, får du ikke mer enn 1,5 millioner kroner i lån.
8. Du er blitt gravid …
Har du studert i fire måneder når du får barn, kan du kvalifisere til foreldrestipend.
Du får ikke en større sum enn dine barnløse medstudenter, men til gjengjeld blir hver krone omgjort til stipend.
Permisjonstiden som støttes er tre uker før fødsel, og 46 uker i ettertid. Når den du har barn med tar ut permisjon fryses foreldrestipendet, og starter opp igjen når du er tilbake i permisjon selv.
Om du får full støtte avhenger av om du har vært heltidsstudent, inntekten til den du bor med, og om den andre forelderen mottar støtte fra Nav.
9. … eller har barn fra før av
Har du et barn som er 16 år eller yngre kan du få forsørgerstipend på 1717 kroner per måned. Har du flere enn to barn er summen noe lavere for hvert barn. PS: Forsørgerstipendet er ikke fast, men behovsprøvd.
10. Og hva skjer når du er ferdig med å studere?
Renter: Det første som skjer er at rentene begynner å løpe. Man kan velge mellom å ha flytende rente, eller søke om å ha fast rente. Har du vært arbeidsledig, syk, hatt lav inntekt, tatt førstegangstjeneste, sittet i fengsel, født eller i noen andre tilfeller kan du få rentefritak. Da søker du i etterkant om å få rentene dine slettet.
Betalingsplan: Rundt fem måneder etter at du har sluttet å studere har Lånekassen opprettet en betalingsplan til deg på Dine sider hos Lånekassen.
Omgjøring til stipend: Skjer alltid i november. Etter at du er ferdig med å studere krymper dermed lånet ditt litt i påfølgende november.
Din første regning: Kommer seks måneder etter studieslutt, og skal betales 5., 15., eller 25. hver måned i årene som kommer.
På Lånekassens hjemmesider kan du selv regne ut hvor lang tid det tar før du har nedbetalt lånet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
