I fjor kom Norges Handelshøyskole (NHH) og BI på henholdsvis 70. og 88. plass av 100 skoler. I år er de to skolene ikke engang med på Financial Times' prestisjetunge liste over de beste siviløkonomutdannelsene i Europa.
NHH har falt ut av den såkalte «Masters in Management»-rangeringen grunnet lav svarprosent fra skolens tidligere studenter, forteller rektor Øystein Thøgersen. Dette til tross for at Financial Times aksepterte en noe lavere svarprosent i år. Rangeringen er i stor grad basert på spørreskjemaer til sendes ut til tidligere studenter ved skolen, som blant annet rapporterer hvor mye de tjener etter endt utdannelse.
Thøgersen sier det er synd at NHH faller ut av rangeringen, men trøster seg med at utfallet ikke er på grunn av skolens faglige kvalitet.
– Vi tror den lave svarprosenten kommer av at spørreskjemaene ble sendt ut helt i starten av pandemien, som var en kaotisk periode. Likevel kunne oppfølgingen vært bedre, og innerst inne synes jeg det er litt dumt at vi ikke fikk nok svar, sier han.
Financial Times har kåret Europas beste siviløkonomutdannelser siden 2005, og 2020 er det første året NHH ikke er representert. Thøgersen håper dette blir unntaksåret.
– Vi mener at skolen har tatt steg opp rent kvalitetsmessig, så vi har tro på at vi kan bevege oss opp mot 60. plass neste år. Denne rankingen er som Champions League for businesskoler, og har mye å si for å tiltrekke seg gode internasjonale studenter, sier han.
BI trakk seg
Handelshøyskolen BI har også vært et fast innslag på «Masters in Management»-rankingen i mange år, men i april valgte privatskolen å trekke seg fra årets kåring. Prorektor ved BI, Bendik Samuelsen, begrunner valget med koronaviruset og konsekvensene det har hatt for utdannende kandidater og det internasjonale arbeidsmarkedet.
– Flere internasjonale akkrediteringsorganer oppfordret Financial Times til å stoppe årets rangeringer. Det er en kåring i en sektor som har befunnet seg i en unntakstilstand, og fremdeles er der. Vår alumni var veldig tydelige på at de ikke ønsket å være respondenter i år, da vurderingen foregikk i en tid med stor usikkerhet rundt jobb- og livssituasjon, sier Samuelsen.
Samuelsen er klar på at fraværet fra listen ikke kommer uten en pris.
– Kåringene har betydning for rekruttering av studenter og ansatte. I tillegg er kåringen viktig for studentenes opplevde verdi av vitnemålet sitt, sier han.
Tror ledelsen tar det tyngst
Victoria Opsal og Ida Rokkones går førsteåret i organisasjonspsykologi og ledelse ved BI, og sier de ikke selv brukte disse rangeringene før de søkte på studiet.
– Vi er av den oppfatning at skolen har en grei status. At skolen faller ut av en slik ranking vil kanskje få konsekvenser for noen, men når det er av koronarelaterte grunner tror jeg ikke det har noe å si. Det blir i så fall de i administrasjon og ledelse som tar det tyngst, sier Opsal.
I likhet med skoleledelsen ved både BI og NHH tror de at slike rankinger har mest å si for rekruttering av internasjonale studenter.
– Før vi startet her ville jeg jo se hvor god skolen er, om den har gode forelesere og et godt omdømme. BI er likevel så kjent i Norge at de fleste har en anelse, så en slik ranking har kanskje mer å si for internasjonale studenter, sier Rokkones.
Vegard Hellevik går tredjeåret på Retail Management ved BI. Han er av den oppfatning at det er to grupper som er ekstra opptatte av slike rankinger – administrasjonen og de som går internasjonale linjer.
– Ledelsen bruker de mulighetene de har til å vise hvilke rankinger skolen er representert på. Når de gjør det bra bruker de rankingene til selvskryt, eller merkevarebygging som vi kaller det. For folk som studerer International Management har denne rankingen også mye å si, sier han.
BI leder «kretsmesterskap»
Selv om de er ute av siviløkonom-rangeringen, skal NHH og BI delta i Financial Times' kåring av de beste europeiske businesskolene, som er en samlerangering av alle programrangeringene Financial Times gjør. Denne listen publiseres i desember hvert år, og i fjor kom BI på 36. plass, mens NHH kom på 39.
NHH-rektor Thøgersen er mer opptatt av den internasjonale konkurransen enn knivingen med BI.
– Det er gøy med et lite kretsmesterskap, men vi lever i 2020, så nå er fokuset heller rettet mot det internasjonale. Vi har et langsiktig mål om å være på topp i Norden, og å være med i toppen av den internasjonale ligaen, sier Thøgersen.
Det er en målsetning han deler med Samuelsen og BI.
– 2020 blir et unntaksår hvor vi selvsagt er klare over at manglende deltagelse på ulike programrangeringer vil påvirke resultatet på FTs skolerangering betydelig. BI har vært den høyeste rangerte norske handelshøyskolen de siste fem årene og vår ambisjon er selvsagt å klatre videre på listen og konkurrere med de beste i Norden og resten av Europa, sier Samuelsen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier det er viktig at norske skoler hevder seg internasjonalt. Asheim tror ikke at årets fravær fra «Masters in Management»-kåringen vil få langsiktige konsekvenser.
– Det er viktig at norske universiteter hevder seg internasjonalt. Koronapandemien kan nok ha bidratt til at færre har prioritert å svare. Samtidig er det viktig å understreke at manglende plassering på rangeringen ett år ikke gir grunnlag for å si at kvaliteten på de norske utdannelsene har gått ned, eller at det vil ha noen langsiktige konsekvenser, skriver Asheim i en epost til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.