Hver femte økonomieksamen som ble vurdert ved Høgskolen i Telemark (HiT) ifjor fikk strykkarakter. Verst er det i innføringsfagene på bachelorstudiet. I faget mikro- og markedsøkonomi fikk 58 prosent av besvarelsene karakteren F.

I andre store fag som makroøkonomi og bedriftsøkonomi strøk rundt 40 prosent av studentene. Økonomistudentene i Telemark har høyest strykprosent og lavest gjennomsnittskarakter av alle økonomiutdannelsene i landet.

– Jeg ser ikke på det som urettferdig at vi ligger i den enden av skalaen. Det kan jo hende de er strengere i Telemark enn andre steder, sier Eva Elverud Skålnes (22), økonomistudent på andreåret og studentrådsleder i Bø.

Leder for Studentorganisasjonen i Telemark, Camilla Berg Rindahl, synes heller ikke den høye andelen stryk er noe å skamme seg over.

– Det viser forhåpentlig at det er en rettferdig vurdering hos oss. Da er det ikke negativt at folk stryker, men heller et kvalitetstegn, sier hun.

Se interaktiv grafikk over karakterene på alle institusjonene som tilbyr økonomifag nederst i saken.

Sliter med svake studenter

I den andre enden av skalaen ligger Norges Handelshøyskole (NHH), der nesten ingen studenter stryker. Mens opptakskravene for å komme inn på NHH er høye, slipper alle inn på bachelorstudiet i økonomi ved Høgskolen i Telemark.

Instituttleder Aase Haukaas Gjerde ved HiT sier at halvparten av dem som begynner på økonomistudiet har P-matte, det enkleste mattefaget, fra videregående.

– Mange har svak mattebakgrunn, og det forplanter seg spesielt i matte, mikro- og bedriftsøkonomifagene hos oss. Så kan man lure på hvorfor i all verdens land og rike disse studentene vil studere økonomi, sier Gjerde.

Hun mener det er et sunnhetstegn at når de tar inn svake studenter, forplanter deg seg i karakterstatistikken.

– Vi kan ikke tenke at studentene «ikke er bedre» og senke de faglige kravene. Hadde vi hatt kjempegode karakterer hadde det vært noe galt. Hadde vi hatt B i snitt hadde vi ikke gjort jobben vår, sier hun.

Les også: Slik gikk det med NHH-studentene

Reduserer studieplasser

Gjerde sier de prøver å gjøre det beste ut av studentmassen de har.

– I mikroøkonomi og bedriftsøkonomi, som har høy strykprosent, setter vi inn dobbelt så mye ressurser som i andre emner. Vi har ekstraundervisning, studentassistenter, videosnutter og seminarer. Vi er også i gang med å endre på rekkefølgen på emnene for å sikre at flere kommer gjennom studiet, sier hun.

Gjerde sier de ønsker å kutte i de 180 studieplassen til økonomistudenter ved HiT.

– Vi har ikke lov til å si nei til søkere hvis vi har ledige studieplasser. Da må vi heller tilby færre studieplasser for å sile ut de svakeste, sier hun.

NHH strammer inn på master

Bare 2,6 prosent av eksamensoppgavene på bachelornivå på NHH fikk strykkarakter. Tar man med masterstudentens resultater er strykprosenten enda lavere.

– Det er farlig å se på strykprosent alene, man må legge til grunn et sett av indikatorer. Opptakskravene våre er høye, det er ambisiøse og allerede beviselig sterke studenter som kommer inn. Både interne og eksterne undersøkelser viser også at de bruker mye tid på studiene. Vi bruker dessuten eksterne sensorer på det aller meste, skoleeksamener blir alltid rettet av en ekstern og en intern sensor, sier dekan Kenneth Fjell.

Skolen varslet tidligere i år at de vil stramme inn på bruken av toppkarakter på masteroppgaven, der halvparten av siviløkonomene fra NHH frem til nå har fått A. Men NHH har ingen planer om å stramme inn på karakterpraksisen generelt.

– Vi ser det ikke som unaturlig at NHH antagelig vil ligge litt over snittet uansett, gitt de høye opptakskravene, sier Fjell.

Les også: Betaler en halv mill. i året for å gå på Harvard

Skjerper kravene

Karaktersettingspraksisen er så ulik både mellom, og innad på, institusjonene at en karakterstatistikk ikke kan brukes til å si noe som helst om kvaliteten på studiet. Det kom frem i en rapport fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU i 2013.

Nå har Universitets- og høgskolerådet sendt flere forslag ut på høring for å sikre at karakterskalaen praktiseres likt - ihvertfall innen samme fagområde. Alle sensorer i landet skal kalles inn til årlige samlinger for å bli mer samstemte og det skal kreves hyppigere bruk av eksterne sensorer.

– Vi ser behovet for en større grad av kvalitetssikring, at en ekstern sensor er med å sette en standard og vurderer ihvertfall deler av besvarelsene, sier Oddrun Samdal, viserektor for utdannelse ved UiB og leder av arbeidsgruppen som kom med anbefalingene som nå er på høring.

Les også:

Nå får «bare» 30 prosent toppkarakter

Professor: Dropp karakteren i orden og oppførsel

Guttene er tapere - her også

Dette er de mest populære studiene

Så mye tid bruker de på studier i uken  

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.