Regjeringen har satt i gang et omfattende arbeid for å revurdere reguleringen av private barnehager.

– Utviklingen i barnehagesektoren har gitt noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Som et ledd i dette arbeidet mottar han i dag en rapport fra Telemarksforskning som viser at de private barnehagene i 2017 fikk nær én milliard kroner mer utbetalt i tilskudd til pensjonsutgifter enn det de hadde behov for. Rundt 94 prosent av de undersøkte barnehagene fikk høyere tilskudd enn deres faktiske pensjonsutgifter.

«Det er derfor rom for å redusere tilskuddet til pensjonsutgifter i private barnehager, uten at dette går utover pensjonsordningene til de ansatte», skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Etter dagens system mottar de private barnehagene et påslag i driftstilskuddet tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager. Men av ulike grunner har de faktiske lønnskostnadene i private barnehager vært lavere enn i de kommunale.

Jobber med nye regler

Kunnskapsministeren mener det er behov for et nytt regelverk.

– Private barnehager er viktig for å sikre mangfold og et godt barnehagetilbud til barna, og har vært avgjørende for å skape full barnehagedekning. Men vi ser at det er behov for et nytt og tilpasset regelverk, for å sikre at offentlig tilskudd til barnehager kommer barna til gode, sier Jan Tore Sanner.

– Det er behov for et nytt og tilpasset regelverk kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H)
– Det er behov for et nytt og tilpasset regelverk kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) (Foto: Aleksander Nordahl)

– Det er behov for å se på både regelverket for finansiering, regler for bruk av offentlige tilskudd og tilsynet med barnehagene, legger han til.

Private Barnehagers Landsforening (PBL) har sette den ferske rapporten og mener den tegner et «misvisende og ufullstendig bilde».

– Vi har nesten 2.000 medlemsbarnehager med om lag 30.000 ansatte. I disse barnehagene er de reelle gjennomsnittlige pensjonskostnadene om lag ti prosent av lønnskostnadene. Men pensjonskostnadene varierer naturlig mye fra barnehage til barnehage, og vi har også medlemsbarnehager med pensjonskostnader på mellom 20 og 30 prosent. Flere av disse får i dag heller ikke dekket sine reelle pensjonskostnader, selv etter søknad, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.

Krever flere ansatte

Lindboe påpeker at det ikke er et mål for PBL at pensjonskostnadene skal være så høye som mulig.

– For PBL er det viktig at våre medlemmer har gode ordninger for de ansatte, som fullt ut er konkurransedyktig med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. Men det er selvsagt også et mål å holde kostnadene på et fornuftig nivå. At kommunene bruker mye mer penger til pensjon, på en ordning som ikke er bedre for de ansatte, det bør kommunene selv svare for, sier Lindboe.

Hun mener at regjeringen bør undersøke grunnleggende problemene med dagens finansieringssystem som fører til stor variasjon i tilskuddet fra kommune til kommune.

Regjeringen har allerede tatt grep som kan bidra til å redusere overkompensasjonen for pensjonskostnader i tilskuddet til private barnehager.

Administrerende direktør Anne Lindboe i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener den nye rapporten tegner et «misvisende og ufullstendig bilde»
Administrerende direktør Anne Lindboe i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener den nye rapporten tegner et «misvisende og ufullstendig bilde» (Foto: Gorm K. Gaare)

Fra og med høsten 2018 ble det innført en bemanningsnorm i barnehagen, som sier at det minimum skal være én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år.

«For å oppfylle den nye bemanningsnormen må en del barnehager ansette flere, og dermed vil mer av tilskuddet gå til faktiske pensjonsutgifter.», skriver Kunnskapsdepartementet.

Basert på 2017-tall vil overkompensasjonen likevel utgjøre om lag 680 millioner kroner, ifølge rapporten fra Telemarksforskning.

Dyrt å være liten

Analysen fra Telemarksforskning viser også at det er dyrere å drive små barnehager.

«Det er derfor grunn til å vurdere om satsene for tilskudd bør være tilpasset barnehagens størrelse.», skriver Kunnskapsdepartementet.

Basert på tall fra 2017, konkluderer Telemarksforskning med at det kan være hensiktsmessig å ha et høyere tilskudd til de første 25 heltidsplassene i alle barnehager, for deretter å redusere satsene for tilskudd.

– Mange små barnehager gir tilbakemelding om at det er vanskelig å drive forsvarlig når de likebehandles med store barnehagekjeder. Vi vil derfor se på om tilskudd i større grad kan fordeles på en måte som ivaretar de små barnehagene bedre. Det er viktig for mangfoldet, sier Sanner(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.